Redigerer Engelsk (avsnitt)

== Ordforråd ==
=== Etymologi ===
[[Fil:Origins of English PieChart 2D.svg|thumb|Etymologisk opphav av ordene i det engelske språket, ifølge Finkenstaedt og Wolff (1973)]]
Engelsk er ikke lenger et rent germansk språk; det store ordtilfanget fra fransk betyr at ordforrådet grovt sett kan deles i to. Germanske ord stammer først og fremst fra angelsaksisk, men mange også fra norrønt, og noen fra nederlandsk og tysk ord. Den romanske delen av ordforrådet utgjøres først og fremst av anglo-normanniske ord, dvs. ord fra det språket som ble talt av de normanniske okkupantene av England i perioden 1066-1400. Standardisert fransk og latin har også bidratt med mange ord, mens språk som italiensk og spansk har bidratt med langt færre.

Det har blitt foretatt mange tellinger av ordenes etymologiske opphav, men ingen av dem er allmenngyldig akseptert av språkvitenskapen.

En telling gjort av en datamaskin av de ca. {{formatnum:80000}} ordene i 3. utgave av «Shorter Oxford Dictionary» ble offentliggjort i tidsskriftet «Ordered Profusion» av Thomas Finkenstaedt og Dieter Wolff i 1973. Den ga følgende oversikt:

* Fransk, herunder normannisk, anglo-normannisk og standardisert fransk: 28,3 %
* [[Latin]], klassisk og moderne vitenskapelige termer: 28,24 %
* Germanske ord, herunder angelsaksisk, norrønt og andre: 25 %
* Gresk: 5,32 %
* Ingen oppgitt: 4,03 %
* Avledet av egennavn: 3,28 %
* Alle andre språk bidro med mindre enn 1 %

En undersøkelse av Joseph M. Williams i «Origins of the English Language» av 10 000 ord tatt fra flere tusen forretningsbrev
<ref name="Origins-of-E">{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/gp/reader/0029344700/ref=A9/?_encoding=UTF8&keywords=Joseph%20Williams%20French%20English%20Latin%20Danish%20Dutch&p=S027&checkSum=aL4ivtqQuVqiWT/AJ/9Jx3FbkPf0p/I+eidy60/FMBg=|tittel=Origins of the English Language|besøksdato=|forfattere=Joseph M. Williams|dato=|verk=|forlag=|sitat=}}</ref> gav denne oversikten:

* Fransk 41 %
* "Innfødt" engelsk 33 %
* Latin 15 %
* Dansk 2 %
* Nederlandsk 1 %
* Andre 10 %

Andre beregninger har også blitt gjort:

* Fransk 40 %<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0764105671&id=Kehnm3a0Ap4C&pg=PP14&lpg=PP14&dq=percent+English+Danish+words&sig=stHuA4qq5BhL5fk3MU99jtrJvFA&hl=en|tittel=Painless Spelling|etternavn=Podhaizer|fornavn=Mary Elizabeth|dato=1998|utgiver=Barrons Educational Series|år=|isbn=9780764105678|utgivelsessted=|side=|sider=|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref>
* Gresk 13 %<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0764103113&id=ew2S7OBZt-IC&pg=PA56&lpg=PA56&dq=percent+English+Danish+words&sig=MFdbYVUEWAylJZ1DBCE4KOfHz0U&hl=en|tittel=VOCABULARY SUCCESS(BARRVS03)|etternavn=Bromberg|fornavn=Murray|etternavn2=Gale|fornavn2=Cedric|dato=1998|utgiver=아이피에스|isbn=9780764103117|språk=en}}</ref>
* Angelsaksisk (gammelengelsk) 10 %<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0887510957&id=_RDWv9QBJc0C&pg=PA90&lpg=PA90&dq=percent+English+Anglo-Saxon+words&sig=DL7g3U7mJzygiouTqrgWPE04xoo&hl=en|tittel=Adding English: A Guide to Teaching in Multilingual Classrooms|etternavn=Coelho|fornavn=Elizabeth|dato=2004|utgiver=Pippin Publishing Corporation|isbn=9780887510953|språk=en}}</ref>
* Dansk 2 %<ref name="Origins-of-E"/>
* Nederlandsk 1 %<ref name="Origins-of-E"/>
* Og ettersom omtrent 50 % av ordforrådet er avledet fra latin, direkte eller indirekte<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/English-language|tittel=English language {{!}} Origin, History, & Characteristics|besøksdato=|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|forlag=|sitat=}}</ref> ytterligere 10 til 15 % av ordforrådet er direkte lån fra dette språket.

Imidlertid utgjør angelsaksiske ord 83 % av de 1000 mest brukte ordene i engelsk.

