Redigerer
Danmark
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Samferdsel === [[Fil:Storebæltsbroen from Sjælland (edit).jpg|thumb|[[Storebæltsbroen]] forbinder øyene [[Fyn]] og [[Sjælland]], og har en [[Årsdøgntrafikk|ÅDT]] på ca. {{formatnum:24000}}.]] [[Fil:Crown of Scandinavia2 (edit).jpg|thumb|[[MS «Crown of Scandinavia»]] er en av «[[danskebåt]]ene» som går i fast trafikk mellom Norge og Danmark.]] {{Se også|Jernbane i Danmark|Liste over motorveier i Danmark|Liste over broer i Danmark}} Det danske veinettet deles inn i statsveier og kommuneveier. Lengden på førstnevnte var pr. 1. januar 2008 på {{formatnum:3817}} km, og de hører administrativt innunder det danske ''Vejdirektoratet''. 45 % av veitrafikken i landet avvikles på statsveiene, selv om disse kun utgjør 5 % av landets samlede veinett. De danske kommuneveiene hører til landets 98 kommuner, og har en total lengde på knappe {{formatnum:70000}} km. Danmark har også anslagsvis {{formatnum:24000}} km med privateide fellesveier. Av statsveiene har 1062 km [[Liste over motorveier i Danmark|status som motorvei]], og halvparten av disse har minst fire kjørefelt.<ref name="Statsvejnettet" /> Fem [[europavei]]er går igjennom Danmark: [[Europavei 20 (Danmark)|E20]] ([[Esbjerg]]–[[Øresundsbroen]]), [[Europavei 39 (Danmark)|E39]] ([[Hirtshals]]–[[Aalborg]]), [[Europavei 45 (Danmark)|E45]] ([[Frederikshavn]]–[[Padborg]]), [[Europavei 47 (Danmark)|E47]] ([[Helsingør]]–[[Rødby]]) og [[Europavei 55 (Danmark)|E55]] (Helsingør–[[Gedser]]).<ref name="Statsvejnettet" /> Danmark fikk sin første jernbanestrekning i 1847 da [[Vestbanen (Danmark)|Vestbanen]] åpnet mellom [[København]] og [[Korsør]]. Senere har det danske jernbanenettet vokst til å ha en total sporlengde på {{formatnum:3240}} km, med omtrent {{formatnum:2700}} daglige tog og {{formatnum:38000}} daglige ankomster og avganger. Mer enn 170 millioner passasjerer blir årlig transportert på det danske jernbanenettet.<ref name="Jernbanen i tal" /> [[Jernbane i Danmark|Det danske jernbanenettet]] styres og vedlikeholdes av [[Banedanmark]]. Nettet er bare delvis elektrifisert og medfører at hovedparten av intercity togene fremdeles drives av diesel, også på elektrifiserte strekninger. [[Danske Statsbaner|DSB]] (tidligere ''Danske Statsbaner'') er det statlige danske jernbaneselskapet, og disse har det operative ansvaret for offentlig passasjertrafikk i landet. DSBs virksomhet omfatter også [[S-tog]]ene, som er lokaltognettverket i [[København]] og omegn. [[Øresundsbanen]] (mellom København og [[Malmö]] i [[Sverige]]) opereres av datterselskapet [[DSBFirst]]. Med [[Københavns metro]] (åpnet 2002) har også Danmark fått tunnelbane. Dansk sivil flytrafikk er underlagt [[Statens Luftfartsvæsen]] (SLV). Landet har åtte flyplasser med rutetrafikk, der [[Københavns lufthavn]] (Kastrup) og [[Billund lufthavn]] er de største. Staten driver også [[Bornholms lufthavn]], og det er dessuten tre flyplasser på Grønland og på Færøyene med internasjonal trafikk. Den danske stat eier 14,3 % av det fellesnordiske flyselskapet [[Scandinavian Airlines System]].<ref name="Luftfart" /> Sjøfart har alltid vært en viktig del av den danske økonomien. Den danske handelsflåten omfatter 500 skip på til sammen 10 millioner [[Dødvekttonn|dwt]], og har en gjennomsnittlig alder på ca. syv år.<ref name="skipsfart" /> Som en øynasjon har Danmark også et omfattende fergenettverk, både innenriks og utenriks. Mellom Norge og Danmark er det fergeforbindelse på strekningene [[Frederikshavn]]–[[Oslo]] ([[Stena Line|DFDS]]), [[Hirtshals]]–[[Kristiansand]], Hirtshals–[[Larvik]], Hirtshals-Langesund, Hirtshals-Stavanger/Bergen og [[København]]–Oslo.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon