Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Komorbiditet (samtidige sykdommer)===
Depressive lidelser forekommer ofte sammen med andre psykiske problemer. ''National Comorbidity Survey (USA)'' fra 1990-92 rapporterte at 51 % av mennesker med alvorlig depresjon også lider av angst i løpet av livet.<ref>
{{cite journal 
|author=Kessler RC, Nelson C, McGonagle KA 
|year=1996 
|journal=British Journal of Psychiatry 
|volume=168 
|issue=suppl 30 
|pages=17–30 
|title=Comorbidity of DSM-III-R major depressive disorder in the general population: results from the US National Comorbidity Survey
|pmid=8864145}}</ref> Angstsymptomer kan ha stor innvirkning på en depressiv lidelse, med forsinket tilfriskning, økt risiko for tilbakefall, større funksjonshemming og økt fare for selvmordsforsøk.<ref>
{{cite journal 
|author=Hirschfeld RMA 
|year=2001 
|journal=Primary Care Companion to the Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=3 
|issue=6 
|pages=244–254 
|title=The Comorbidity of Major Depression and Anxiety Disorders: Recognition and Management in Primary Care
|pmid=15014592 
|pmc=181193}}</ref> Nevroendokrinologen [[Robert Sapolsky]] argumenterer for at forholdet mellom stress, angst og depresjon kan måles og demonstreres biologisk.<ref>
{{cite book
|author = Sapolsky Robert M
|year = 2004
|title = Why zebras don't get ulcers
|url = https://archive.org/details/whyzebrasdontget0003edsapo
|pages = [https://archive.org/details/whyzebrasdontget0003edsapo/page/291 291]–98
|publisher = Henry Holt and Company, LLC
|isbn = 0-8050-7369-8}}</ref> Forekomsten av alkohol- og narkotika-misbruk, og avhengighet, er økt ved depresjon,<ref>
{{cite journal 
|author=Grant BF 
|year=1995
|title=Comorbidity between DSM-IV drug use disorders and major depression: Results of a national survey of adults 
|journal=Journal of Substance Abuse 
|volume=7 
|issue=4 
|pages=481–87 
|pmid=8838629 
|doi=10.1016/0899-3289(95)90017-9}}</ref> og rundt en tredjedel av personer diagnostisert med ADHD utvikler komorbid depresjon.<ref>
{{cite book 
|title=Delivered from distraction: Getting the most out of life with Attention Deficit Disorder 
|author=Hallowell EM, Ratey JJ
|year=2005 
|publisher=Ballantine Books 
|location=New York 
|isbn=0-345-44231-8 
|pages=253–55}}</ref> Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon forekommer ofte samtidig.<ref name="NIMHPub"/>

Depresjon og smerter ses også ofte samtidig. Årsaken kan være så enkel som at det er deprimerende å oppleve smerte, særlig hvis smerten er kronisk eller ikke kan kontrolleres. Forklaringen passer med Seligmans teori om lært hjelpeløshet. Ett eller flere smertesymptomer forekommer hos 65 % av deprimerte pasienter, og mellom 5 og 85 % av pasienter med smerte vil lide av depresjon.

Depresjon er også assosiert med en 1,5 til 2 ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom, uavhengig av andre kjente risikofaktorer, og er knyttet direkte eller indirekte til risikofaktorer som røyking og fedme. Personer med depresjon har lavere sannsynlighet for å følge medisinske anbefalinger for behandling av hjerte- og karlidelser, noe som ytterligere øker risikoen. I tillegg oppdager [[Kardiologi|kardiologer]] ofte ikke en underliggende depresjon, noe som kompliserer hjerte-kar-problemet de skal behandle.<ref>{{cite journal 
|author=Schulman J and Shapiro BA 
|year=2008 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=9 
|title=Depression and Cardiovascular Disease: What Is the Correlation? 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/depression/article/10168/1171821 
|accessdate=2010-09-15 
|archivedate=2020-03-06 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200306051101/http://www.psychiatrictimes.com/depression/article/10168/1171821 
}}</ref>