Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

==Fremtidig utvikling og miljøbelastning==
[[Fil:Barcode night Oslo Dark MVRDV alab.jpg|mini|Fornuftige transportløsninger og energibruk i bygninger er noen av tiltakene for å redusere miljøbelastningen i storbyene. Her [[Barcode]] ved [[Bjørvika]] i [[Oslo]], der [[Oslo S]] og [[Oslo bussterminal]] som ligger rett ved, gir flere tusen arbeidstagere og beboere enkel tilgang til [[Kollektivtrafikk|kollektivtransport]]. {{Byline|Dark Arkitekter AS}}]]

===Fremskrivning av energibruk og produksjon===
På grunn av økonomisk vekst og befolkningsøkning forventes det en økning av energiforbruket i Norge. Imidlertid kan energieffektivisering og endring av byggforskriftene virke i motsatt retning. Når fremskrivning av energiforbruket gjøres, er det vanlig å ta utgangspunkt i historisk utvikling i ulike sektorer og forlenge tidsserien fremover basert på faktorer som er relevante for energiforbruket:<ref name="EnergiFastland"/>

* Økonomisk utvikling
* Befolkningsutvikling
* Areal i boliger og yrkesbygg
* Andre faktorer virksomheter som flyttes ut av landet, eller bygningsforskrifter som endres.

Perspektivmeldingen til Finansdepartementet legges frem hvert fjerde år og er et sentralt dokument der utviklingstrekk flere tiår frem i tid blir presentert. Fremskrivning av Norges energiforbruk blir presentert i denne. ''[[Klimakur]]'' er en tverretatlig rapport som Miljøverndepartementet har fått utarbeidet, og som gir anbefalinger for hvordan norske klimamål skal nås innen 2020.

===Stortingsmelding 12 fra 2013 til 2014 – Perspektivmeldingen===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:left; float:right; clear:right;"
|+ Utslipp av klimagasser etter sektor. Millioner tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter<ref name="PM"/>
! År !! 1990 !! 2000 !! 2010 !! 2020 !! 2030
|-
! Utslipp av klimagasser || 49,7 || 54,4 || 53,9 || 54,5 || 52,2
|-
| Petroleum og el-produksjon || 8,2 || 14,2 || 15,4 || 16,2 || 13,8
|-
| Fastlandsnæringer uten el-produksjon || 41,5 || 40,2 || 38,5 || 38,3 || 38,4
|-
| Industri og bergverk || 19,4 || 17,4 || 12,7 || 12,4 || 12,6
|-
| Innenlandsk samferdselsnæringer || 4,4 || 6,3 || 8,5 || 8,8 || 8,8
|-
| Husholdninger || 6,1 || 5,2 || 5,3 || 5,4 || 5,7
|-
| Primærnæringer, tjenesteyting, bygg og anlegg || 11,5 || 11,3 || 11,9 || 11,7 || 11,3 
|-
| Opptak i skog || 8,7 || 19,1 || 32,9 || 23,8 || 19,8
|-
! Utslipp av klimagasser medregnet opptakt i skog || 41,1 || 35,4 || 21,0 || 30,7 || 32,4
|}

I [[Melding til Stortinget|Stortingsmelding]] 12 i 2013 er det en fremskrivning av utslipp av klimagasser fra Norge. Det er en observert nedgang i utslippsintensiteten, som anslås å fortsette. Nedgangen kan tilskrives forbedret utnyttelse av ressurser. Prising av klimagassutslipp og økning i tjenesteytende næringers andel av økonomien bidrar også.

Utslippene fra veitransport har vokst med nesten 30 % siden 1990, men utviklingen har stoppet opp de siste årene. Tabellen til høyre viser perspektivmeldingens tall fra 1990 frem til i dag, og fremskrivning frem til 2030. Skog er antatt å binde rundt 2/5 av de totale utslippene av CO<sub>2</sub>.<ref name="PM">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fin/tema-og-redaksjonelt-innhold/perspektivmeldingen-2013/id713652/ | tittel=Perspektivmeldingen 2013 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Finansdepartementet]] | arkivdato= }}</ref>

