Redigerer Bipolar lidelse (avsnitt)

==Historikk==
Variasjoner i stemningsleie og energinivå har blitt observert som en del av den menneskelige erfaring i uminnelige tider. Ordene «melancholia» (et gammelt ord for depresjon) og «mania» har sine [[etymologi]]er i gresk. Ordet Melancholia er avledet fra ''melas''  / μελας, som betyr «svart», og ''chole''  / χολη, som betyr «galle»,<ref name="Liddell 1980">{{cite book | author = [[Henry George Liddell|Liddell, Henry George]] and [[Robert Scott (philologist)|Robert Scott]] | year = 1980 | title = [[A Greek-English Lexicon]] (Abridged Edition) | publisher = [[Oxford University Press]] | location = United Kingdom | isbn = 0-19-910207-4}}</ref> noe som antyder begrepets opprinnelse i pre-hippokratiske teorier. Innenfor disse teoriene var mani sett på som en følge av et overskudd av gul galle, eller en blanding av svart og gul galle. Den språklige opprinnelsen til mani er imidlertid ikke så entydig. Flere etymologier er foreslått av den romerske legen Caelius Aurelianus, blant annet det greske ordet «ania» som betyr å produsere store psykiske kvaler, og «manos» som betyr avslappet eller løs, noe som kontekstuelt omtrentlig ville kunne forstås som en overdreven avslapning av sinnet eller sjelen ( Angst og Marneros 2001). Det finnes minst fem andre kandidater for opprinnelsen, og en del av forvirringen rundt den nøyaktige etymologien av ordet mani er dens varierte bruk i pre-hippokratisk poesi og mytologi (Angst og Marneros 2001).

Grunnlaget for dagens konseptualisering av manisk-depressiv lidelse kan spores tilbake til 1850-årene. 31. januar 1854 beskrev Jules Baillarger til den franske imperiets medisinske akademi om en bifasisk psykisk lidelse som forårsaker tilbakevendende svingninger mellom mani og depresjon, som han kalte ''Folie à double Forme''  ("to-forms galskap").<ref>{{cite web|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15506718 |title=Circular insanity, 150 years on |accessdate=2008-04-12}}</ref> To uker senere, den 14. februar 1854 presenterte Jean-Pierre Falret en beskrivelse til akademiet som essensielt var den samme sykdommen, men som han benevnte ''Folie circulaire''  ("sirkulær galskap"). (Sedler 1983). De to kranglet bittert om hvem som hadde vært den første til å definere tilstanden.

Disse begrepene ble utviklet av den tyske psykiateren [[Emil Kraepelin]] (1856-1926) som ved hjelp av Kahlbaums konsept cyclothymia<ref name="millon">{{cite book
| first = Theordore
| last = Millon
| year = 1996
| title = Disorders of Personality: DSM-IV-TM and Beyond
| url = https://archive.org/details/disordersofperso0000mill_e4c3
| edition = 
| publisher = John Wiley and Sons
| location = New York
| pages = [https://archive.org/details/disordersofperso0000mill_e4c3/page/290 290]
| isbn=  0-471-01186-X }}</ref> kategoriserte og studerte naturlige forløp av ubehandlede bipolare pasienter. Han innførte begrepet ''manisk depressiv psykose'', etter å ha lagt merke til at perioder med akutt sykdom, manisk eller depressiv, var generelt etterfulgt av relativt symptomfrie intervaller der pasienten var i stand til å fungere normalt.<ref>Kraepelin, Emil (1921) ''Manic-depressive Insanity and Paranoia '' ISBN 0-405-07441-7</ref>

Begrepet «manisk-depressiv reaksjon» dukket opp i den første «American Psychiatric Association Diagnostic Manual» i 1952, påvirket av arven etter Adolf Meyer som hadde introdusert paradigmesykdommen med biogentiske faktorers reaksjon på psykologiske og sosiale påvirkninger.<ref>Goodwin &amp; Jamison. pp.. 60-61.</ref>

Begrepet ''bipolar'', sammen med ''unipolar'', ble skapt av psykiateren og nevrologen [[Karl Kleist]]. Begrepsparet ble popularisert i vitenskapen på 1950-tallet. Begrepene ble overtatt og videreutviklet av Kleists studenter og nære samarbeidspartnere [[Edda Neele]] og [[Karl Leonhard]]. Leonhard utviklet i 1957, basert på Kleists arbeid, en underklassifisering av bipolar lidelse, kalt ''Kleist-Leonhards klassifiseringssystem''.<ref>Angst J. Terminology, history and definition of bipolar spectrum. In: Maj M, Akiskal HS, López-Ibor JJ, Sartorius N (eds.), ''Bipolar disorders''. Chichester: Wiley & Sons, LTD; 2002. pp. 53–55.</ref>