Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Bombardement av København ===
{{Utdypende artikkel|Slaget om København (1807)}}
[[Fil:Gråbrødre Torv efter bombardementet 1807.jpg|mini|300px|[[Gråbrødretorv]] etter bombardementet]]
Uten noen formell krigserklæring landsatte britene en større styrke på Sjælland ved Vedbæk den 16. august 1807. Da den danske hovedstyrken befant seg i Holstein sammen med kongen og kronprinsen, måtte den nyutnevnte kommandanten [[Ernst Peymann]] kjempe med overveiende utrente landevernssoldater.<ref>{{Harvnb|Lindeberg|1974|s=94–95.}}</ref> Etter en britisk beleiring av København kom det til kamper syd for hovedstaden. En større dansk landevernshær ble slått i [[slaget ved Køge]] den 29. august.<ref>{{Harvnb|Lindeberg|1974|s=110–111.}}</ref>

Da ethvert forsøk på å slå de britiske landstyrker mislyktes og da flåten stadig var i opplag for ikke å utfordre Storbritannia, gjorde danskene seg klar til et britisk stormangrep. Det kom aldri, men i stedet ble København i nettene mellom [[2. september|2.]] og [[6. september]] utsatt for et bombardement som i stor grad rammet sivilbefolkningen. 1&nbsp;600 innbyggere ble drept og like så mange såret. Etter den siste nattens bombardementer ga Peymann opp og overga betingelsesløst byen til britene, noe han senere ble dømt til døden for.

Britene overtok nå alle danske skip som lot seg klargjøre, mens de ødela resten og alt verktøy og andre ting av verdi på marinebasen [[Flådestation Holmen|Holmen]]. Et tilbud om en britisk-dansk allianse ble avvist da Frankrike allerede hadde stilt ultimatum om enten å slutte seg til kontinentalblokaden eller belage seg på krig. Det britiske overfallet på Sjælland dyttet Danmark i armene på Napoleon, som 31. oktober samme år kunne underskrive en fransk-dansk allianse i [[Fontainebleau slott]]. Danmark var nå offisielt i krig med Storbritannia, og alle danske kolonier ble heretter besatt.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=206.}}</ref>