Redigerer Curaçao (avsnitt)

== Politikk og forvaltning  ==
[[Fil:Kingdom of the Netherlands location tree.svg|mini|Skjematisk oversikt over Kongeriket Nederlandene.]]
Curaçao er et av fire land som utgjør [[Kongeriket Nederlandene]], der [[Liste over Nederlands monarker|Nederlands monark]] er statsoverhode.<ref name="one-four">[http://www.nlinunsc.nl/binaries/content/assets/vnvrcampagne/folders/83911-folder-koninkrijk_engels.pdf ''Kingdom of the Netherlands. One Kingdom – Four Countries; European and Caribbean''], Nederlands utenriksdepartement, 2015.</ref> Landet er et parlamentarisk demokrati som styrer sine indre anliggender selv. Curaçao har sin egen forfatning, vedtatt 4. september 2010.<ref>[http://vorige.nrc.nl//binnenland/article2614789.ece/Nieuwe_eilandsraad_Curaccedil_ao_stemt_voor_Staatsregeling «Nieuwe eilandsraad Curaçao stemt voor Staatsregeling»], ''NRC'', 5. september 2010. Lest 26. mars 2016.</ref><ref name="Handbook-1023"/>

=== Curaçao i Kongeriket Nederlandene ===
[[Fil:Koenders and Prime Ministers.jpg|mini|[[Kongeriket Nederlandene]] i mai 2015: Tre statsministre og en utenriksminister. Fra venstre: [[Sint-Maarten]]s statsminister [[Marcel Gumbs]], utenriksminister [[Bert Koenders]], Curaçaos statsminister [[Ivar Asjes]] og [[Aruba]]s statsminister [[Mike Eman]]. [[Nederland]]s statsminister er ikke med på bildet. {{byline|Kevin de Haseth}}]]
Sammen med [[Nederland]], [[Aruba]] og [[Sint Maarten]] er Curaçao en del av [[Kongeriket Nederlandene]]. Hvert av de fire landene styrer seg selv i indre anliggender, men bare Kongeriket Nederlandene har internasjonal juridisk personlighet og kan anses som en stat.<ref name="one-four"/>

Statutten for Kongeriket Nederlandene fra 1954 er forfatning for fellesskapet av de fire landene. Den fordeler ansvarsområder slik at hvert land styrer sine egne indre anliggender, men der utenrikspolitikk, forsvar og statsborgerskap er fellesanliggender.<ref name="one-four"/> Videre har fellesskapet overordnet ansvar for å sikre [[menneskerettigheter]], [[rettsstat]] og godt styresett, og kan gripe inn overfor et land der dette er truet.<ref name="one-four"/>

Saker som gjelder kongeriket som helhet behandles i felles statsråd som består av Nederlands regjering, og en plenipotentiær minister fra hvert av de andre landene.<ref name="one-four"/> Curaçao har en slik minister i [[Haag]], der landet har et representasjonskontor (Curaçaohuis).<ref>[https://www.rijksoverheid.nl/contact/contactgids/curacaohuis-kabinet-van-de-gevolmachtigde-minister-van-curacao «Curaçaohuis (Kabinet van de Gevolmachtigde Minister van Curaçao)»], Rijksoverheid. Lest 27. mars 2016.</ref> Kongeriket er representert på Curaçao ved en [[Curaçaos guvernør|guvernør]].

Nederland har representasjonskontor på Curaçao. I tillegg til å representere Nederland overfor Curaçao, rådgir kontoret den nederlandske ministeren for kongedømmesaker og bistår nederlendere på øya.<ref>
[https://www.government.nl/topics/caribbean-parts-of-the-kingdom/contents/representation-of-the-netherlands-in-aruba-curacao-and-st-maarten «Representation of the Netherlands in Aruba, Curaçao and St Maarten»], Nederlands regjering. Lest 23. april 2016.</ref>

=== Oppsyn med statsfinansene og justissektoren ===
Fellesskapet har også overoppsyn med Curaçaos statsfinanser og justissektoren.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 69">de Jong og van der Veer 2012, s. 69.</ref> Egne organ er etablert for dette. 

