Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Moderne rettskriving===
Siden kolonitida har praktisk talt alt som har blitt skrevet på mayiske språk, brukt [[Det latinske alfabetet|latinske bokstaver]]. Rettskrivinga var tidligere basert på spansk, og det er bare i de seinere åra at det har oppstått standardiserte rettskrivingskonvensjoner. De første generelt aksepterte standardene blei utarbeida for yukatansk av forfatterne og bidragsyterne til ''Diccionario Maya Cordemex'', et prosjekt leda av [[Alfredo Barrera Vásquez]], og som blei publisert første gang i 1980.<ref>''Cordemex'' inneholder en lang introduksjon om historia, viktigheten og ressurser til yukatansk maya, deriblant en oversikt over ortografien som blei brukt i prosjektet (ss. 39a–42a).</ref> Det guatemalanske akademiet for mayiske språk (ALMG), som blei grunnlagt i 1986, tilpassa deretter disse standardene til 22 mayiske språk (stort sett de som snakkes i Guatemala). Andre større mayaspråk, hovedsakelig i den meksikanske delstaten Chiapas, slik som tzotzil, tzeltal, chol og tojolabal, er ikke omfatta av disse standardene. Disse følger isteden ofte retningslinjene til Chiapas' delstatssenter for indiansk språk, kunst og litteratur (CELALI), som for eksempel skriver <ts> istedenfor <tz> (som gir «tseltal» og «tsotsil»). I Mexico har navn på arkeologiske steder og andre historiske navn beholdt ortografien fra kolonitida.

{| class="wikitable" style="text-align:center;" width="100%"
|+ ALMGs ortografi for [[fonem]]ene i mayiske språk
!colspan=6 width="30%"|Vokaler
!colspan=10|Konsonanter
|-
!ALMG !![[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] !!ALMG !!IPA !!{{ref label|kaqchikel|A|A}}ALMG!!{{ref label|kaqchikel|B|B}}IPA!!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA 
|-
|'''a'''||{{IPA|[a]}}
|'''aa''' ||{{IPA|[aː]}}
|'''ä''' ||{{IPA|[ɐ]}}
|'''b'''' ||{{IPA|[ɓ]}}
|'''b''' ||{{IPA|[b]}}
|'''ch''' ||{{IPA|[tʃ]}}
|'''ch' ''' ||{{IPA|[tʃʼ]}}
|'''h''' ||{{IPA|[h]}}
|-
|'''e''' ||{{IPA|[e]}}
|'''ee''' ||{{IPA|[eː]}}
|'''ë'''  ||{{IPA|[ə]}}
|'''j''' ||{{IPA|[x]}}
|'''k''' ||{{IPA|[k]}}
|'''k'''' ||{{IPA|[kʼ]}}
|'''l''' ||{{IPA|[l]}}
|'''m''' ||{{IPA|[m]}}
|-
|'''i''' ||{{IPA|[i]}}
|'''ii''' ||{{IPA|[iː]}}
|'''ï''' ||{{IPA|[ɪ]}}
|'''n''' ||{{IPA|[n]}}
|'''nh''' ||{{IPA|[ŋ]}}
|'''p''' ||{{IPA|[p]}}
|'''q''' ||{{IPA|[q]}}
|'''q'''' ||{{IPA|[qʼ]}}
|-
|'''o'''  ||{{IPA|[o]}}
|'''oo'''  ||{{IPA|[oː]}}
|'''ö''' ||{{IPA|[ʌ]}}
|'''r''' ||{{IPA|[r]}}
|'''s''' ||{{IPA|[s]}}
|'''t'''  ||{{IPA|[t]}}
|'''t'''' ||{{IPA|[tʼ]}}
|'''tz''' ||{{IPA|[ts]}}
|-
|'''u'''  ||{{IPA|[u]}}
|'''uu''' ||{{IPA|[uː]}}
|'''ü''' ||{{IPA|[ʊ]}}
|'''tz' ''' ||{{IPA|[tsʼ]}}
|'''w''' ||{{IPA|[w]}}
|'''x''' ||{{IPA|[ʃ]}}
|'''y''' ||{{IPA|[j]}}
|'''&nbsp;'&nbsp;''' ||{{IPA|[ʔ]}}
|-
|colspan=16 align=left Class="references-small"|
&nbsp;&nbsp;{{note label|kakchikel||A}}{{note label|kakchikel||B}}Disse vokalene brukes bare i kakchikel.<br />I tonespråk (først og fremst yukatansk) markeres høy tone med et aksenttegn, f.eks. <á> eller <ée>.
|}

For språka som skiller mellom [[palatoalveolare konsonanter|palatoalveolare]] og [[Retroflekse konsonanter|retroflekse]] affrikater og frikativer (mam, ixil, tektitansk, aguakatansk, kanjobal, jakaltekisk, akatansk og yukatansk), foreslår ALMG de følgende retningslinjene:

{| class="wikitable" style="text-align:center;" width="55%"
|+ ALMGs retningslinjer for palatoalveolare og retroflekse konsonanter
!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA
|-
|'''ch''' ||{{IPA|[tʃ]}}
|'''ch' ''' ||{{IPA|[tʃʼ]}}
|-
|'''tx'''||{{IPA|[tʂ]}}
|'''tx' '''||{{IPA|[tʂʼ]}}
|-
|'''xh''' ||{{IPA|[ʃ]}}
|'''x''' ||{{IPA|[ʂ]}}
|}

Et element i de reviderte ortografiene som ikke er allment akseptert, spesielt utafor Guatemala, er omskriving av egennavn (navn på landsbyer, kulturer og arkeologiske steder) til den nye normen. Cordemex har derfor fortsatt med å bruke betegnelsen «Yucatán» (istedenfor «Yukatan») i innledninga til ordboka si, til tross for at den nye rettskrivinga ikke bruker «c», og de fleste forskningspublikasjoner bruker også de opprinnelige skrivemåtene for arkeologiske steder og kulturer.