Redigerer Russland (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:Petroleum regions - Russia map-fr.svg|miniatyr|300px|[[Petroleum]] er den viktigste russiske naturressursen. Kartet viser de viktigste regionene for produksjon av [[råolje]] (grønt) og [[naturgass]] (rødt).]]
[[Sovjetunionen]] hadde en [[planøkonomi]] hvor flertallet av økonomisk aktivitet var statskontrollert, og etter unionens fall i 1991 har Russland slitt med overgangen fra en kommandobasert [[planøkonomi]] til en moderne [[markedsøkonomi]]. Den såkalte [[sjokkterapi]]en under [[Boris Jeltsin]]s første år ved makten kastet landet i et økonomisk kaos, med [[hyperinflasjon]], [[arbeidsledighet|massearbeidsløshet]] og en økende [[korrupsjon]] og [[organisert kriminalitet]]. [[Asiakrisen]] i 1997 fikk også store følger for Russland, og fallet i internasjonale råvarepriser førte til økonomisk krise i landet i 1998. Dette gjorde blant annet at Russland måtte gi opp å betjene den store [[utenlandsgjeld]]en. En annen effekt var at industriproduksjonen, og dermed utslippene av klimagasser, falt sterkt.

Etter 1998 opplevde Russland en stabil vekst. [[Inflasjon]]en nådde et håndterbart nivå, samtidig som gode råvarepriser på verdensmarkedet kom den russiske økonomien til gode. Etter den økonomiske oppgangen erklærte [[Verdensbanken]] at Russland hadde fått en «enestående makroøkonomisk stabilitet».<ref name="verdensbanken" /> Likevel rammet [[Finanskrisen fra 2008]] landet hardt, da utenlandsk kapital har forlatt landet og oljeprisen har blitt mer enn halvert.<ref name="carnegieendowment" />

[[Russlands sentralbank]] ble opprettet i 1991 etter at den sovjetiske sentralbanken ble oppløst, og ledes av sentralbanksjef [[Elvira Nabiullina]]. Russlands valuta er [[Russisk rubel|rubel]] ([[valutakode]]: RUB). Høsten 2014 har én rubel vært verdt ca. 15-17 norske øre, men var nede i 10-11 øre i midten av desember.<ref>[http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/RUB/ Norges Bank - ''Valutakurs for russiske rubler (RUB)''] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/RUB/ |date=20141223110106 }}, besøkt 23. desember 2014.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15211.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12217.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09246.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd rubler
|  26.880
| 
|  38,807
| 
| 62.176
| 
| '' 74.045 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/RU?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 989,9
| 
|  1,222,6
| 
|  2.016,1
| 
| '' 1.337,0   ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/RU?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 6.920,2
| 
| 8.562,8
|
| 14.078,8
|
|  ''  11.000,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/RU?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 8,2
| 
| -7,8
| 
| 3,4
|
| ''  -3,4 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 9,7
|
| 11,7
|
| 5,1
| 
| '' 15,6  ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
|  ''18,0''
|  
| ''35,0''
|
|  
|
| ''   ''
|
|  IMF
|-
| Investering  <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/1W-RU?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  209,6
| 21,2
| 231,4
| 18,9
| 493,6
| 24,5
|
| '' 19,5''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/RU?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  7,1
|  
|  8,3
|
|  5,5
|
|  '' 6,5 ''
|  
|  IMF, verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/RU?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 333,2
| 33,7
| 342,9
|  27,9
| 589,8
| 29,6
| ''  ''
|  ''  ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/RU?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.GNFS.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 209,5
|  21,0
| 247,3
| 20,5
|  444,7
|  22,3
|  ''  ''
|  ''  ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/RU?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 126,0
|  12,7
| 91,0
|  7,4
| 148,0
|  7,3
| '' 108,2 ''
| '' 8,0 ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/RU?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  92,3
|  9,3
| 50,4
| 4,1
| 71,3
|  3,5
|  '' 60,8 ''
|  '' 4,5 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 9,1
| 
| -5,7
|  
|  1,0
| ''  ''
| '' -3,8 '' 
|  IMF
|}

=== Industri, naturressurser og energi ===
[[Fil:Moscow TETs-21 cooling towers.jpg|miniatyr|Gasskraftverket [[TETs-21]] i [[Moskva]]. Energisektoren, spesielt [[petroleum]], er svært viktig for russisk økonomi.]]