Organet for overoppsyn med statsfinansene skal passe på at statsbudsjettet går i balanse, at statsfinansene skjøttes på en god måte og at landet ikke pådrar seg for stor statsgjeld.<ref name="one-four"/> Dette organet, Kolegio di supervishon finansiero (papiamento), College financieel toezicht (nederlandsk), Committee for Financial Supervision (engelsk), består av fire medlemmer. I tillegg til lederen er det ett medlem nominert av regjeringene i hver av de tre landene Nederland, Curaçao og Sint Maarten.<ref>[http://www.cft.cw/en/about-the-cft/organization «Organization»], College financieel toezicht, Lest 9. april 2015.</ref> Organet har kontor i både Curaçao og Sint Maarten.

Tilsvarende finnes det et organ (nederlandsk: Raad voor de rechtshandhaving, engelsk: Law Enforcement Council) for overoppsyn med justissektoren, men unntak for den felles domstolen for Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Sint Eustatius og Saba.<ref>[http://raadrechtshandhaving.com/main «Welcome to Raad voor de rechtshandhaving»] {{Wayback|url=http://raadrechtshandhaving.com/main |date=20160419102610 }}, Raad voor de rechtshandhaving. Lest 17. april 2016.</ref> Raad voor de rechtshandhaving holder oppsyn med politi, påtalemyndighet og fengselsvesenet.<ref>[http://raadrechtshandhaving.com/main/section/tasks «Tasks and Domains»] {{Wayback|url=http://raadrechtshandhaving.com/main/section/tasks |date=20160317045928 }}, Raad voor de rechtshandhaving. Lest 17. april 2016.</ref>

=== Statsoverhode og guvernør ===
[[Fil:Lucille George-Wout-crop.jpg|mini|[[Lucille George-Wout]] ble i 2013 [[Curaçaos guvernør|guvernør]] på Curaçao. {{byline|Ministerie van Buitenlandse Zaken, Aad Meijer}}]]
Monarken står formelt i spissen for den utøvende makt og er på Curaçao representert ved en [[Curaçaos guvernør|guvernør]].<ref>[http://wetten.overheid.nl/BWBR0002154/2010-10-10 ''Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden''], overheid.nl. Lest 2. april 2016.</ref> Utnevnelse av guvernør skjer etter anbefaling fra landets og kongerikets regjeringer.<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/de-gouverneur/de-gouverneur «De Gouverneur»], Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016.</ref> Funksjonstiden er seks år, med mulighet for fornyelse for ytterligere én seksårsperiode. 

Guvernøren representerer monarken og [[Kongeriket Nederlandene]] og står ansvarlig overfor kongerikets regjering.<ref>[http://wetten.overheid.nl/BWBR0028105/2010-10-10 ''Reglement voor de Gouverneur van Curaçao''], overheid.nl. Lest 2. april 2016.</ref> Det er guvernøren som åpner parlamentet i september hvert år. Etter at det har vært valg, leder guvernøren prosessen med regjeringsdannelse.<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/de-gouverneur/bevoegdheden «Bevoegdheden»], Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016.</ref> Guvernøren må godkjenne lover forskrifter.<ref name="Hoofdstuk 3"/> Guvernøren er assistert av en viseguvernør og et sekretariat som ivaretar saker som gjelder kongerikets fellesanliggender.

Guvernøren holder til i [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]].<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/het-paleis-van-de-gouverneur «Het Paleis van de Gouverneur»],  Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016.</ref>

=== Parlamentet ===
[[Fil:Ben Whiteman.png|mini|[[Ben Whiteman]] fra [[Pueblo Soberano]] var statsminister fra august 2015 til desember 2016. {{Byline|Richard Koek}}]]
Landets folkevalgte forsamling kalles [[Parlamento di Kòrsou]] på [[papiamento]] og Staten van Curaçao på nederlandsk. Parlamentet har 21 medlemmer.<ref name="Hoofdstuk 4">Hoofdstuk 4. Staten i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref> Det velges for en periode på fire år. Det er mulig med [[Oppløsningsrett|oppløsning]] og utskriving av [[nyvalg]] før fireårsperioden er utløpt.<ref name="Hoofdstuk 4"/>

