Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

=== Enkelttilfeller ===
[[File:Charles Braude.jpg|thumb|upright|Bokseren [[Charles Braude]]s (1905&ndash;1991, til venstre) ekteskap med en ikke-jødisk kvinne gjorde at han ikke ble deportert med «Donau». Han overlevde krigen etter å ha sittet på [[Berg fengsel#Berg internerings- og krigsfangeleir 1942–1945|Berg]], men mistet foreldrene og to brødre i Auschwitz.<ref name="braude" />]]
Sally Strauss holdt til i en liten hytte i [[Maridalen]] sammen med familien. Strauss og familien hadde flyktet fra Nürnberg til Norge etter Hitlers maktovertakelse. Strauss unnlot å registrere seg som jøde og var heller ikke registrert i den mosaiske menigheten. Han hadde falske papirer under krigen og beveget seg daglig rundt i byen. På hytta i Maridalen fikk han små forsyninger (koks) fra en hemmelig kommunistisk gruppe blant tyske soldater i [[Skar leir]] like ved hytta.<ref name="A-magasinet, 24. oktober 2014"/>

Hugo Adler flyktet sammen med familien fra Tsjekkoslovakia til Norge etter Tysklands annektering av landet. Adler var en kjent tuberkulosespesialist, og i Norge fikk han arbeid ved lungesykehuset i Talvik i Alta. Det norske statspolitiet og Gestapo visste trolig ikke at det var en jødisk lege der. Ifølge Ragnar Ulstein hadde Adler blitt arrestert og satt i fengsel i ett år i Finnmark, men kom seg ut av fengselet ved evakueringen og nedbrenningen.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 161-162.</ref> Ved [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen av Finnmark]] ble familien sendt sørover til Trøndelag, der de med hjelp fra blant andre sykepleier Laila Lund og en grenselos etterhvert flyktet over grensen til Sverige.<ref>[http://www.dagen.no/Nyheter/16/09/2014/Flyktet_fra_%E2%80%A8nazistene_%E2%80%A8i_Tsjekkia_og_Norge-114678 Flyktet fra nazistene i Tsjekkia og Norge], ''[[Dagen]]'', 16. september 2014.</ref><ref>''Dag og Tid'', 17.10.2014.</ref> Legen [[Alfred Guttmann]] hadde flyktet til Norge før krigen og ble sammen med sin kone internert i Åneby-leiren (der han fungerte som lege) og på Grini i 1941. Guttmann var den første leirelegen på Grini, før han etter kort tid ble avløst av [[Sven Oftedal]]. Han ble sluppet fri fra Grini og arrestert på nytt i oktober 1942. Han ble sluppet fri i mars 1943 på grunn av sykdom, alder og innsats under første verdenskrig.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 562.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Polizeihäftlingslager Grini 1941-1945|etternavn=Hegland|fornavn=Kåre Preben|utgiver=Norsk våpenhistorisk selskap|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Ås|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den franske professoren [[René Modiano]] og kona Helene oppholdt seg i Norge da landet ble invadert. Ekteparet fikk hjelp av blant andre kunstmaleren [[Henrik Sørensen]] og NS-mennene [[Kåre Rein]] og [[Håkon Meyer]]. Helene Modiano ble smuglet til Sverige. René Modiano ble arrestert i 1940 og sendt til Bayern, han ble i desember 1940 løslatt sammen med andre franske sivile. Han kom da tilbake til Norge og flyktet til trygghet i Sverige.<ref name=Pryser>[[Tore Pryser]] i ''Morgenbladet'', 24. oktober 2014.</ref>

Bernhard Kletzewski satt internert i Berg leir fra 26. oktober 1942 og ut krigen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Joedeforfoelgelsen/Kletzewski|tittel=Bernhard Kletzewski|besøksdato=2016-09-20|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|verk=Arkivverket|forlag=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Theo Koritzinsky.jpg|mini|[[Theo Koritzinsky]], statsviter og SV-politiker født 1941, klarte seg gjennom krigen i Norge sammen med søsknene og moren. {{byline|Jarle Vines}}]]
[[Ephraim Wolff Koritzinsky]] ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]] skulle ha huset. De bodde resten av krigen på [[Frei]]. Moren og barna, blant dem den senere [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]-lederen [[Theo Koritzinsky]], overlevde krigen.<ref name="ReferenceP">[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 208.</ref>

De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Risnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.<ref name="ReferenceP"/>

Sara Mahler Uthaug unnslapp deportasjon fordi hun var gift med en ikke-jøde. Mormoren var svensk statsborger og unnslapp også. I 1943 ble Sara Uthaug internert på Bredtvet og satt der omkring 10 måneder før hun fikk beskjed om utvisning til Sverige, men ble sendt tilbake og fengslet på nytt da hun manglet de rette papirene. 1. mai 1945 ble hun deportert til Sverige.<ref>[[#refKomissar1992|Komissar (1992)]] s.179</ref>

Arnold Levy ble tatt ut av køen til «Donau» 26. november fordi han hadde papirer på tysk krigstjeneste under første verdenskrig. Levy og hans to sønner ble sendt til Bredtvet. Den kjente geokjemi-professoren [[Victor Goldschmidt]] ble satt fri.<ref name="Ulstein 1995"/>

[[Charles Braude]] var gift med en «arisk» kvinne og ble ikke deportert, men satt på Berg til frigjøringen.<ref name="braude">{{Kilde www|tittel = Månedens gjenstad for juli {{!}} Jødisk Museum|url = http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstad-for-juli/|verk = jodiskmuseumoslo.no|besøksdato = 2015-10-30|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151119084134/http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstad-for-juli/|arkivdato = 2015-11-19}}</ref> Tre kvinner i alderen 80–90 år på jødiske gamlehjem ble værende der.<ref name="ReferenceN"/>

Ekteparet Modiano, som unnslapp deportasjonen, vitnet i landssviksaken mot [[Kåre Rein]].<ref name=Pryser/>

Familien Karpol drev gård ved Harpefoss i Gudbrandsdalen. De tre voksne barna ble deportert og drept, mens foreldrene Gerson og Jette Karpol ble på grunn av dårlig helse avvist av en tysk offiser som mente de ikke var istand til å reise. Gerson og Jette ble i stedet sendt til aldershjemmet på Hundorp og overlevde krigen.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gerson_Karpol</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovdhaugen, Einar (1908-1996) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Gardar og slekter i Fron | utgivelsessted = [Otta] | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708014 | side = }}</ref>

[[Betzy Rosenberg]] overlevde ved å skjule seg i en hytte på Byneset i Trondheim, mens resten av familien ble deportert og drept. Ved en tilfeldighet var ikke navnet hennes på listen over de som skulle deporteres. [[Rinnanbanden|Rinnan-banden]] brukte nabohytta blant annet til festlige sammenkomster. Etter krigen giftet hun seg med sin redningsmann Arne Haugrønning. Historien er fortalt i ''Jenta i veggen'' (2018) av [[Lena Lindahl]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Imponerende om «den norske Anne Frank»|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/bok/imponerende-om-_den-norske-anne-frank_-1.14021424|besøksdato=2018-08-21|etternavn=Straume|fornavn=Anne Cathrine|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hlsenteret.no/arrangementer/2018/boklansering:-jenta-i-veggen..html|tittel=Boklansering: Jenta i veggen. I skjul for nazistene.|besøksdato=2018-08-21|språk=no|verk=www.hlsenteret.no|arkiv-dato=2018-08-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180821160436/https://www.hlsenteret.no/arrangementer/2018/boklansering%3A-jenta-i-veggen..html|url-status=yes}}</ref>