Redigerer Donau (avsnitt)

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Pelicani din Delta Dunarii.PNG|thumb|[[Hvitpelikan]]en i [[Donaudeltaet]] opptrer i flokker, gjerne sammen med [[storskarv]]]]
[[Fil:Silurus glanis 01.jpg|thumb|[[Europeisk malle]] er en viktig matfisk i Donau.]]

I flere hundre kilometer passerer Donau flere landskaper og [[klimasoner]] og endrer dermed flere ganger sin karakter. Tilsvarende mangfoldig er flora og fauna langs elven. På tross av tallrike og tildels store menneskelige inngrep, er Donau i flere deler ennå meget rik på arter. Enkelte særlig viktige områder er vernet.

Typiske treslag i våtmarksområdene langs Donau er [[sølvpoppel]], langs de øvre deler av elven [[gråor]] og [[hvitpil]]. Hardere tresorter er [[smalbladask]] som forekommer fra Wien og nedstrøms. Videre finnes [[alm]], [[vrangalm]] og [[sommereik]]. I selve Donau vokser wasserfalle (''[[Aldrovanda vesiculosa]]'') og [[blærerotslekta|blærerot]].

Til sammen finnes over 300 fuglearter langs elven som er en av de viktigste europeiske trekkveier. Flere områder langs Donau er viktige områder for overvintring, hekke- og hvileplasser.

[[Stører|Støren]] gikk tidligere helt opp til [[Wien]], men etter byggingen av demningene ved [[Jernporten]] er det ikke lenger mulig. Enkelte arter er [[endemisk]]e som for eksempel [[donauniøye]]. Støttet av forsterkete landskapsvern og gjenvinning av naturområder i Donaus nedbørfelt har sjeldne fiskeslag fått bedre levevilkår fremfor alt i Tyskland og Østerrike.  Slik ble den antatt utryddete [[hundefisk]]en gjenoppdaget i 1992. Forøvrig finnes i elven bl.a. [[belugastør]], [[karpe]], [[maller]], [[piggfinnefisker]] og [[donaulaks]].

Hjemmehørende langs Donau er også pattedyr som [[husmår]] (''Martes foina''), [[mår]], [[røyskatt]], [[grevling]], [[villkatt]], [[bever]] og [[oter]]. I Donaudeltaet finnes bl.a. [[ilder]], [[oter]], [[steppeilder]] (''Mustela eversmannii'') og [[sisel]] (''[[Spermophilus]]'').

Videre inneholder Donau tallrike [[amfibier]] og [[reptiler]], herunder [[æskulapsnok]], [[østlig smaragdfirfisle]] (''[[Lacerta viridis]]''), murfirfisle (''[[Podarcis muralis]]''), [[buorm]], [[slettsnok]] og [[sandfirfisle]], [[Hermanns landskilpadde]] (''Testudo hermanni''), maurisk landskilpadde (''[[Testudo graeca ibera]]''), og [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis'') og endelig donau-kammolch (''[[Triturus dobrogicus]]'') en type [[Salamandere|salamander]].