Industrien omfatter produksjon av [[stål]], [[tekstil]]er, [[Maskin|landbruksmaskiner]] og [[næringsmiddelindustri]]. De fleste industrivarene lages i og omkring byene, hvor de desidert tyngste industriområdene er [[Moskva]]-regionen, [[Uralfjellene]] og enkelte industrisentra i det vestlige [[Sibir]]. De største oljeselskapene er [[Gazprom]] (inklusive [[Rosneft]]), [[Lukoil]], og [[TNK-BP]] som er resultatet av en fusjon av BP Russland og oljevirksomheten til [[Alfagruppen]]. Mye av industrien har vært gjennom tøff omstilling og slitt økonomisk, eksempelvis våpen- og bilindustrien. Av de avanserte industrigrenene fra Sovjet-perioden har [[romfart]] hevdet seg med viktige inntekter fra oppskyting av [[Kunstig satellitt|satellitter]], som russiske selskaper foretar fra [[Bajkonur]]-basen i nabolandet [[Kasakhstan]]. Russland har derimot i liten grad hevdet seg internasjonalt innen slike «nye næringer» som [[informasjonsteknologi]] og [[bioteknologi]].

Landet har rike [[mineral]]forekomster, spesielt i [[Sibir]]. Det finnes naturressurser som [[råolje]], [[kull]], [[naturgass]], [[sink]], [[jernmalm]], [[bauksitt]], [[kobber]], [[bly]], [[gull]] og andre edle metaller. Russland har verdens  største naturgass-reserver og verdens nest største kull-reserver. Produksjonen av [[energi]] skjer først og fremst med [[vannkraft]], [[oljekraftverk|oljekraft]] og [[kullkraftverk|kullkraft]], mens [[atomkraftverk|kjerneenergien]] er relativt sett mindre viktig. I nyere tid er det også bygget ut noe [[gasskraftverk|gasskraft]], men fortsatt blir det meste av gassen enten brent  direkte i husholdninger og industri, eller eksportert til Europa. Alternative energiformer som vind, sol, geovarme og [[havenergi]] er nesten helt uutnyttet.

=== Landbruk og fiske ===
Landbruk står for omtrent 5 % av landets [[bruttonasjonalprodukt]]. [[Hvete]] er landets viktigste jordbruksprodukt. Det dyrkes også en del [[Bygg (korn)|bygg]], [[sukkerrør]] og [[potet]]er. Mindre enn 10 % av Russland er dyrket opp til åkerjord og omtrent halvparten av kornet som trengs blir importert.

I Russland og særlig i Sibir finnes det gigantiske [[skog]]er. I senere tid har det blitt hogd store mengder skog som har blitt solgt som [[tømmer]]. [[World Wide Fund for Nature]] mener at nesten halvparten av tømmeret har blitt hogd uten tillatelse. Inntektene fra tømmereksporten har økt fra 1,65 milliarder [[dollar]] i 1994 til 3,5 milliarder dollar i 2003. Dermed har de blitt mer enn doblet på 9 år.

[[Fiske]]fangsten var på omtrent 3 millioner tonn i 2002. Fiskerinæringen ble privatisert i 1990 og etter dette har eksporten gått kraftig ned. En av grunnene er at fisken ble for dyr, og folk foretrakk å kjøpe [[fisk]] fra andre land som for eksempel [[Norge]].

=== Turisme ===
[[Fil:Kostroma-resurrection.jpg|miniatyr|Oppstandelseskirken i [[Kostroma]]. Kostroma er en del av området som kalles «[[Den gyldne ring i Russland|Den gyldne ring]]».]]
Russland satser tungt på turisme, og i 2007 besøkte nesten 19 millioner turister landet. Hovedstaden [[Moskva]] er motoren i turistnæringen, og byen hadde over fire millioner gjester i løpet av 2007. Dette tallet har økt med 10-15 prosent årlig siden årtusenskiftet.<ref name="aftenposten-turisme" />