Forøvrig er det en del av norsk klimapolitikk at landet skal være karbonnøytralt innen 2050. Om derimot en ambisiøs global klimaavtale kommer på plass, skal Norge være klimanøytralt innen 2030. Dette innebærer at Norge skal finansiere utslippsreduksjoner utenlands som tilsvarer de resterende innenlandske utslippene. Videre er det et mål at Norge innen 2050 skal være et lavutslippssamfunn. Dette innebærer omstillinger der det skal produseres mer fornybar energi som skal brukes der det i dag brukes fossile energikilder, og at energi skal brukes mer effektivt. Virkemidlene som skal benyttes for å nå målene, er avgifter og deltagelse i det europeiske systemet for kjøp og salg av utslippskvoter. Andre virkemidler er direkte reguleringer, standarder, avtaler og subsidiering av utslippsreduserende tiltak.<ref name="PM"/>

===Stortingsmelding 25 (2015–2016): Kraft til endring===
[[Fil:Smøla vindpark 1.jpg|mini|[[Smøla vindpark]] på [[Nordmøre]]. Utbygging av kraftnettet i Norge er nødvendig for å overføre energi dersom det kommer mange slike vindparker i årene fremover.]]

I mai 2016 la [[Erna Solbergs regjering|regjeringen Solberg]] frem stortingsmelding 25: ''Kraft til endring – energipolitikken mot 2030''. Den vil arbeide for styrket forsyningssikkerhet, større energiproduksjon fra fornybare energikilder, innovasjon for nye energi- og klimaløsninger og næringsutvikling basert på effektiv utnyttelse av energiressursene. [[Enova]] skal arbeide med å utvikle nye teknologier, samt bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport.<ref name="Meld. St. 25">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/stortingsmelding-om-energipolitikken-kraft-til-endring/id2484248/ | tittel=Stortingsmelding om energipolitikken: Kraft til endring | besøksdato=20. mai 2016 | utgiver= | arkivdato=15. mai 2016  }}</ref>

Regjeringen vil arbeide for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Det skal utarbeides en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Det tas også sikte på å klargjøre for hvilke havområder det kan være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon for vindkraft til havs.<ref name="Meld. St. 25"/>

Regjeringen vil styrke forbindelsene til de europeiske energimarkedene. Nytten av å bygge enda flere kabelforbindelser til utlandet enn de som allerede er planlagt, vurderes til å være usikker. Regjeringen vil derfor at utviklingen skal skje kontrollert, og at det skal høstes erfaringer fra de forbindelsene som settes i drift de neste årene.<ref name="Meld. St. 25"/>

=== Fornybare energikilder – Norges forpliktelser internasjonalt ===

Direktiv 2001/77/EC av 27.9.2001 er en del av [[EØS]]-avtalen og innebærer at Norge har internasjonale forpliktelser til å fremme fornybare energikilder i elektrisitetsproduksjonen. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens artikkel 175 og er kjent som [[fornybardirektivet]]. Senere har et nytt direktiv kommet som i tillegg til elektrisitetsproduksjon tar med oppvarming/avkjøling og transport.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2005/nov/fornybardirektivet/id2430390/ | tittel=Fornybardirektivet | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]] | arkivdato= 19. april 2007 }}</ref>

Målet er at 20 % av den totale andelen av elektrisitetsproduksjon skal komme fra fornybar energi. I tillegg skal 10 % av energibruken til transport komme fra fornybare kilder. Målet er å få et langsiktig samarbeid i Europa for å produsere og forbruke fornybare energikilder – dette for å hindre klimaendringer. EUs 20-20-20-målsetting for 2020 er en del av dette. Det vil si at innen 2020 skal utslipp av klimagasser reduseres med 20 % i forhold til 1990-nivå, andelen fornybare energikilder økes til 20 % og en reduksjon på 20 % i EUs primære energiforbruk. Målet om 20 % reduksjon i primært energiforbruk er sammenlignet med en fremskrevet prognose for energiforbruket, og skal oppnås med energieffektivisering. For Norges del vil dette innebære at fornybarandelen skal være på 67,5 %. Tabellen under til høyre viser fornybarandelen i Norges samlede energibruk. Som en ser, har utviklingen gått mot en større fornybarandel enn det en trodde var realistisk i 2001.<ref name="Faktaenergi"/>

