Redigerer Polen (avsnitt)

== Næringsliv ==

Polens [[økonomi]] er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]] som gikk over fra [[planøkonomi]] til [[markedsøkonomi]]. [[Privatisering]]en av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter. 

[[Fil:Stocznia.jpg|thumb|Skipsverftet i [[Szczecin]]]]

Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden [[1990]]. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale [[telekommunikasjon]]sfirmaet ''Telekomunikacja Polska'' til ''France Telecom'' i 2000, og innføringen av 30&nbsp;% av andelene til Polens største bank – ''PKO Bank Polski'' – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25&nbsp;% av landets [[BNP]].

I 2002 var 16,1&nbsp;% av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29&nbsp;% i industrien og 54,9&nbsp;% i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i [[EU]]. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.

Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i [[Sentral-Europa]] med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7&nbsp;% i 2003, i forhold til 1,4&nbsp;% i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4&nbsp;%, i 2005 3,3&nbsp;% og i 2006 5,8&nbsp;%. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0&nbsp;% i 2007.

[[Fil:Giełda Papierów Wartościowych w Warszawie ul. Książęca 2020.jpg|thumb|Børsen i Warszawa]]
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]]. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, [[Italia]], Russland, [[Frankrike]] og [[Kina]].

Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til [[Euro#Eurosonen|eurosonen]], og dermed valutabyttet fra [[złoty]] til [[euro]]. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig [[Irland]] og [[Storbritannia]]) men også [[Norge]] på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2&nbsp;% i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8&nbsp;% i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.

Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på {{formatnum:3137}} PLN (925 EUR eller {{formatnum:1434}} USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på {{formatnum:4600}} PLN ({{formatnum:1200}} EUR eller {{formatnum:2000}} USD), mens den i Białystok utgjorde kun {{formatnum:2400}} PLN (670 EUR eller {{formatnum:1000}} USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det [[masoviske voivodskap|masoviske]] og [[schlesiske voivodskap]]. Nederst på listen ligger derimot det [[subkarpatiske voivodskap]] samt voivodskapene [[Lublin voivodskap|Lublin]] og [[Opole voivodskap|Opole]].

Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[ IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15182.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12162.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09266.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd Zloty
|  1.060,0
| 
|  1.344,4
| 
| 1.615,9
| 
| '' 1.791,1 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/PL?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 343,3
| 
|  436,5
| 
|  496,2
| 
|
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/PL?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 8.999,7
| 
| 11.440,6
|
| 13.036,4
|
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/PL?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 6,2
| 
| 2,6
| 
| 1,8
|
| '' 3,6 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 1,4
|
| 3,5
|
| 2,4
| 
| '' -0,2 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
|  
|  
| 
|
|  
|
|
|
|  IMF
|-
| Investering 
|  
| 21,1
| 
| 21,2
| 
| 
|
| '' ''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet 
|  13,8
|  
|  8,5
|
|  10,1
|
|  '' 7,9 ''
|  
|  IMF
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/PL?display=graph Exports of goods and services] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 138,1
| 38,2
| 171,1
|  37,6
| 222,1
| 45,1
| '' 261,3 ''
|
| IMF
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.GNFS.CD/countries/PL?display=graph Imports of goods and services] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 144,7
|  40,1
| 173,9
| 38,3
|  223,1
|  45,3
|  '' 250,4 ''
|
|   IMF
|-
| Handelsbalanse mrd US$ 
| -7,0
|  -2,1
| -7,6
|  -1,8
| -1,3
|  -0,2
| '' 10,9 ''
| '' -1,8 ''
|   IMF
|-
| Betalingsbalanse mrd US$
|  -9,2
| -2,7
| -17,2
| -4,0
|  -17,6
|  -3,5
|  '' -6,5 ''
|  '' -1,3 '' 
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| -1,2
| 
| -4,7
|  
|  -1,1
|
| '' -1,0 '' 
|  IMF
|}

=== Samferdsel ===
[[Fil:Pesa.ed74.jpg|thumb|Et [[PKP]]-tog]]
==== Telekommunikasjon ====
I [[2019]] fantes det 52,2 millioner [[mobiltelefon]]er og 3,5 millioner stasjonære [[telefon]]er i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%. <!-- ? hva betyr dette. på norsk snakker man om dekning av områder og det kan ikke overstige 100%. -->