[[Valgordning]]en er [[forholdstallsvalg]]. Nederlandske statsborgere som bor på øya og har fylt 18 år, har [[stemmerett]].<ref name="Hoofdstuk 4"/>

Parlamentet møtes til ordinær sesjon med start andre tirsdag i september.<ref name="Hoofdstuk 4"/>

=== Regjering ===

[[Curaçaos regjering|Regjeringen]] ledes av [[Curaçaos statsminister|statsministeren]] og består av maksimalt ni ministre.<ref name="Hoofdstuk 3">Hoofdstuk 3. Regering i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref>

Det praktiseres [[parlamentarisme]]. Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet.<ref name="Hoofdstuk 3"/> I henhold til grunnloven skal parlamentets utnevnelse av statsminister forelegges guvernøren for signatur.<ref name="Hoofdstuk 3"/>

=== Rådgivende organ ===

I henhold til grunnloven finnes det et rådgivende organ bestående av guvernøren og fem til ni medlemmer, inkludert en viseordfører. Medlemmene utnevnes av regjeringen. Organet gir regjeringen råd om lovgivning før lovforslag fremmes for parlamentet. Det gjelder både det politiske innholdet i forslaget og om forslaget er i overensstemmelse med grunnlovsdokumentene.<ref>[http://www.raadvanadvies.cw/rva-in-het-kort «RvA in het kort»] {{Wayback|url=http://www.raadvanadvies.cw/rva-in-het-kort |date=20160413065808 }}, De Raad van Advies. Lest 2. april 2016.</ref>

=== Partisystem ===
[[Fil:"Democrat Party - 60 Years," Willemstad (4387050652).jpg|mini|Skilt som markerer [[Det demokratiske parti (Curaçao)|Det demokratiske partis]] sekstiårsjubileum. {{Byline|Charles Hoffman}}]]
Politikken er personbasert, med [[Klientelisme|patron-klient-forhold]] mellom folkevalgte og velgere.<ref>Veenendaal 2016a </ref><ref>Veenendaal 2016b, s. 160, 162.</ref> Sammen med partier uten ideologisk samhold har dette ført til et fragmentert partisystem, parlamentsrepresentasjon for mange partier, koalisjonsregjeringer med knapt flertall og hyppige regjeringsskifter etter at Curaçao ble et eget land.

Det kristendemokratiske<ref name="Bernas-232">Bernas 2015, s. 232.</ref> [[Partido Nashonal di Pueblo]] (PNP) er det eldste partiet. Det ble grunnlagt i 1948 som Nationale Volks Partij. [[Partido Antia Restruktura|Partido Antiá Restrukturá]] (PAR) er et liberalt<ref name="Bernas-232"/> parti grunnlagt i 1993.<ref name="Handbook-1025"/> [[Partido pa Adelanto I Inovashon Soshal]] (PAIS), etablert i 2010,<ref name="Handbook-1025"/> er beskrevet som sosialliberalt.<ref name="Bernas-232"/> Det populistiske sentrumspartiet [[Movementu Futuro Kòrsou]] (MFK) ble grunnlagt i juli 2010 av [[Gerrit Schotte]], som tidligere tilhørte [[Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei]] (FOL).<ref name="Handbook-1025">«Curaçao», i ''Political Handbook of the World 2011'', s. 1025.</ref> Sentrum-venstre-partiet<ref name="Handbook-1025"/> [[Pueblo Soberano]] (PS) ble etablert i 2005 av [[Helmin Wiels]].<ref>[http://www.versgeperst.com/nieuws/174458/partijen-aan-het-woord-pueblo-soberano.html «Partijen aan het woord: Pueblo Soberano»], ''Versgeperst'', 12. oktober 2012. Lest 2. april 2016.</ref> [[Partido MAN]] (Movishon Antia Nobo) er sosialdemokratisk,<ref name="Bernas-232"/> med en historie som går tilbake til De nederlandske Antillers tid.<ref name="Handbook-1025"/>