Det er flere klassiske turist-ruter i Russland. Førstegangsreisende velger typisk å ta en runde med (tidligere og nåværende) russiske hovedsteder, og besøker enten en eller flere av [[St. Petersburg]], [[Nizjnij Novgorod]], Moskva, [[Vladimir (by)|Vladimir]] og [[Suzdal]]. De tre sistnevnte er også en del av «[[Den gyldne ring i Russland|Den gyldne ring]]», en samling historiske byer med en spesielt rik arkitektonisk og kulturell arv. Et annet populært alternativ er å dra på elvecruise ned [[Volga]], der man fra Moskva kan dra via [[Nizjnij Novgorod]], [[tatarene|tatar]]-hovedstaden [[Kazan]] og [[Volgograd]] (kjent fra [[slaget om Stalingrad]]) ned til [[Astrakhan]] og [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]]. Russland har også en av verdens mest klassiske togreiser med [[Den transsibirske jernbane]], der man i løpet av ni døgn reiser fra Moskva i vest via byer som [[Jekaterinburg]], [[Krasnojarsk]], [[Irkutsk]] (like ved [[Bajkalsjøen]]), [[Ulan-Ude]] og [[Khabarovsk]] til endestasjonen [[Vladivostok]] ved [[Stillehavet]].<ref name="lonely_planet-turisme" />

Russland har [[visum]]-plikt for turister fra de fleste land (inkludert Norge), noe som kan gjøre en Russlandstur til en byråkratisk affære. Visum må ordnes flere uker i forveien, og koster fra [[norsk krone|NOK]] 315. Det er også nødvendig å forhåndsbetale hotell for hele reisens varighet, eller eventuelt å reise i regi av et statsautorisert russisk reisebyrå.<ref name="visum" />

=== Samferdsel og telekommunikasjoner ===
{{Se også|Jernbane i Russland}}

Russland har det nest største jernbanenettverket i verden etter USA, med en samlet lengde på {{formatnum:85500}}&nbsp;km. Så å si all skinnegang er bredsporet ({{formatnum:1520}}&nbsp;mm), og store deler av jernbaneinfrastrukturen er arvet fra Sovjetunionen. Jernbanen driftes av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet ''Rossijskije zjeleznye dorogi'' (RŽD), som med sine 1,2 millioner ansatte er blant de største jernbaneselskapene i verden. De første skinnene ble anlagt allerede på 1830-tallet, men det var først i sovjettiden at utbyggingen av jernbane skjøt fart.

Det er bygd ut noe [[bredbånd]] i Moskva og andre storbyer, men på grunn av at det russiske forsvaret legger beslag på viktige frekvenser har Russland ennå ikke bygget ut [[3G]]-nettverk for mobilt bredbånd. Delvis kompenseres dette gjennom tjenester over [[CDMA]]. Det er noen små og tre store [[mobiltelefoni|mobilselskaper]], [[MegaFon]] (deleid av [[TeliaSonera]]), MTS og [[Vimpelcom]] (eid av [[Altimo]] og [[Telenor]]). Landet har også flere selskaper som opererer satellitter, hvorav selskapet Moskvasputnik leier ut kapasitet også til utenlandske aktører.

Det monopolistiske flyselskapet fra Sovjet-perioden, [[Aeroflot]], ble etter unionens fall splittet opp mellom sovjetrepublikkene, og det russiske selskapet beholdt navnet Aeroflot. Siden har deler av selskapet blitt skilt ut og nye flyselskap startet, hvorav [[Ural Airlines]] og Transaero er blant de større selskapene som også flyr utenlandsruter. Flyplassen [[Sjeremetjevo internasjonale lufthavn|Sjeremetsjevo]] i Moskva er blant verdens største, med stor innenriksfart og mange ruter til [[Europa]] og [[Asia]]. Den er en viktig transittplass for luftfarten mellom Asia og Europa.

Russland hadde i 2007 verdens 31. største handelsflåte, og hadde da en samlet tonnasje på {{Nowrap|5 747 083 [[dwt]]}}.<ref name="dwt" /> De viktigste russiske havnebyene er [[St. Petersburg]] og [[Kaliningrad]] ([[Østersjøen]]), [[Novorossijsk]] og [[Sotsji]] ([[Svartehavet]]), [[Vladivostok]], [[Nakhodka]], [[Magadan]] og [[Petropavlovsk-Kamtsjatskij]] ([[Stillehavet]]) og [[Murmansk]] ([[Nordishavet]]).<ref name="havnebyer" />

I 2000 hadde Russland et riksveinett på {{Nowrap|532 393 km}}, hvorav {{Nowrap|358 833 km}} hadde fast dekke.<ref name="vei" /> Russland har 213,5 motorkjøretøyer pr 1000 innbyggere (2008).<ref name="motorkjøretøyer" />