Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== Ekspertkomiteens vurdering ====
[[Fil:Ovnshus gl. Fabr. Not. - no-nb digifoto 20160411 00224 bldsa EYDE 5 5 og 6 095 (cropped).jpg|mini|Store lysbueovner i forsøksfabrikken på Notodden.]]

[[File:Kjemisk prosess - no-nb digifoto 20160414 00482 bldsa EYDE 5 04 040 (cropped).jpg|mini|Bilde fra innsiden av lysbueovnen.]]

Utover våren ble ingeniørene på testfabrikken mer og mer desperate jo nærmere datoen for ekspertkomiteens besøk kom. For et elektrisitetsforbruk på 1 kWår (8760 kWh) produserte ikke prosessen mer enn 450 kg kunstgjødsel. Dette betydde at dersom ovnen gikk under kontinuerlig drift i et helt år, ville den bare produsere nok gjødsel til noen få hundre gårdsbruk. Eyde hadde på sin side lovet investorene i Paribas at den var i stand til å produsere 600 kg per kWår. Dessuten hadde han lovet at produksjonen etter forbedringer, skulle økes til 900 kg per kWår.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 130.]]</ref> Et annet forhold som gjorde seg gjeldende, var frykten for krig med Sverige. Dette ville både bety problemer med å få overført utstyr fra kontinentet, samt at både norske og svenske ingeniører ville bli utskrevet som soldater.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 131.]]</ref>

Ekspertkomiteen ankom Notodden den 20. juni 1905 og ble ledet av den britiske fysikeren [[Silvanus Thompson]] (1851–1916). For øvrig var Wallenberg, direktøren for utenlandske lån i Paribas, samt kjemikerne [[Otto Nikolaus Witt]] (1853–1915) og [[Alphonse Theophile Schloesing]] (1856–1930) med.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 132.]]</ref> Da komiteen så på anlegget, var produksjonen på 500 kg per 1 kWår, men de ville ikke gi noen endelig beskjed om dette var tilstrekkelig.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 133.]]</ref>

Ekspertkomiteen ga senere på året en sjenerøs omtale av produksjonsmetoden. De mente videre at en produksjon på 500 kg kunstgjødsel per kWår var godt nok. Paribas støttet da foretaket, og flere internasjonale patenter på metoden ble tatt ut. Dermed ble selskapet ''[[Norsk Hydro|Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab]]'' stiftet den [[2. desember]] [[1905]].<ref name=EgBu117>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 117.]]</ref> 

At Norge, gjennom Birkeland–Eyde-prosessen, spilte en avgjørende rolle i å avverge en verdensomspennende hungerkatastrofe, ble en populær fremstilling i samtiden.<ref name=EgBu117/>

Før stiftelsen av selskapet var det heftig krangling mellom Birkeland og Eyde, om patentrettigheter og sammensetning av det nye selskapets styre. Det ble til at Birkeland fikk eierskap til tolv patenter. Han ble fornærmet over å ikke være med i selskapet styre, men etter en stund tenkte han at det var det beste, fordi han da ikke trengte å se så mye til Eyde.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 135.]]</ref>