Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Atomavfall === 
Etter bruk i reaktoren tas brenselstavene ut og plasseres i et basseng for nedkjøling. Etter cirka fem år i dette bassenget vil det brukte brenselet fremdeles være radioaktivt, men temperaturen er lav nok til at de kan håndteres. Etter dette kan de bli transportert til videre tørr lagring i tønner, eller behandles på nytt.

Det kommer altså en konstant avfallsstrøm fra kjernekraftverk i form av atomavfall. Avfallet består først og fremst av ubrukt uran, samt betydelige mengder transuraniske aktinoider. Det vil for det meste si [[plutonium]] og [[curium]]. I tillegg er cirka 3 % av innholdet fisjonsprodukter fra kjernereaksjoner. Mesteparten av det langtidsradioaktive avfallet er aktinoider, mens fisjonsproduktene utgjør mesteparten av de korttidsradioaktive stoffene.<ref>M. I. Ojovan, W.E. Lee. ''An Introduction to Nuclear Waste Immobilisation'', Elsevier Science Publishers B.V., Amsterdam, 315pp. (2005).</ref> 

==== Høyradioaktivt avfall ==== 
[[Fil:Nuclear dry storage.jpg|mini|Etter mellomlagring i basseng for brukt atombrensel, blir brukte brenselselementer i et typisk atomkraftverk ofte lagret på stedet i slike beholdere. Brenselelementene er da tørre.<ref>{{cite web|url=http://www.nrc.gov/waste/spent-fuel-storage/dry-cask-storage.html |title=NRC: Dry Cask Storage |publisher=Nrc.gov |date=2013-03-26 |accessdate=2013-06-22}}</ref> Her fra det nedlagte Yankee Rowe kjernekraftverket som da det var  i drift genererte 44 milliarder [[kWh]] elektrisk energi gjennom hele sin levetid. 16 slike beholdere utgjør alt atomavfallet som ble produsert.<ref>{{cite web|url=http://www.yankeerowe.com/ |title=Yankee Nuclear Power Plant |publisher=Yankeerowe.com |accessdate=2013-06-22}}</ref>]]

Høyradioaktivt avfall gir bekymringer både når det gjelder håndtering og senere deponering. Slikt materiale blir skapt under produksjon av kjernekraft. Oppgaven med å ta vare på dette har noen utfordrende aspekter på grunn av den ekstremt lange tiden radioaktivt avfall utgjør en dødelig risiko for alle levende organismer. Av spesiell bekymring er to fisjonsprodukter med svært lang nedbrytningstid, kjent som [[Technetium|technetium-99]] med halveringstid 220 000 år, og [[Jod|jod-129]] med halveringstid på 15,7 millioner år.<ref>{{cite web |url=http://www.stoller-eser.com/Quarterlies/iodine.htm |title=Environmental Surveillance, Education and Research Program |publisher=Idaho National Laboratory |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081121041307/http://www.stoller-eser.com/Quarterlies/iodine.htm |archivedate=2008-11-21 |accessdate=2009-01-05 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081121041307/http://www.stoller-eser.com/Quarterlies/iodine.htm |arkivdato=2008-11-21 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.stoller-eser.com/Quarterlies/iodine.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2011-07-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716145250/http://www.stoller-eser.com/Quarterlies/iodine.htm |url-status=yes }}</ref> Disse stoffene er det dominerende radioaktive avfallet etter et par tusen år. Det mest problemfylte  transuranstoffet i brukt atombrenselet er [[Neptunium|neptunium-237]], med halveringstid på to millioner år og [[plutonium-239]] med halveringstid på 24 000 år.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Vandenbosch, Robert og Vandenbosch, Susanne E. | tittel=Nuclear waste stalemate: political and scientific controversies | artikkel= | utgivelsesår= 2007 | forlag=Salt Lake City: University of Utah Press | isbn= 9780874809039 | url= }}</ref> Derfor krever høyradioaktivt avfall avansert behandling for at det skal lykkes å isolere det fra [[biosfæren]] (livet på jorden). Dette nødvendiggjør vanligvis behandling, etterfulgt av en langsiktig forvaltningsstrategi som medfører permanent lagring, avhending eller omdanning til avfall som ikke er giftig.<ref>{{cite book|author1=Ojovan, M. I. |author2=Lee, W.E. |title=An Introduction to Nuclear Waste Immobilisation|publisher=Elsevier Science Publishers|location=Amsterdam|page=315|year=2005|isbn=0-08-044462-8}}</ref>