==== Jernbanetransport ====
Polen har et av [[Europa]]s tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV [[likestrøm]]. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t<ref>[http://www.plk-sa.pl/files/public/raport_roczny/Raport_Roczny_2014_-ANG-wersja_11.02.2016.pdf PKP Annual Report (2014)]</ref>, selv om et [[Pendolino]]-tog alt i [[2013]] ble kjørt i 293 km/t.<ref>[http://www.intercity.pl/pl/site/o-nas/dzial-prasowy/aktualnosci/293-kilometry-na-godzine-pendolino-w-polsce.html 293 kilometry na godzinę Pendolino w Polsce]</ref>. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene<ref>[http://www.tripadvisor.com/ShowTopic-g274847-i3709-k1725296-Train_from_poznan_to_warsaw-Poznan_Greater_Poland_Province_Central_Poland.html Poznan Forum: train from poznan to warsaw]</ref>. Polen planla lenge en [[høyhastighetsbane]] Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett.<ref>[http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/polish-high-speed-rail-project-cancelled.html Polish high speed rail project cancelled], Railwaygazette 2011</ref> I 2009 utførte jernbanene et [[transportarbeid]] på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km.<ref>[http://www.tradingeconomics.com/poland/railways-goods-transported-million-ton-km-wb-data.html Railways; goods transported (million ton-km) in Poland], Tradingeconomics</ref> Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne [[PKP]] (''Polskie Koleje Państwowe''), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:

* ''PKP Polskie Linie Kolejowe'' (infrastruktur)
* ''PKP Przewozy Regionalne'' (regional persontransport)
* ''PKP Cargo'' (godstransport)
* ''PKP Intercity'' (persontransport)

I [[2004]] utgjorde den totale jernbanelengden {{formatnum:23852}}&nbsp;km.

==== Biltransport ====
[[Fil:Scania_CN94UB_in_Warsaw2.jpg|thumb|left|Bybuss i Warszawa]]
Mot slutten av [[2005]] fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa<ref>Stefan von Mach: ''Modernisierung der Straßenbahn in Polen''. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.</ref>. Polske motorveier har en [[fartsgrense]] på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. {{formatnum:100000}} (mot 5,0 i Norge).<ref> [http://www.photius.com/rankings/road_traffic_deaths_country_rankings_2009.html Road Traffic Deaths Index 2009 Rankings]</ref>Frem til [[2006]] var det {{formatnum:382000}}&nbsp;km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85&nbsp;% av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet ([[Estland]], [[Belarus]], [[Litauen]], [[Latvia]], [[Russland]], [[Ukraina]] og andre) til [[Vest-Europa]].

De viktigere [[Europavei]]ene som krysser Polen er blant annet [[E40]] (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), [[E30]] (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og [[E75]] (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).

==== Lufttransport ====
{{Utdypende artikkel|Liste over flyplasser i Polen}}
[[Fil:Poland airports 2016.svg|thumb|[[Liste over flyplasser i Polen|Flyplasser i Polen]]]]
Polens statsdrevne flyselskap heter [[LOT Polish Airlines|Polskie Linie Lotnicze LOT]] og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i [[Star Alliance]]. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet [[Air France]], [[British Airways]], [[Germanwings]], [[Lufthansa]], [[Norwegian]], [[Ryanair]], [[SAS]], [[Wizz Air]] og andre. 

De største flyplassene befinner seg i [[Warszawa]] ([[Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie|Okęcie]]), [[Kraków]] (Balice), [[Katowice]] (Pyrzowice), [[Gdańsk]] (Rębiechowo), [[Poznań]] ([[Henryk Wieniawski lufthavn Poznań-Ławica|Ławica]]), [[Wrocław]] (Strachowice), [[Szczecin]] (Goleniów), [[Łódź]] (im. Władysława Reymonta), [[Rzeszów]] (Jasionka) og [[Bydgoszcz]] (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.

==== Bytransport ====
[[Fil:113 Silesian Interurbans, Citadis car, Bytom.jpg|thumb|Trikk 116Nd i [[Bytom]], et knutepunkt for [[de schlesiske trikkene]] ]]
Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.<ref>Stefan von Mach: ''Modernisierung der Straßenbahn in Polen''. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.</ref> Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med [[buss]]er og i noen grad [[lokaltog]]. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav [[Tramwaje Slaski]] ([[de schlesiske trikkene]]) og [[Łódź]]’ sporveis- eller [[bybane]]nett dekker flere byer. Sporveisnettene i [[Poznań]] og Łódź er delvis oppgradert til [[bybane]]standard.<ref>{{Kilde www |url=http://www.subways.net/poland/lodz.htm |tittel=MPK Łódź |besøksdato=2012-07-28 |arkiv-dato=2012-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120419014325/http://www.subways.net/poland/lodz.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.subways.net/poland/poznan.htm |tittel=Poznan |besøksdato=2012-07-28 |arkiv-dato=2012-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120620130329/http://www.subways.net/poland/poznan.htm |url-status=yes }}</ref>. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende [[signalprioritering]] fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med [[lavgulv]]. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt [[tunnelbane]].<ref>Stefan von Mach: ''Modernisierung der Straßenbahn in Polen''. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.</ref> [[Trolleybuss]]er finnes i [[Lublin]], [[Gdynia]] og [[Tychy]] – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra [[Alstom]] eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.