Tre nye partier fikk innvalgt representanter ved valget i 2016:<ref>[http://www.kse.cw/land2016.html Statenverkiezing 2016], Hoofdstembureau Curaçao. Lest 26. mars 2017.</ref> [[Korsou di Nos Tur]] (KdNT),<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/curacao-has-one-more-political-party/ «Curaçao has one more political party»], ''Curaçao Chronicle'', 2. mars 2016. Lest 26. mars 2017.</ref> [[Un Kòrsou Hustu]] (UKH)<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/independent-mp-has-her-own-political-party-now/ «Independent MP has her own political party now»], ''Curaçao Chronicle'', 16. september 2015. Lest 26. mars 2017.</ref> og [[Movementu Progresivo]] (MP).<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/15-minutes-for-a-party-to-officially-present-their-candidates-list/ «15 minutes for a party to officially present their candidates’ list»], ''Curaçao Chronicle'', 5. august 2016. Lest 26. mars 2017.</ref> Før valget 28. april 2017 fortsatte fragmenteringen av partisystemet og 14 partier ønsket å stille til valg. Tre partier som ikke hadde representanter i det sittende parlamentet, lyktes med å samle tilstrekkelig støtte til å kunne stille liste: [[Partido Inovashon Nashonal]],<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/update-14-parties-participate-in-the-upcoming-election/ «Update: 14 parties participate in the upcoming election»], ''Curaçao Chronicle'', 9. mars 2017. Lest 26. mars 2017.</ref> [[Movementu Kousa Promé]]<ref>[http://curacaochronicle.com/local/three-new-parties-in-elections/ «Three “new” parties in elections»], ''Curaçao Chronicle'', 20. mars 2017. Lest 26. mars 2017.</ref> og alliansen Frente Obrero-Partido Aliansa Nobo. Sju partier fikk innvalgt representanter i valget 27. april 2017.<ref>[http://www.kse.cw/index.html «Verkiezingen van 28 april 2017»], Hoofdstembureau Curaçao. Lest 2. mai 2017.</ref> Partido Alternativa Real (tidligere Partido Antia Restruktura, PAR) ble største parti med 6 av 21 mandater. Partido Inovashon Nashonal ble representert for første gang, mens Partido Nashonal di Pueblo og Un Kòrsou Hustu falt ut av parlamentet.

Tre partier, PS, Partido MAN og KdNT, ønsker nominelt selvstendighet for Curaçao. MFK, PAR og PNP er tilfreds med statusen landet har som et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene, mens PAIS er mer lojalt mot Nederland.<ref name="Bernas-232"/>

=== Forholdet til EU ===
Curaçao er ikke en del av [[Den europeiske union]], men er som [[Oversjøiske land og territorier assosiert med Den europeiske union|oversjøisk land og område]] assosiert med unionen og mottar utviklingsmidler. Landet deltar i [[Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier]] for å fremme fellesinteresser overfor EU.<ref>[http://www.octassociation.org/octa-presentation «OCTA Presentation»] {{Wayback|url=http://www.octassociation.org/octa-presentation |date=20171027003853 }}, Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier. Lest 27. mars 2016.</ref> Som nederlandske statsborgere har curaçaoerne stemmerett ved valg til [[Europaparlamentet]].<ref name="one-four"/>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Chinese (Mainland) consulate-general to the Kingdom of the Netherlands in Willemstad, Curaçao (A).jpg|mini|[[Folkerepublikken Kina]]s [[generalkonsulat]] i Willemstad.]]
Kongerikets felles utenriksminister representerer alle fire land, det samme gjør [[ambassade]]r og [[konsulat]]er. Curaçao kan etablere internasjonale kontakter og forhandle på saksområder der landet styrer seg selv.<ref name="one-four"/> Landet kan også inngå [[Omforent memorandum|omforente memoranda]], men bare Kongeriket Nederlandene kan inngå [[traktat]]er og være medlem av [[Internasjonal organisasjon|internasjonale mellomstatlige organisasjoner]]. Internasjonale avtaler kan inngås på vegne av, eller begrenset til, det enkelte av de fire landene. Kongeriket kan gi tillatelse til at et enkeltland som Curaçao deltar i regionale organisasjoner som tillater deltakelse fra andre enn suverene stater.<ref name="one-four"/>