Myndighetene rundt omkring i verden vurderer et spekter av forskjellige metoder for avfallshåndtering og deponeringsmetoder. Den vanligste er plassering dypt nede i jordskorpen, såkalt ''dyp geologisk deponering'', selv om det har vært begrenset fremgang med å implementere langsiktige løsninger for avfallshåndtering.<ref>{{cite news |author= Brown, Paul| url=https://www.theguardian.com/uk/2004/apr/14/nuclear.greenpolitics|title=Shoot it at the sun. Send it to Earth's core. What to do with nuclear waste?|work=The Guardian|date=2004-04-14|location=London}}</ref> Dette skyldes blant annet tidsrammene som gjelder for håndtering av radioaktivt avfall, som varierer fra ti tusen til flere millioner år,<ref>{{cite book |title=Technical Bases for Yucca Mountain Standards |author=National Research Council |year=1995 |publisher=National Academy Press |location=Washington, D.C. |isbn=0-309-05289-0|url=https://books.google.com/?id=1DLyAtgVPy0C&pg=PA91|page=91}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aps.org/units/fps/newsletters/2006/january/article1.html |title=The Status of Nuclear Waste Disposal |date=januar 2006 |publisher=The American Physical Society |accessdate=2008-06-06}}</ref> ifølge studier basert på effekten av estimerte stråledoser.<ref>{{cite web |url=http://www.epa.gov/radiation/docs/yucca/70fr49013.pdf |title=Public Health and Environmental Radiation Protection Standards for Yucca Mountain, Nevada; Proposed Rule |date=2005-08-22| publisher=United States Environmental Protection Agency |format=PDF |accessdate=2008-06-06}}</ref>

Noen forslag til konstruksjon av atomreaktorer, slik som det amerikanske ''Integral Fast Reactor'' og den såkalte ''saltsmeltereaktoren'', kan bruke atomavfall fra lettvannsreaktorer som drivstoff. Det vil omformes til isotoper som ville være trygge etter noen hundre år, i stedet for titusener av år. Dette gir et potensielt mer attraktivt alternativ til dyp geologisk deponering.<ref>{{cite news|author=Duncan Clark | url=https://www.theguardian.com/environment/2012/jul/09/nuclear-waste-burning-reactor | title=Nuclear waste-burning reactor moves a step closer to reality |publisher=Guardian |date=2012-07-09 |accessdate= 13. mai 2017 |location=London}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.monbiot.com/2011/12/05/a-waste-of-waste/ |title=George Monbiot – A Waste of Waste |publisher=Monbiot.com |accessdate=2013-06-14}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=AZR0UKxNPh8 |title=Energy From Thorium: A Nuclear Waste Burning Liquid Salt Thorium Reactor |publisher=YouTube |date=2009-07-23 |accessdate=2013-06-14}}</ref>

En annen mulighet er bruk av thorium i en reaktor spesielt konstruert for det, i stedet for å blande thorium med uran og plutonium, for bruk i eksisterende reaktorer. Brukt thoriumbrensel er også radioaktivt bare i noen få hundre år.<ref>{{Kilde www | forfatter= Hansen, Jørund | url= http://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/Thoriumreaktor%E2%80%93en_undertrykt_teknologi.html | tittel= Thoriumreaktor – en undertrykt teknologi? | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= [[Universitetet i Oslo]] | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20190430075528/https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/Thoriumreaktor%E2%80%93en_undertrykt_teknologi.html | arkivdato= 2019-04-30 | url-status= yes }}</ref>

Siden en brøkdel av en radioisotops nedbryting av atomer per tidsenhet er omvendt proporsjonal med dens [[Halveringstid|halveringstid]], vil den relative radioaktivitet av deponert menneskeskapt radioaktivt avfall avta over tid i forhold til naturlige radioisotoper. Dette på samme måte som nedbrytingen av 120 billioner tonn thorium og 40 billioner tonn uran som det finnes naturlige konsentrasjoner av i jordskorpen.<ref>{{cite journal |author=Sevior M. |title=Considerations for nuclear power in Australia |journal=International Journal of Environmental Studies |volume=63 |issue=6 |pages=859–872 |doi=10.1080/00207230601047255 |year=2006 |url=http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all~content=a767886528 |format=PDF |ref=harv }}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Ragheb, Magdi | url=http://mragheb.com/NPRE%2520402%2520ME%2520405%2520Nuclear%2520Power%2520Engineering/Thorium%2520Resources%2520in%2520%2520Rare%2520Earth%2520Elements.pdf | tittel=Thorium Resources In Rare Earth Elements | besøksdato=13. mai 2017 | utgiver=University of Illinois at Urbana-Champaign, USA | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160913171624/http://mragheb.com/NPRE%20402%20ME%20405%20Nuclear%20Power%20Engineering/Thorium%20Resources%20in%20%20Rare%20Earth%20Elements.pdf | arkivdato=2016-09-13 | url-status=død }}</ref><ref>American Geophysical Union, Fall Meeting 2007, abstract #V33A-1161. [http://adsabs.harvard.edu/abs/2007AGUFM.V33A1161P Mass and Composition of the Continental Crust]</ref> Over en tidsramme på tusenvis av år vil de mest aktive radioisotoper med kort halveringstid bli nedbrutt. Dermed vil alt atomavfall som deponeres i USA øke radioaktivitet i de øverste 600 meter av stein og jord (10 millioner km<sup>2</sup>) etter omtrent 1 til 10 millioner over den kumulative mengden av naturlige radioisotoper i et slikt volum. Dette selv om nærhet til området der deponeringen skjer ville ha en langt høyere konsentrasjon av kunstige radioisotoper i undergrunnen enn dette gjennomsnittet.<ref>Interdisciplinary Science Reviews 23:193-203;1998. Dr. Bernard L. Cohen, University of Pittsburgh. [http://www.phyast.pitt.edu/~blc/Perspectives_on_HLW.htm Perspectives on the High Level Waste Disposal Problem]</ref>