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ Beregnet andel fornybar energi for Norge 2004-2010 og mål for 2020 i prosent<ref name="Faktaenergi"/><ref name="Meld. St. 25"/> 
! År !! 2004 !! 2005 !! 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 !! 2010 !! 2014 !! Mål 2020
|-
| Total andel fornybar energi || 58,4 || 60,1 || 60,6 || 60,4 || 62,0 || 65,1 ||  61,3 || 69,2 || 67,5
|-
| Andel fornybar energi i transport || 1,2 || 1,2 || 1,5 || 1,9 || 3,3 || 3,6 || 3,9 || - || 10,0
|}

I sin årlige rapport World Energy Outlook har EIA (2016) beregnet konsekvensen av målet fra [[Parisavtalen]] om en fremtidig global temperaturøkning ''godt under'' to grader. Blant annet må tre fjerdedeler av alle personbiler og lettere kjøretøy være elektriske, 80 % av all elektrisk kraft må komme fra lavutslippskilder og energibruken i boliger reduseres med en tredel innen 2040. Dette får svært stor betydning for etterspørselen etter olje, som vil bli redusert til 63 millioner fat per dag i 2040, en nedgang på 30 % fra dagens nivå. Dette vil kunne bety svært mye for lønnsomheten og reduserte inntekter fra norsk oljenæring.<ref>{{Kilde avis | tittel=IEA varsler dramatiske oljekutt hvis Paris-målet holdes | avis=Aftenposten |url=http://www.aftenposten.no/okonomi/IEA-varsler-dramatiske-oljekutt-hvis-Paris-malet-holdes-609069b.html | etternavn1=Barstad | fornavn1=Stine | etternavn2 = | fornavn2= | dato= 16. november 2016 |side= |sitat=}}</ref>

===Det internasjonale energibyråets forventninger til norsk energipolitikk===
[[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) skriver i sin rapport om Norge i 2011 at landet er en storeksportør av energi og dermed sikrer energiforsyningen i flere europeiske land. Olje og gass vil være en viktig energikilde mot år 2035. IEA har gjort scenarioer for dette, og oppfordrer Norge til en øke sin produksjon for å møte et stadig økende behov. Siden oljeproduksjonen er fallende og gassproduksjonen økende, oppfordrer IEA norske myndigheter til å fortsatt satse på gassrørledninger til kontinentet.<ref name="ieaNorSam">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.iea.org/countries/membercountries/norway/ | tittel=Countries-Membercountries-Norway – country review | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Det internasjonale energibyrået|iea]] | arkivdato=2011 }}</ref>

IEA oppfordrer norske myndigheter til å bygge gasskraftverk uten CO<sub>2</sub>-rensing for å møte regionale behov på mellomlang sikt. Grunnen til dette er at i perioder med vannkraftunderskudd i de nordiske landene, blir kraftbehovet dekket opp av kullfyrte kraftverk. Dermed blir resultatet større CO<sub>2</sub>-emisjoner enn om en hadde hatt gasskraftverk. En annen ting er at gasskraft kan dekke opp for kraftunderskudd ved svingninger i produksjonen fra vindmøller. IEA mener også at dette vil gjøre kraftverk med større CO<sub>2</sub>-utslipp per produsert energimengde ulønnsom.<ref name="ieaNorSam"/>

Generelt oppfordrer IEA til at det gjøres tiltak for å redusere det norske energiforbruket, noe som anslås kan være vanskelig i et land med billig elektrisk energi og stort forbruk [[per capita]]. Videre berømmer IEA norske myndigheter for å bruke store midler på energieffektivisering gjennom Enova, for satsing på forskning og utvikling av CO<sub>2</sub>-fangst og for å ha mål om å gjøre [[passivhus]] som standard for bygninger i 2020. I tillegg satses det på fordeler for elektriske biler, og det satses på kollektivtransport. IEA advarer mot negative konsekvenser av økning av fornybar kraftproduksjon, når oppmuntring til energiøkonomisering kan være et bedre alternativ.<ref name="ieaNorSam"/>