Nesten uten unntak er germanske ord i engelsk (utgjør alle basisord som pronomener og konjunksjoner) korte og uformelle, mens latinske ord ofte regnes som mer elegante eller høyverdige. Overdreven bruk av latinske ord betraktes som et tegn på enten snobberi (som i stereotypien politimannen som sier «apprehending the suspect») eller eufemisme (som når det i militære dokumenter står «neutralise/-ize» istedenfor «kill»). [[George Orwell]]s [[essay]] «Politikk og det engelske språk» gjør en grundig analyse av dette særpreget i engelsk.

En engelsktalende kan som regel velge mellom germanske og latinske synonymer: «come» eller «arrive», «sight» eller «vision», «freedom» eller «liberty». Språkets rikdom består i at slike synonymer har litt ulik betydning, noe som gjør at en kan bruke språket på en svært fleksibel måte for å uttrykke fine nyanser.

I dagligtale er normalt de fleste ord germanske. Germanske ord blir også brukt hvis man ønsker å sette kraft bak et utsagn. Skal en derimot uttrykke noe med et alvorlig tilsnitt, som en har behov for i en rettssal eller i en leksikonartikkel, blir latinske ord gjerne foretrukket.

Engelsk utmerker seg ved sitt store ordforråd i aktiv bruk og sin tilpasningsevne. Engelsk har lett for å oppta tekniske termer og importerte ord, som ofte raskt kommer i vanlig bruk. I tillegg gir slangbruk ny mening til gamle ord. Denne tilpasningsevnen er så sterk at det ofte må gjøres en distinksjon mellom formelle varianter av engelsk og samtidsengelsk, ref. [[sosiolingvistikk]].

[[James D. Nicoll]] kom med følgende ofte siterte utsagn (i oversettelse): «Problemet med å forsvare det engelske språks renhet er at det er like rent som en brakkehore («cribhouse whore»). Ikke bare låner engelsk ord fra andre språk, noen ganger fotfølger det dem inn i trange smug for å slå dem i svime og rane lommene for nye ord.»

=== Ordforrådseksempler ===
Følgende er ord for vanlige hilsenervokab.
{| class="wikitable sortable"
|+Tabell av engelsk tall
!Norsk
!Engelsk
!Tysk
|-
|Null
|Zero
|Null/Zero
|-
|Én
|One
|Eins
|-
|To
|Two
|Zwei
|-
|Tre
|Three
|Drei
|-
|Fire
|Four
|Vier
|-
|Fem
|Five
|Fünf
|-
|Seks
|Six
|Sechs
|-
|Sju/Syv
|Seven
|Sieben
|-
|Åtte
|Eight
|Acht
|-
|Ni
|Nine
|Neun
|-
|Ti
|Ten
|Zehn
|-
|Elleve
|Eleven
|Elf
|-
|Tolv
|Twelve
|Zwölf
|-
|Tretten
|Thirteen
|Dreizehn
|-
|Fjrten
|Fourteen
|Vierzehn
|-
|Femten
|Fifteen
|Fünfzehn
|-
|Seksten
|Sixteen
|Sechzehn
|-
|Sytten
|Seventeen
|Siebzehn
|-
|Atten
|Eighteen
|Achtzehn
|-
|Nitten
|Nineteen
|Neunzehn
|-
|Tjue
|Twenty
|Zwanzig
|}
{| class="wikitable sortable"
|+
Tabell av engelsk ordforråd:
!Norsk
!Englesk
!Tysk
|-
|Hallo
|Hello
|Hallo
|-
|Ha det bra
|Goodbye
|Auf Wiedersehen
|-
|God
|Good
|Gut
|-
|Dårlig
|Bad
|Schlecht
|-
|God dag
|Good day
|Guten Tag
|-
|God natt
|Good night/Goodnight
|Gute Nacht
|-
|Hei
|Hi
|Hallo
|-
|Hva
|What
|Was
|-
|Hvem
|Who
|Wer
|-
|Hvor
|Where
|Wo
|-
|Når
|When
|Wann
|-
|Hvorfor
|Why
|Warum
|-
|Mann
|Man
|Mann
|-
|Kvinne
|Woman
|Frau
|-
|Gutt
|Boy
|Junge
|-
|Jente
|Girl
|Mädchen
|-
|Pattedyr
|Mammal
|Säugetier
|-
|Jeg
|I
|Ich
|-
|Du
|You
|Du
|-
|Han
|He
|Er
|-
|Hun
|She
|Sie
|-
|Vi
|We
|Wir
|-
|Dere
|You
|Ihr
|-
|De
|They
|Sie
|}