==== Lavradioaktivt avfall ==== 
Atomindustrien produserer også et stort volum av lavradioaktivt avfall i form av forurensede objekter som klær, verktøy, vann, og materialene som selve reaktoren er bygget av. I USA har Nuclear Regulatory Commission gjentatte ganger forsøkt å tillate at lavradioaktivt materiale kan håndteres som vanlig avfall, altså at det deponeres, gjenvinnes, et cetera.

==== Sammenligning av radioaktivt avfall med industrielt giftig avfall ==== 
I land med kjernekraft utgjør radioaktivt avfall mindre enn 1 % av totalmengden giftig avfall fra industri, hvorav mye fortsatt er farlig i lang tid.<ref name="wna-wmitnfc" /> Totalt produserer atomkraft langt mindre avfall i volum enn det som kommer fra et kraftverk basert på fossilt brennstoff.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://nuclearinfo.net/Nuclearpower/TheRisksOfNuclearPower | tittel=The Challenges of Nuclear Power | besøksdato=13. mai 2017 | utgiver=The University of Melbourne | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170510092527/http://nuclearinfo.net/Nuclearpower/TheRisksOfNuclearPower | arkivdato=2017-05-10 | url-status=død }}</ref> Kullkraftverk er spesielt kjent for å produsere store mengder giftig og svak radioaktivt aske, dette på grunn av konsentrasjon av naturlig forekommende metaller og svakt radioaktivt materiale i kull.<ref>{{cite journal |date=2007-12-13 |title=Coal Ash Is More Radioactive than Nuclear Waste |url=http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=coal-ash-is-more-radioactive-than-nuclear-waste | journal=Scientific American}}</ref> En rapport fra [[Oak Ridge National Laboratory]] i 2008 konkluderte med at kullkraft faktisk resulterer i at mer radioaktivt avfall blir sluppet ut i miljøet enn ved drift av atomkraftverk. Dessuten at [[Effektiv stråledose|effektiv dose]] for befolkningen fra stråling fra kullkraftverk er 100 ganger så høy som fra driften av et atomkraftverk.<ref name="colmain">{{cite web |url=http://www.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |title=Coal Combustion: Nuclear Resource or Danger |author=Alex Gabbard |date=2008-02-05 |work= |publisher=Oak Ridge National Laboratory |pages= |doi= |accessdate=2008-01-31 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070205103749/http://www.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |archivedate=5. februar 2007 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070205103749/http://www.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |arkivdato=2007-02-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2007-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070205103749/http://www.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |url-status=yes }}</ref> Kullaske er riktignok mye mindre radioaktiv enn brukt kjernebrensel på basis av massen, men kullaske blir produsert i mye større mengder per enhet av produsert energi. Dette slippes direkte ut i miljøet som [[flyveaske]], mens et atomkraftverk må beskytte omgivelsene mot alt skadelig radioaktivt materiale.<ref name="cejournal">{{cite journal |date=2008-12-31 |title=Coal ash is ''not'' more radioactive than nuclear waste |url=http://www.cejournal.net/?p=410 |journal=CE Journal |publisher=Center for Environmental Journalism |pages= |doi= |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090827045039/http://www.cejournal.net/?p=410 |archivedate=2009-08-27 |accessdate= |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-11 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090827045039/http://www.cejournal.net/?p=410 |arkivdato=2009-08-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cejournal.net/?p=410 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2009-08-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090827045039/http://www.cejournal.net/?p=410 |url-status=unfit }}</ref>

==== Avfallshåndtering ====
[[File:NTS - Low-level radioactive waste storage pit.jpg|mini|Deponering av lavradioaktivt avfall i Nevada Test Site, USA.]]