=== Ulike syn på fremtidig energibruk og -produksjon ===
[[Fil:Oseberg A - Waves III.jpg|mini|Bølger slår mot plattformsøylene til [[Osebergfeltet|Oseberg Feltsenter]]. Produksjonen på Osebergfeltet kom i gang i 1988. Dette er en såkalt ''[[Condeep-plattform]]'' som er en dypvannskonstruksjon av [[betong]], en av flere norskutviklede teknologier for oljeutvinning.{{byline|Richard Child}}]]

Fagforeningen [[Industri Energi]] representerer arbeidstagere i olje- og gassindustrien, og hevder at det i fremtiden vil være et stort behov for olje- og gass i verdens samlede energibruk, dette selv om det kommer til stort bidrag fra andre kilder. I 2050 er det anslått at 90 % av dagens olje- og gassleveranser må opprettholdes for at verdens energibehov skal dekkes. På grunn av velstandsveksten i befolkningsrik land som India og Kina vil energibehovet øke. Samtidig er EU-landene opptatt av å bedre sin forsyningssikkerhet. Norge anses som en stabil og sikker leverandør, i tillegg til at produksjonen av gass i EU vil reduseres. Dermed er det behov for all olje- og gass som Norge overhodet kan produsere.<ref name=ie>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.industrienergi.no/nyheter/en-fremtid-i-norsk-olje-og-gassindustri/ | tittel=En fremtid i norsk olje- og gassindustri | besøksdato=27. mai 2016 | utgiver=Industri Energi | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160401201152/http://www.industrienergi.no/nyheter/en-fremtid-i-norsk-olje-og-gassindustri/ | arkivdato=2016-04-01 | url-status=yes }}</ref>

Andre viktige faktorer i henhold til Industri Energi er det store antallet arbeidsplasser som industrien direkte og indirekte gir. I tillegg kommer kompetansen og teknologiutviklingen som kan overføres til andre næringer, også til teknologier for fornybare energikilder.<ref name=ie/>

Bransjeforbundet [[Norsk olje og gass]] påpeker at samtidig som klimautfordringene er en av de viktigste oppgavene verdenssamfunnet står overfor i dag, lever nesten to milliarder mennesker uten tilgang på elektrisitet. Oljeindustrien i Norge har siden 1991 vært underlagt sterke virkemidler ved at den både betaler avgifter for sine utslipp, samt at den i tillegg kjøper [[klimakvote]]r for sine utslipp. Et annet viktig aspekt for å reduserte totale klimagassutslipp er at gass som eksporteres fra Norge reduserer bruken av kull i varmekraftverkene i Europa.<ref name=nog/>

Når det gjelder utviklingen for energisektorene, har de forskjellige miljøvernorganisasjonene forskjellige syn. [[Naturvernforbundet]] ønsker mer energiøkonomisering og redusert petroleumsvirksomhet. Når det gjelder kraftutveksling med andre land mener Naturvernforbundet at den fornybare energien må brukes i Norge. Elektrisk energi kan eksporteres indirekte gjennom eksport av energiintensive varer.<ref name="NNF">{{Kilde www | forfatter= | url=http://naturvernforbundet.no/dette-mener-naturvernforbundet-om-energi/category2601.html | tittel=Ny norsk energipolitikk – Dette mener Naturvernforbundet om energi | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Naturvernforbundet]] | arkivdato=2016-06-02 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160602144717/http://naturvernforbundet.no/dette-mener-naturvernforbundet-om-energi/category2601.html | url-status=yes }}</ref> [[Bellona]] er positive til vindkraft og mener at energisparing har stort potensial i Norge. De påpeker at klimaproblemet og tapet av naturmangfold er store miljøproblemer som må løses samtidig. Vindkraft påvirker naturmangfoldet negativt, men det er mulig å velge områder som har lav påvirkning av naturen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://bellona.no/assets/Vindkraft-en-n%C3%B8dvendig-og-sentral-klimal%C3%B8sning.pdf | tittel=Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Bellona]] | arkivdato=2013 }}</ref> [[Zero]] mener at olje- og gassfeltene i Nordsjøen må elektrifiseres,<ref>{{Kilde www | forfatter=Lundberg, Silje og Kasiki, Kari Elisabeth | url=http://www.zero.no/publikasjoner/zerorapport-strom-fra-land.pdf | tittel=Strøm fra land til olje – og gassplattformer | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Zero]] | arkivdato=2015-09-07 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20150907152827/http://www.zero.no/publikasjoner/zerorapport-strom-fra-land.pdf }}</ref> mens [[Natur og ungdom]] er for vindkraft og vil ha petroleumsfrie områder.

