Redigerer Bodø (avsnitt)

=== Handelsbyen Bodø blir til ===
[[Fil:Bodo1800-tallet.jpg|mini|Bodø ved overgangen til by. [[Nyholmen skandse|Nyholmen]] i forgrunnen.{{Byline|Peter Fredrik Wergmann|Tidlig 1800-tall}}]]
{{Sitat|<poem>Du kan stå midt i byen uten å ane det. Her springer høns og sauer mellom bena dine, her er ingen butikker eller andre ting som du finner i andre byer…</poem>

— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall<ref name="bh1800" />}}
Bodø lå under [[Danmark]] ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom [[Bergen]], som hadde hatt et [[Monopol|handelsmonopol]] på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var [[Vågan]], [[Brønnøy]] og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum.<ref name="lokalhistoriewiki-forside:bodø">{{Kilde www|tittel=Forsidesamtale: Bodø kommune |utgiver=Lokalhistoriewiki |url=http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forsidesamtale:Bod%C3%B8_kommune |besøksdato=26. oktober 2013 }}</ref> Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i [[1813]]. Begrunnelsen var at stedet lå mer sentralt enn [[Brønnøy]], samt at det var lettere tilgang på [[treverk|trevirke]] her enn i [[Vågan]]. [[Jens Rathke]] er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.<ref>''Bodøsagen'', 10</ref>

[[Napoleonskrigene]] og Norges overdragelse fra [[Danmark]] til [[Sverige]] utsatte bygrunleggelsen. I [[1814]] tok biskop [[Mathias Bonsach Krogh]] opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene».<ref name="snl-krogh">{{Kilde www|tittel=Mathias Krogh |utgiver=Norsk biografisk leksikon |url=http://nbl.snl.no/Mathias_Krogh |besøksdato=26. oktober 2013 }}</ref> Forslaget skapte store protester fra Bergen. [[Stortinget]] opprettet en kommisjon for å utrede saken. Protestene fra Bergen førte ikke fram og Stortinget stemte over saken i 1816. 50 representanter stemte for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen [[20. mai]] 1816.<ref name="bh1800" />

[[Fil:Sildefiske i Bodø.jpg|thumb|Sildefiske i Bodø rundt 1870{{Byline|Thorstein Brændmo}}]]
Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i [[1855]].<ref name="befolkning1">{{Kilde www|tittel=Utviklingen i folketallet 1801–2000 |utgiver=Bodø kommune, ''Historien om Bodø'' |url=http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/fakta-om-bodo/?&displayitem=1461&module=news |besøksdato=20. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131203011907/http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/fakta-om-bodo/?&displayitem=1461&module=news |arkivdato=2013-12-03 }}</ref> Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i [[1864]], da [[Sild|vintersilda]] årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt.<ref name="befolkning1" /> I [[1870-årene]] var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på [[1880-årene|1880-tallet]] var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sikret fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag {{formatnum:6000}} innbyggere i Bodø.<ref name="befolkning1" /> Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter [[Tromsø]] og [[Narvik]].

På slutten av 1800-tallet ble en rekke nye virksomheter etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap.<ref name="bh1800" /> Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai.<ref name="bodø-havn-historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Bodø Havn KF | url=http://www.bodohavn.no/?ac_id=324&ac_parent=1 |besøksdato=27. oktober 2013 }}</ref> Med opprettelsen av [[Saltens Dampskibsselskab]] fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i [[Salten]]-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med [[Hurtigruten|Hurtigruta]] til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.

I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.