Redigerer Humanisme (avsnitt)

== Humanisme som verdigrunnlag i Norge ==
Gjennom flere lovendringer i perioden 2009–2012 har humanisme blitt beskrevet som en del av den norske statens [[verdi (etikk)|verdigrunnlag]].

I 2012 vedtok [[Stortinget]] å endre [[Grunnloven]]s §&nbsp;2, slik at paragrafen inneholder formuleringen «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Den offentlige skolens<ref>http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html</ref> og barnehagens<ref>http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-064-001.html</ref> formålsparagrafer ble i 2009 og 2010 endret til at henholdsvis opplæringen og barnehagen «skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene».

Også før 2009 var begrepet humanisme brukt i [[læreplaner i Norge|læreplaner]], slik som [[Mønsterplan for grunnskolen]]. NOU 1995: 9 understreker at det ikke er noe motsetningsforhold mellom «kristen» og «humanistisk». Utredningen siterer Innst. S.nr.96 1986–87, hvor det heter at «skolen skal i sin undervisning og virksomhet bygge på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Det er den vide, klassiske humanisme-tradisjon det her er tale om, ikke en sekulær livssyns-humanisme som i stor grad profilerer seg som motpol til kristendom. I forbindelse med forarbeidene og debatten om M-87 sier [[Kirke- og undervisningskomitéen]] (med unntak av SVs representant) at denne forståinga av humanismen, med vekt på den breie kulturtradisjonen som humanismen representerer, vert lagt til grunn når humanismebegrepet vert omtala i andre deler av planen.»<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-9/4/6.html?id=427447 NOU 1995: 9]</ref>

=== ''Hva er humanisme'' – forsøk på en samlende definisjon ===
[[Fil:Ripa_dignity_allegory.jpg|miniatyr|alt=Statue Depicting Dignity|[[Tresnitt]] fra [[Cesare Ripa]]s ''Iconologia'' som [[allegori]]sk fremstiller [[menneskeverd|verdighet]].]]

[[Dag Hareide]], som har vært sentral i arbeidet med å formulere både den nye grunnlovsparagrafen og skolens og barnehagens formålsparagrafer, utgav i 2011 boken ''Hva er humanisme'', i [[Universitetsforlaget]]s «Hva er»-serie. Boken er et forsøk på å definere hva humanisme er i Norge i dag, slik begrepet er brukt i Grunnloven og skolens og barnehagens formålsparagrafer. Boken gir også en oversikt over humanismens historiske og filosofiske røtter.

Hareide tar utgangspunkt i [[menneskeverd]]et og utleder en etikk fra det, for å komme frem til en samlende definisjon av humanismen. Han mener humanisme kan bygges på seks søyler: Menneskeverdet, [[den gylne regel]], [[dannelse]], [[demokrati]], den frie kritiske tanke og [[dialog]]en. Med dette utgangspunktet kan humanismen knyttes til ulike religioner, livssyn, ideologier og retninger.

I innledningen nevner Hareide at det finnes tre innfallsvinkler til å definere humanismen. I tillegg til innfallsvinkelen som tar utgangspunkt i menneskeverdet trekker han frem humanisme som avviser religion, som Hareide mener er en problematisk og lite samlende definisjon, samt synet om at mennesket skal være alle tings mål, som Hareide også mener er problematisk, ettersom natur og dyreliv da mister sin egenverdi.