===Tiltak for å nå internasjonale målsettinger===
====Grønne sertifikater====
[[Fil:Tua kraftverk.JPG|mini|[[Tua kraftverk]] er et [[småkraftverk]] i Nord-Trøndelag med installert effekt 1,8 MW og en årsproduksjon på 4,9 GWh. [[Grønne sertifikater]] muliggjør utbygging av mange slike små vannkraftverk. {{Byline|PeltonMan}}]]

Den 1. januar 2012 ble det som en del av innføringen av fornybardirektivet i EØS-avtalen inngått en avtale mellom Sverige og Norge om et felles elsertifikatmarked. Avtalen innebærer at det innen 2020 skal bygges ut tilsammen 26,4 TWh med fornybar kraftproduksjon i de to landene. Dette sees på som et viktig tiltak for å nå målet om andelen av fornybare energikilder i Norge. Målet skal nås med såkalte [[grønne sertifikater]] som pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater. Disse utstedes av NVE og blir gitt til selskaper som har konsesjon på å bygge ut fornybare energikilder. Slik skapes det etterspørsel for fornybar elektrisk kraft. Det er spesielt utbygging av småkraftverk som er aktuelt for disse sertifikatene.

For tiden (2016) er det mange prosjekter for vannkraft, vindkraft og omfattende utbygging av kraftnettet. Dette har ført til lokale konflikter, der den mest kjente er mobiliseringen mot de såkalte [[Kraftledningen i Hardanger|monstermastene]] i Hardanger. I 2014 var det over 800 søknader om småkraftverk til behandling hos NVE, og flere av disse ble av naturvernorganisasjoner påpekt å ligge i spesielt sårbare og verneverdige [[vassdrag]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Klimatiltak-truer-vassdragene-7433595.html | tittel=Klimatiltak truer vassdragene | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Aftenposten]] | arkivdato=14. januar 2014 }}</ref>

====Programmer for energieffektivisering====
[[Enova]] SF er et foretak som skal drive frem miljøvennlig omlegging av energibruk, i tillegg til å bidra til utvikling av energi- og klimateknologi. Selskapet gir finansiell støtte til prosjekter som reduserer energibruken eller omlegging til fornybare energikilder, samt til ny produksjon av [[fornybar energi]]. Det er også et eget selskap for forskning og utvikling av løsninger for CO<sub>2</sub>-håndtering som heter [[Gassnova]]. Et annet større initiativ er NVEs program for effektiv energibruk innenfor deler av kraftintensiv industri [[PFE]]. I tillegg har det gjennom mange år vært initiativer rettet mot den enkelte husholdning om [[effektiv energibruk]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.nve.no/energibruk-og-effektivisering/energibruk-i-norge/program-for-energieffektivisering-i-energiintensiv-industri/ | tittel=Program for energieffektivisering i energiintensiv industri | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[NVE]] | arkivdato=2016-11-16 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116232835/https://www.nve.no/energibruk-og-effektivisering/energibruk-i-norge/program-for-energieffektivisering-i-energiintensiv-industri/ | url-status=død }}</ref>

====Forskning på alternative energikilder====
Vindkraft, bioenergi og vannkraft er eksempler på fornybare energikilder som er mer eller mindre etablerte teknologier. Derimot er [[bølgekraft]], [[havstrømkraft]], [[havvarmekraft]], [[saltkraft]] og [[tidevannskraft]] energikilder der det er stort potensial, men der konsepter for utnyttelse er lite utviklet. Det foregår kontinuerlig forskning og utvikling på disse og andre fornybare energikilder rundt om i verden, også i Norge.