Curaçao er assosiert medlem av [[Sammenslutningen av karibiske stater]],<ref>[http://www.acs-aec.org/index.php?q=about/members-and-associate-members  Members and Associate Members] {{Wayback|url=http://www.acs-aec.org/index.php?q=about%2Fmembers-and-associate-members |date=20150219142331 }}, Organisasjonen av karibiske stater. Lest 27. mars 2016.</ref> [[UNESCO]],<ref>[http://www.unesco.org/new/en/unesco/worldwide/latin-america-and-the-caribbean/curacao/ Curaçao], UNESCO. Lest 27. mars 2016.</ref> [[FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia]] (ECLAC)<ref>[http://www.cepal.org/en/estados-miembros Member States and associate members], FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Lest 27. mars 2016.</ref> og [[Den panamerikanske helseorganisasjonen]].<ref>[http://www.paho.org/hq/index.php?option=com_content&view=article&id=103&Itemid=40697&lang=en Member States], Den panamerikanske helseorganisasjonen. Lest 27. mars 2016.</ref> Landet er også med er med i [[Caribbean Financial Action Task Force]] (CFATF),<ref>[https://www.cfatf-gafic.org/index.php/member-countries Member Countries], Caribbean Financial Action Task Force Lest 27. mars 2016.</ref> en organisasjon som bekjemper hvitvasking av penger, og ble i 2011 medlem av [[Interpol]].<ref>[http://www.interpol.int/Member-countries/Americas/Cura%C3%A7ao Curaçao], Interpol. Lest 27. mars 2016.</ref>

==== Forholdet til Norge ====

[[Norge]] har et [[konsulat]] med en [[honorær konsul]] i Willemstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norway.no/en/netherlands/norway-netherlands/consulates/norwegian-honorary-consulate-in-curacao/|tittel=Norges ambassade i Nederland|besøksdato=2020-06-22|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Norgesportalen|forlag=|sitat=}}</ref> I 1989 ble det inngått en skatteavtale mellom Norge og De nederlandske Antiller, og med tilleggsprotokoll gjelder den for Curaçao.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skatteavtaler/skatteavtale-norge---nederlanske-antille/id654136/ «Skatteavtale Norge - Nederlandske Antiller»], Regjeringen. Lest 1. april 2016.</ref>

Den norske [[Sjømannskirken|Sjømannsmisjonen]] hadde en [[kirke]] i Willemstad fra 1939 til 1983, med et kort opphold fra 1944 til 1946.<ref>{{Kilde www|url=http://sjomannskirken.no/om/sjoemannskirkens-historie/kirkenes-historie/amerika/curacao/|tittel=Curacao / Sjømannskirken|besøksdato=2016-03-20|verk=sjomannskirken.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160401170226/http://sjomannskirken.no/om/sjoemannskirkens-historie/kirkenes-historie/amerika/curacao/|arkivdato=2016-04-01}}</ref>

=== Forsvar ===
[[Fil:150505 Koenders bezoekt Curacao (16800205644).jpg|mini|Zr.Ms. «Zeeland» i [[Schottegat]]. {{byline|Ministerie van Buitenlandse Zaken}}]]
[[Fil:Stan Patrol P810 Jaguar Dutch Caribbean Coastguard.jpg|mini|Kystvaktskipet «Jaguar».]]
Forsvar er et fellesanliggende for Kongeriket Nederlandene. Det er to [[orlogsstasjon|marinebaser]] på øya, [[Marinebasis Parera|Parera orlogsstasjon]] og [[Suffisant marinekaserne]].<ref name="defensie1">[https://english.defensie.nl/organisation/navy/navy-units/dutch-naval-command-caribbean «Commander Netherlands Forces in the Caribbean»], Nederlands marine. Lest 22. oktober 2017.</ref> De to basene er underlagt sjefen for de nederlandske styrker i Karibia (COMNLCARIB). Styrkene bidrar til bekjempelse av narkotikasmugling, miljøkriminalitet og ulovlig fiske, driver sjøredning og bistår ved naturkatastrofer.<ref name="defensie1"/> [[Koninklijke Marechaussee]] er også til stede på øya.<ref name="defensie3"/>

