Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Økonomiske nedgangstider og depresjon====
[[Fil:Kraftledningen Nore–Oslo.jpg|thumb|250px|Kraftledningen på 132 kV mellom [[Nore kraftverk]] i [[Numedal]] og Smestad transformatorstasjon i Oslo, med de såkalte «englemastene».{{byline|Henning Weyergang-Nielsen/Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

I mellomkrigårene var det generelt økonomiske nedgangstider og storindustrien ble forsøkt stimulert. Norske vannkraftressurser ble forsøkt markedsført internasjonalt for å stimulere til utenlandske investeringer i norske prosjekter.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 417.]]</ref> Industribedrifter basert på vannkraft som var etablert med norsk kapital, eller blitt oppkjøpt med norsk kapital under første verdenskrig, ble mer eller mindre overtatt av utenlandske kapitalinteresser.<ref name="ReferenceJ"/> Det ble til og med sett på mulighetene for krafteksport fra Norge, og etablert et konsortium der blant annet tysk storindustri, svenske [[Vattenfall]], den danske stat og flere norske bedrifter var med. Her ble det arbeidet for krafteksport til Sverige, Danmark og Tyskland.<ref name="ReferenceJ"/>

Med [[Arbeiderpartiet]] i regjering fra 1935 ble det ikke ført en energipolitikk som skilte seg mye fra det som Venstre og Gunnar Knudsen hadde stått for. Med bedre konjunkturer fra 1933 ble det brukt mer kapital til elektrifisering, men innenfor etablerte rammer. I 1938 ble det opprettet en ordning med statsstøtte til elektrisitetsforsyning for allmenne behov. Her fikk distriktene stå fritt til å organisere kraftforsyningen slik de fant best. Fra Arbeiderpartiet sprang det ut en gruppe som kalte seg «Teknisk forening av DNA» som arbeidet med industrispørsmål. Disse arbeidet også med spørsmål knyttet til elektrisitetsforsyning. Utbygging av vannkraft for å få økonomisk vekst ble ansett som viktig. Teknisk forening laget en «Plan i elektrisitetsforsyningen» der de så for seg en 50 % økning av kraftproduksjonen. Denne skulle brukes til industri for hjemmemarkedet, men først og fremst til økning av elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning. En så for seg en økning av elektrisitet for bruk til koking og oppvarming i husholdningene.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 388-389.]]</ref>