====Smarte energimålere====
[[Fil:Kamstrup Electricity meter 382.jpg|mini|Eksempel på kWh-meter av den såkalte ''[[Smart Grid#Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)|smart meter-typen]]''. {{Byline|Gert Skriver. Kamstrup, Danmark}}]]

Smarte energimålere, også kalt avanserte [[Smart Grid#Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)|Avanserte Måle- og Styringssystemer]] (AMS), er innført i Norge. Dette betyr at alle strømkunder, også husstander, får en enhet som registrerer forbruket på timebasis og automatisk sender målingen til nettselskapet. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier, som igjen gir bedre grunnlag for fakturering. I tilknytning til strømmåleren gis informasjon om strømforbruk og kraftpriser i [[sanntid]]. På denne måten forventes det at sluttbrukerne vil få et bevisst forhold til energiforbruket ved at de selv kan styre energibruket til perioder med lavere kraftpriser.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/sluttbrukermarkedet/smarte-strommalere-ams/ | tittel=Smarte strømmålere (AMS) | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[NVE]] | arkivdato= 26. januar 2016 }}</ref> Dette kan blant annet åpne muligheten for automatisk utkobling i perioder med høy kraftpris, som varmtvannstanken i en husholdning midt på dagen når kraftprisen er høy, og det vanligvis ikke er noe bruk av varmtvann.<ref>{{Kilde www | forfatter=Amundsen, Geir | url=http://www.aftenposten.no/digital/Fem-ting-du-bor-vite-om-smarte-strommalere-489651_1.snd | tittel=Fem ting du bør vite om smarte strømmålere | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Aftenposten]] | arkivdato=19. februar 2015 }}</ref>

====Elektrifisering av sokkelen====
Oljeinstallasjonene på norsk sokkel har et stort elektrisitetsbehov for drift av blant annet pumper og kompressorer, og til dette brukes ofte små gassturbiner og dieselmotorer. Oljedirektoratet utførte i 2008 en studie om elektrifisering av sokkelen med sjøkabler fra land og ut til installasjonene. Med elektrifisering fra land vil vannkraft isteden brukes for å dekke energibehovet, og Norges samlede utslipp av klimagasser vil reduseres. I 2006 stod petroleumsvirksomheten for 25 % av de totale norske utslippene av klimagasser. Rapporten påpeker at teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vanskelig å vurdere. Andre usikkerhetsfaktorer er utviklingen i kraftmarkedet når et stort kraftbehov som dette skal dekkes. Det er sett på scenarioer der kraftproduksjonen skjer i gassturbiner med CO<sub>2</sub>-håndtering på land, og andre scenarioer der kraftproduksjonen skjer delvis i Norge og i utlandet. Det siste betyr import av elektrisk kraft der utslipp av klimagasser i andre land vil øke. Kraftproduksjonene på land er uansett forutsatt å skje i land som er inkludert i det internasjonale klimakvotesystemet. Skal kraftbehovet på sokkelen dekkes fra fastlandet, vil dette bety økt kapasitet i kraftnettet, noe som fordrer bygging av nye kraftlinjer.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.npd.no/Global/Norsk/3%20-%20Publikasjoner/Rapporter/PDF/Kraft%20fra%20land%20rapport.pdf | tittel=Rapporter – Kraft fra land til norsk sokkel. | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Oljedirektoratet]] | arkivdato=2016-04-14 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160414013729/http://www.npd.no/Global/Norsk/3%20-%20Publikasjoner/Rapporter/PDF/Kraft%20fra%20land%20rapport.pdf | url-status=død }}</ref>

En mastergrad ved UiO påpeker at innenfor det samme kvotesystemet for CO<sub>2</sub> vil ikke elektrifisering av sokkelen ha noen effekt på de globale utslippene. Isolert sett kan elektrifisering av sokkelen bidra til at Norge når sine nasjonale mål om reduksjon av klimagasser.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31276|tittel=Elektrifisering av sokkelen som klimatiltak: Når hensynet til kostnadseffektivitet blir satt til side|besøksdato=14. mai 2016|arkivdato=2011|forfattere=|dato=|sitat=|forfatter=Sandberg, Eli|utgiver=Masteroppgave, [[Universitetet i Oslo]]}}</ref>