Fram til 2009 var Det 31. infanterikompani i [[Nederlandse Korps Mariniers]] forlagt til Curaçao.<ref>[https://www.defensie.nl/actueel/nieuws/2011/07/27/expositie-80-jaar-mariniers-in-de-west-geopend «Expositie 80 jaar mariniers in de West geopend»], Nederlands forsvarsdepartement, 27. juli 2011. Lest 23. april 2016.</ref>

[[Kustwacht Caribisch Gebied]] er [[kystvakt]] for Curaçao, [[Aruba]], [[Sint Maarten]] og [[Karibisk Nederland]]. Kystvakten har tilhold på Parera orlogsstasjon og på lufthavnen i Hato.<ref>[http://www.kustwacht.org/organisatie/operatiegebied Het operatiegebied] {{Wayback|url=http://www.kustwacht.org/organisatie/operatiegebied |date=20160513104540 }}, Kustwacht Caribisch Gebied. Lest 23. april 2016.</ref>

Det er ikke allmenn [[verneplikt]], men ungdom kan melde seg til opplæring ved Suffisant marinekaserne.<ref name="defensie1"/> Nederlands forsvar trener også Curaçaos milits, [[CURMIL]].<ref name="defensie3">[https://english.defensie.nl/topics/caribbean/defence-tasks «Defence tasks for the Dutch Caribbean»]{{Død lenke}}, Nederlands forsvarsdepartement. Lest 22. oktober 2017.</ref><ref>[https://magazines.defensie.nl/allehens/2015/10/07_curmil «Professionalisering Curaçaose Militie zet door»], ''Alle Hens'', nr. 10, 2015. Lest 23. april 2016.</ref>

=== Rettsvesen ===
Lovverket er basert på europeisk [[Sivilrett|kontinentalt rettssystem]] og ligner mye på nederlandsk lovgivning, for eksempel når det gjelder [[privatrett]].<ref name="Kunneman 2013">Kunneman 2013, s. 83–88.</ref> I anvendelsen av lovene har Nederlands høyesterett i enkelte saker lagt vekt på lokale kulturelle særtrekk, slik at slutningen har avveket fra det som ville vært tilfelle i moderlandet. Noen rettsområder er overrepresentert i lovverket, som [[maritim rett]] og lovgivning knyttet til innvandring.<ref name="Kunneman 2013"/>

Det finnes en felles domstol for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Sint Eustatius og Saba som dømmer i første og andre instans.<ref name="Kunneman 2013"/><ref>[http://www.gemhofvanjustitie.org/?lang=en «Gemeenschappelijk Hof van Justitie»], Gemeenschappelijk Hof van Justitie. Lest 23. april 2016.</ref> Dommere utnevnes på livstid og kan bare avsettes av høyeste rettsinstans, det vil si [[Nederlands høyesterett]]. Domstolsspråket er nederlandsk, men i saker for første instans kan papiamento benyttes.<ref name="Kunneman 2013"/>

[[Fil:Curacao Police Policia de Curazao Korsou.JPG|mini|Politibiler.]]
[[Påtalemyndighet]]en er felles for Curaçao, Sint Maarten og de nederlandske øyene, mens Aruba har sin egen påtalemyndighet.<ref name="Kunneman 2013"/><ref name="one-four"/>

Landet har sitt eget politi, [[Korps Politie Curaçao]], som sorterer under justisdepartementet.<ref>[http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/web/5848C700E3240BDF0425785B0051378B?opendocument «Organisashonnan»], Gobièrnu di Kòrsou. Lest 27. april 2016.</ref>

I henhold til grunnloven har landet ikke [[dødsstraff]].<ref name="Hoofdstuk 1-100">Paragraf 100 i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref>

==== Sivile og politiske rettigheter ====
Grunnlovens første kapittel omhandler rettigheter og friheter. Den forbyr diskriminering på grunnlag av tro, politisk syn, rase, kjønn eller andre forhold.<ref name="Hoofdstuk 2"/> Organisasjons- og forsamlingsfrihet er garantert av grunnloven.<ref name="Hoofdstuk 2"/>