Redigerer Ferje (avsnitt)

=== 1900 til 1917 ===
I 1903 foretok rederiene som trafikkerte jernbaneferjesambandet mellom Gedser i Danmark og Warnemünde i Tyskland et eksperiment hvor skovlhjuldrift utprøves mot propelldrift. Den propelldrevne jernbaneferjen som kunne ha overbygning reist over togdekket, startet begynnelsen på «den andre generasjonen av jernbaneferjen». Ved dette tidspunktet var den teknologiske utviklingen i meget stort tempo, forbrenningsmotoren som først i det små var benyttet på mindre farkoster, kom til ferjene i 1922. En av de første ferjene med dieselmotordrift var den danske «Mommark» på 331 tonn, for sambandet mellom Mommark og Fåborg, den var kombinert jernbane- og bilferje.<ref>The Ferry a design voyage, s. 25</ref>

To jernbanefartøy var spesielt viktig, den konvensjonelle «Kalundborg» med [[sideport]] inn til [[Dekk (skip)|hoveddekket]] som fungerte som bildekk, og «Heimdal» med baugporter i begge ender i året 1931 hos den danske statsjernbanen [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]].<ref>The Ferry, s. 26–27</ref> Mens «Heimdal» ble forgjengeren til bilferjer over hele verden, ble «Kalundborg» starten for sjøgående ferjer for lengre distanser, som de norske fjordferjene og senere tids [[Cruiseferge|cruiseferjer]]. Valget av rute synliggjorde også de to ulike fartøyers virkeområde, «Heimdal» ble satt inn på sambandet på [[Storebælt]] mens «Kalundborg» ble satt inn på [[Aarhus|Århus]]-[[København]] ruten. DSB opplevde suksess med sine første bilferjer, så man bestilte den første standardferjen for jernbane og bil, «Freia» i 1936. Denne ferjen var den første bygd av den kjente skipskonstruktør og arkitekt ''Knud E. Hansen'' som satt sitt preg på ferjeutviklingen.<ref>The Ferry, s. 26, s. 28–29</ref>

Den «ekte» bilferjen, ment for transport av motorkjøretøyer som bil, lastebil og buss oppsto i Nord-Amerika med den canadiske «Motor Princess» for Sidney-Bellingham ruten mellom Vancouverøya og USA i 1923. Under byggingen hos Yarrows Shipbuilding Company i Esquimalt kom selskapssjefen, sir Andrew Yarrow, tilbake fra en lang reise og tok fartøyet i øyemed, etter sigende skal han ha blitt så sjokkert over «vanskapningen» at han nektet å montere byggebevisplaten som bevis på at den var bygd av Yarrows, på «Motor Princess». Men dette eksperimentet, med plass for 45 biler, var en suksess. Motorfartøyet med dieselmaskineri var med overbygd bildekk med sideåpninger og passasjersalonger på øvre dekk. I 1950 var den ombygd til en åpen bilferje, som «Pender Queen», med brooverbygning, som representerte nesten alle kortavstands bilferjer over hele verden siden [[mellomkrigstiden]]. Bilferjer med lukket bildekk skulle forstørre seg inn i havfartøyer.<ref>The Ferry a design voyage, s. 27–28</ref>

Ferjer var i begynnelsen sjelden sett på åpent hav, langt mindre mellom stater, ettersom det var et eksisterende transportnettverk med båte som fraktet passasjerer og stykkgods hver for seg på den samme ruten. Dessuten kunne tidevannsforskjellene være meget betydelig, som langs den engelske kanalen. Dilemmaet omkring tidevann ble løst med en ny oppfinnelse, en justerbar bro ned i en ferjedokk hvor ferjen stoppet med den ene enden mot det langstrakte brolegemet. Utbruddet av [[den første verdenskrig]] fjernet alle politiske hindrer ettersom en rask og effektiv ferjeforbindelse var blitt nødvendig. Den første kanalferjen seilte fra Southampton til Dieppe i 1917, tre skip med kun åpen akterskip var bygd, T.F.1, T.F.2 og T.F.3. (T.F. står for ''Train Ferry'')<ref>[http://www.tynebuiltships.co.uk/t-ships/trainferryno11917.html her] Train Ferry]</ref><ref>Train Ferries of Europe, s. 46–68</ref>