==== Vannveier ====
[[Fil:Brosen Wawel.jpg|thumb|Polferries er det største polske ferjeselskapet]]
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er {{formatnum:3812}}&nbsp;km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i [[Gdańsk]], [[Gdynia]], [[Świnoujście]] og [[Szczecin]]. De viktigste fergerutene er:

* Gdańsk – [[Nynäshamn]]
* Gdańsk – [[Klaipėda]]
* Gdynia – [[Helsingfors]]
* Gdynia – [[Karlskrona]]
* Świnoujście – [[København]]
* Świnoujście – [[Ystad]]

=== Turisme ===
[[Fil:Warszawa1zz.jpg|thumb|left|[[Wilanów-palasset]] i [[Warszawa]]. Wilanów-palasset ble bygget av [[Jan III Sobieski]] på slutten av 1600-tallet, og er en blanding av europeisk [[barokk]] og mer tradisjonell polsk arkitektur]]
[[Fil:Kraków - St. Mary Church 01.JPG|thumb|right|[[Mariakirken i Kraków]]]]
[[Fil:Kołobrzeg, Strand, a (2011-07-26) by Klugschnacker in Wikipedia.jpg|thumb|[[Kołobrzeg]]]]
Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.

Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs [[Østersjøen|Østersjøkysten]], feriestedene i [[Karpatene]] og [[Sudetene]], samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder. 

Flest turister drar til store og gamle byer som [[Warszawa]], [[Kraków]] eller [[Gdańsk]]. Andre kjente steder omfatter blant annet [[saltgruven Wieliczka]], renessansebyen [[Zamość]], gamlebyen i [[Wrocław]], [[Poznań]] og [[Lublin]], eller middelalderbyen [[Toruń]], fødestedet til astronomen [[Nikolaus Kopernikus]]. Av interesse er også [[konsentrasjonsleiren Auschwitz]] i [[Oświęcim]], og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes [[holocaust]]. Innsjøområdet [[Masuria]] nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og [[Den tyske ordens slott i Malbork|den tyske ordens slott]] i [[Malbork]] og [[Hertugdømmet Pommern|pommerske Hertugslottene]] i [[Szczecin]], [[Darłowo]] og [[Słupsk]] er også blitt et populært reisemål. Sør for [[Białystok]] ligger den kjente [[Białowieżaskogen]], hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel [[visent]]. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene [[Ermelandskmasuriske voivodskap|Warmia-Mazury]], [[Vestpommerske voivodskap|Pomorze Zachodnie]], [[Pommerske voivodskap|Pomorze]], [[Kujaviskpommerske voivodskap|Kujawy-Pomorze]], [[Lillepolske voivodskap|Małopolska]], [[Subkarpatiske voivodskap|Podkarpacie]] og [[Nederschlesiske voivodskap|Dolny Śląsk]]. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.

==== Badesteder ====
Nesten hele kysten av [[Østersjøen]] fra [[Świnoujście]] til [[Krynica Morska]] er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på [[Østersjøen|Østersjøkysten]] eller med andre ord kysten av [[Pommern]], som blant annet [[Wolin]]-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er [[Świnoujście]], [[Kołobrzeg]], [[Darłowo]], [[Hel (Polen)|Hel]], [[Jurata]], [[Sopot]] og [[Krynica Morska]]. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, [[Bóbr]], og i elver i lavlandet som f.eks [[Warta]], Pilica, Drawa, [[Rega]], [[Brda]], Myśla og [[Ina (elv i Polen)|Ina]] og dessuten [[Stettiner Haff]].

==== Fjellheimen ====

Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er [[Tatrafjellene]] ([[Karpatene]]), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og [[Sudetene]]. I [[Karkonosze]], som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel [[Karpacz]] eller [[Szklarska Poręba]]. Andre kjente vintersportssteder er [[Zakopane]] i Tatrafjellene, samt [[Szczyrk]], [[Krynica-Zdrój]] eller [[Szczawnica]] og [[Krościenko nad Dunajcem]] i [[Pieniny]].