==== Utslipp og strømpriser ====
Etter at strømprisene har skutt i været i løpet av de siste månedene (2022) har også temaet om elektrifisering av sokkelen blitt stadig mer omdiskutert. Dette skyldes nettopp det at kostnadene er blitt mye høyere. Naturvernforbundet peker på at det nå er flere grunner til å la være å elektrifisere sokkelen fordi de sier at utslippene fra gass og olje som hentes opp fra norsk sokkel og som selges til andre steder i verden er høyere enn selve produksjonen. De hevder også at dette handler om prioritering og at det er viktigere å sørge for strøm til boliger, biler og til grønn industri. Naturvernforbundet skriver også at produksjonen krever mye strøm som igjen vil bety  større utbygging og påvirkning på naturen.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/hva-betyr-egentlig-elektrifisering-av-sokkelen-article43289-118.html|tittel=Hva betyr egentlig elektrifisering av sokkelen?|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-08-10|fornavn=Publisert 10 08 2022 av Rikke|etternavn=Agerup|språk=no|verk=naturvernforbundet.no|arkiv-dato=2022-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220903141151/https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/hva-betyr-egentlig-elektrifisering-av-sokkelen-article43289-118.html|url-status=yes}}</ref>

Det er flere aktører som uttaler seg om elektrifisering av sokkelen og på hjemmesiden til Teknisk Ukeblad skrives det også at elektrifiseringen vil være strømkrevende og at det kan bidra til å øke strømprisene. Det pekes på at vindkraft kan være en vesentlig strømkilde og at det vil kreve utbygging av vindmøller for å få dette til. Artikkelen peker på at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt elektrifisering av sokkelen vil påvirke klimaet globalt sett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/atte-sporsmal-og-svar-om-elektri-fi-sering-av-sokkelen/516558|tittel=Åtte spørsmål og svar om elektrifisering av sokkelen|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-01-17|fornavn=Geir|etternavn=Molnes|fornavn2=Faktisk no17 jan 2022-11:59|etternavn2=FacebookTwitterLinkedin|verk=Tu.no}}</ref>

==== Hurdalsplattformen ====
I Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen som ble etablert av regjeringen Støre (utgått fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet) fra oktober 2021, er elektrifisering av sokkelen nevnt som et tema hvor energi fra havvind og andre fornybar energi skal kunne benyttes for å realisere elektrifiseringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/|tittel=Hurdalsplattformen| besøksdato=2022-09-08| dato=2021-10-14| utgiver=Statsministerens kontor| språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Også Stortingsmelding nr 36 «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» fra 2020 til 2021<ref>{{Kilde www|url=|tittel=Meld.St. 36 (2020-2021)|besøksdato=2022-09-24}}</ref> og som peker på at elektrifisering legger grunnlag for å fase ut fossil energi. Denne Stortingsmeldingen ble utgitt av regjeringen som ble ledet av Erna Solberg fra 2013 til 2021.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Regjeringen Solberg|url=http://snl.no/Regjeringen_Solberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-10-14|besøksdato=2022-09-24|språk=nb|fornavn=Olav|etternavn=Garvik}}</ref>

==== Elektrifisering av sokkelen uten kraftkabler ====
Ifølge artikkelen «Vi kan elektrifisere sokkelen uten strømkabler» på nettstedet [[Gemini (nettsted)|Gemini.no]] av forskere på NTNU og Sintef,<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2022/04/vi-kan-elektrifisere-sokkelen-uten-stromkabler/|tittel=Vi kan elektrifisere sokkelen uten strømkabler|besøksdato=2022-09-11|dato=2022-04-08|fornavn=Av Christina Benjaminsen-Publisert 08 04 2022 This article is also available in|etternavn=English|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref> kan man elektrifisere sokkelen ved hjelp av brenselceller ute på plattformene. Brenselsceller forklares som minikraftverk som kan omdanne hydrogen og oksygen til elektrisk strøm. Teknologien er allerede i bruk innen bilindustrien, blant annet for trailere og hydrogenbiler. Kort fortalt gjør teknologien det mulig å omdanne hydrogen og oksygen fra luft til elektrisk strøm.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2022/04/vi-kan-elektrifisere-sokkelen-uten-stromkabler/|tittel=Vi kan elektrifisere sokkelen uten strømkabler|besøksdato=2022-09-24|dato=2022-04-08|fornavn=Christina|etternavn=Benjaminsen|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>