Deponering av atomavfall blir ofte sagt å være atomindustriens akilleshæl.<ref name=mont2011>Montgomery, Scott L. (2010). ''The Powers That Be'', University of Chicago Press, s. 137.</ref> For tiden blir atomavfall hovedsakelig oppbevart ved atomkraftverket det kommer fra. Det er over 430 steder rundt om i verden der radioaktivt materiale fortsetter å akkumulere seg opp. Noen eksperter foreslår at sentraliserte underjordiske depoter som blir godt forvaltet og overvåket, vil være en stor forbedring fra dagens tilstand.<ref name=mont2011/> Det er «internasjonal enighet om at det er tilrådelig å lagre atomavfall i undergrunnen».<ref name=go/>  Spesielt blir den såkalte Okloreaktoren, som er en naturlig oppstått fisjonsreaktor i berggrunnen i Oklo i [[Gabon]], trukket frem fordi den har vært aktiv i 2000 millioner år uten at radioaktivt  avfall har beveget seg opp. Denne blir omtalt som «en kilde til essensiell informasjon i dag».<ref>{{cite web |url=http://www.efn.org.au/NucWaste-Comby.pdf |title=International Journal of Environmental Studies, The Solutions for Nuclear waste, December 2005 |format=PDF |accessdate=13. mai 2017 |archive-date=2013-04-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130426083758/http://www.efn.org.au/NucWaste-Comby.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web
 |url         = http://www.ocrwm.doe.gov/factsheets/doeymp0010.shtml
 |title       = Oklo: Natural Nuclear Reactors
 |publisher   = U.S. Department of Energy Office of Civilian Radioactive Waste Management, Yucca Mountain Project, DOE/YMP-0010
 |date        = November 2004
 |accessdate  = 13. mai 2017
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20090825013752/http://www.ocrwm.doe.gov/factsheets/doeymp0010.shtml
 |archivedate = 2009-08-25
 |url-status  = død
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2009-10-23
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20081020201724/http://www.ocrwm.doe.gov/factsheets/doeymp0010.shtml
 |arkivdato   = 2008-10-20
 |url-status = død
}}</ref>

Det er ingen spesialbygde kommersielle underjordiske depoter i drift i dag.<ref name=go>{{cite book |last=Gore |first=Al |date=2009 |title=Our Choice: A Plan to Solve the Climate Crisis |url=https://archive.org/details/ourchoiceplantos00gore |publisher=Rodale |location=Emmaus, PA |pages=[https://archive.org/details/ourchoiceplantos00gore/page/165 165]–166 |isbn = 978-1-59486-734-7}}</ref><ref>{{cite web| url= http://www.sciam.com/article.cfm?id=a-nuclear-renaissance&print=true| title= A Nuclear Power Renaissance?| date= 2008-04-28| work= | publisher= ''[[Scientific American]]''| accessdate= 13. mai 2017| archiveurl= https://wayback.archive-it.org/all/20170525170540/https://www.scientificamerican.com/article/a-nuclear-renaissance/| url-status=dead}}</ref><ref>{{cite web
| url= http://www.sciam.com/article.cfm?id=rethinking-nuclear-fuel-recycling
| title= Nuclear Fuel Recycling: More Trouble Than It's Worth| last= von Hippel | first= Frank N. | authorlink= Frank N. von Hippel| date= April 2008 |work= |publisher= ''Scientific American''
| accessdate= 13. mai 2017 }}</ref><ref name=>{{Kilde www | forfatter= Kanter, James | url=https://green.blogs.nytimes.com/2009/05/29/is-the-nuclear-renaissance-fizzling/ | tittel= Is the Nuclear Renaissance Fizzling? | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= [[The New York Times]]| arkiv_url= |arkivdato = 29. mai 2009 }}</ref> Waste Isolation Pilot Plant i [[New Mexico]] har tatt imot atomavfall siden 1999, men som navnet antyder er det et forsknings- og utviklingsanlegg. En strålingslekkasje ved dette anlegget i 2014 ga fornyet oppmerksomhet til behovet for forskning på problemet med avhending og behandling av brukt atombrensel.<ref name="Jeff Tollefson">{{cite web |url=http://www.nature.com/news/us-seeks-waste-research-revival-1.14804 |title=US seeks waste-research revival: Radioactive leak brings nuclear repositories into the spotlight |author=Jeff Tollefson |date=4. mars 2014 |work=[[Nature (journal)|Nature]] }}</ref>