Redigerer Norsk (avsnitt)

== Ordforråd ==
=== Indoeuropeiske arveord ===
Grunnstammen av norske ord er [[arveord]] fra [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]]. De lukkede ordklassene er de som har overlevd lengst, mens åpne ordklasser er mer utsatte for utskiftinger. De aller fleste [[sterke verb]] er arveord fordi bøyningsmønsteret ikke har vært produktivt på svært lenge. [[Avlyd]] er også såpass gammelt at de fleste ord med avlyd i bøyningsmønsteret er arveord (for eksempel ''å dr'''i'''ve &ndash; dr'''ei'''v'').

=== Lånord ===
{{Utdypende|Lånord}}
Språksamfunn låner ord fra mer prestisjefylte språksamfunn via tospråklige talere. Studier av lånord i norsk speiler dermed samfunnsmessige forhold i Europa opp gjennom hundreårene. Med innføringa av kristendommen kom det en god del lånord inn i norrønt. Av lånordene i Fritzners ''Gammelnorsk Ordbog'' er cirka 61 % fra latin, 25 % fra gammel- og mellomhøytysk, 7 % fra gammelfransk og under 5 % fra gammelengelsk. De fleste latinske lånordene er knyttet til kristendommen, mange tyske ord til handel, og mange franske ord til hoffliv. Hovedtyngden av lånordene i mellomnorsk kom fra [[lavtysk]]. Det har blitt anslått at halvparten av ordforrådet i norsk kommer fra lavtysk<ref name="Torp"/>.

Mengden nye lånord har vokst kraftig siden midten av det 20. århundre, og ikke minst etter at fjernsynet og seinere Internett ble vanlig i norske hjem. Det er særlig [[engelsk]] det hentes inn ord fra.<ref>{{Kilde www|url =http://www.sprakrad.no/Fakta/Engelsk_i_norsk/|tittel =Engelsk i norsk|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Graedler, Anne Line|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080616085235/http://www.sprakrad.no/Fakta/Engelsk_i_norsk/|arkivdato =2008-06-16|sitat =|url-status=død}}</ref> [[Tor Guttu]] ([[leksikograf]]) mener at «[[kafesvensk|kafésvensk]]» var kjent i Norge rundt 1900.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Kafsvensk-er-tilbake-7076286.html Kafésvensk er tilbake]</ref> 

Like før andre verdenskrig registrerte filologen [[Aasta Stene]] omkring 530 engelske ord som var i bruk i norsk.<ref>{{Cite book|last=Stene |first=Aasta |title=English Loan-words in Modern Norwegian |publisher=Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag |year=1945}}</ref> Lignende undersøkelser er foretatt senere, og det ble klart at trenden var at stadig flere engelske ord kom i bruk. ''Anglisismeordboka'' fra 1997 har omkring 4000 oppslagsord, det vil si omkring sju og en halv gang så mange som Stene fant. Engelske ords andel blant lånord har også steget markant, og utgjør i ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'' henholdsvis cirka ti og tolv prosent av lånordene.

Mens lånordene fra engelsk i 1950-årene i svært stor grad var knyttet til ungdomskultur, har fenomenet spredt seg også til andre felter. Mens ungdomskultur fremdeles er et viktig område, finner man også særlig ord knyttet til teknologi, fritidsaktiviteter, sport og næringsliv.

=== Norvagisering ===
{{Utdypende|Norvagisering}}
Norvagisering er å gi lånord norsk skrivemåte. De aller fleste gamle lånord har norsk skrivemåte, men for nye lånord kan det være betydelig motstand mot å fornorske skrivemåter etter at den utenlandske skrivemåten først er etablert. Mens skrivemåter som ''sitron'', ''sjåfør'' og ''kul'' for ''citron'', ''chauffeur'' og ''cool'' ikke skaper særlig oppmerksomhet, ble forslag om norvagiseringer som ''sørvis'', ''sirka'', ''beiken'' og ''pøbb'' til dels latterliggjort da Språkrådet foreslo dem i 1996.<ref>{{Kilde www|forfatter=Norsk Språkråd|utgivelsesdato=august 1997|tittel=Lånte fjører eller bunad? Om norsk skrivemåte av importord.|url= http://www.sprakrad.no/upload/567norvb.pdf}}</ref>

=== Fornorsking ===
{{Utdypende|Fornorsking (språk)}}
Fornorsking er å finne og ta i bruk avløserord i stedet for lånord. Eksempler er ''idémyldring'' for ''brainstorming'', ''nettleser'' for ''(web) browser'' eller ''kringkasting'' for ''broadcasting''.

Et avløserord kan lages på flere ulike måter, hovedsaken er at man forstår hva ordet dreier seg om. Det kan lages avløserord på hovedsakelig to forskjellige måter. En måte er å oversette direkte. ''Mountain bike'' oversettes med ''fjell-/terrengsykkel'' og ''boarding card'' med ''ombordstigningskort''. <br />Andre ganger må det tys til litt mer fantasi, ''feedback'' og ''corner'' blir neppe forstått på norsk hvis det oversettes med ''tilbakemating'' eller ''hjørne''. ''Tilbakemelding'' og ''hjørnespark'' er derimot mye mer forståelige. Nyansene er derfor viktige når nye avløserord skal lages.

I Norge er det [[Språkrådet]] som har tatt ansvaret for å komme på nye avløserord i [https://web.archive.org/web/20080616051034/http://www.sprakrad.no/Spraakstyrking/Ordsmia/ Ordsmia].