Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

==  Prognoser for fremtidig utvikling for økosystemtjenester ==
[[Fil:PNUMA logo.png|mini|[[FNs miljøprogram]] har hatt det overordnede ansvaret for rapporten om verdens naturtilstand.]]
{{hoved|Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services}}

''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' (Global rapport om verdens naturtilstand) ble utgitt i 2019 og var den første sammenstillingen av kunnskap om verdens naturtilstand utgitt av et overnasjonalt organ ([[FNs miljøprogram]]). Rapporten var en gjennomgang av mer enn {{nowrap|15 000}} vitenskapelige rapporter, med oppsummering av trender og status for verdens natur, sosial betydning av utviklingen, direkte og indirekte drivere for utviklingen, samt handlinger for «sikre en bedre fremtid for alle.»{{sfn|Díaz|2019|p=IV–V}}

Behovet for [[naturressurser]] har oversteget jordens biologiske kapasitet siden rundt 1980. For å dekke verdensbefolkningens ressursbehov trengs 1,6 jordkloder (i 2016). Spesielt er det befolkningens forbruksmønstre i høyinntektslandene som fører til et disproporsjonalt forbruk av fornybare ressurser, ofte på bekostning av folk og natur andre steder i verden.{{sfn|Díaz|2019|p=617–618}}

I mange av scenariene som rapporten beskriver forventes det at naturens materielle bidrag til menneskene vil øke, noe som generelt sammenfaller med redusert regulering og svekket immaterielt bidrag fra økosystemene. Med regulering menes vannrensing, pollinering og økosystemenes opptak av karbon. Årsaken til økt forbruk er økt befolkning og større forbruk per person, noe som gir behov for mer mat, materialer og bioenergi. På lengre sikt forventes det at betydelig svekket reguleringsevne kan gi redusert materielle bidrag, spesielt regulering i forbindelse med klima som skog og hav gir.{{sfn|Díaz|2019|p=606}} Oppsummert sier rapporten at:
* Pollinering spiller en viktig rolle for matproduksjon og mange andre økosystemtjenester. Anslått fremtidig reduksjon av av mangfold blant pollinatorer og endring av deres lokalsamfunn gir risiko for fremtidig matsikkerhet, menneskers helse og økosystemfunksjon. Pollinatorer (blant annet insekter) blir negativt påvirket av endringer på grunn av arealbruksendringer (habitatødeleggelse, fragmentering og degradering), intensivt landbruk og bruk av plantevernmidler, miljøforurensning, fremmede arter, [[patogen]]er og klimaendringer.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}
* Havet og økosystemer tar opp rundt 50 % av alle menneskeskapte utslipp av karbondioksid hvert år. I fremtiden kan opptaket reduseres, noe som betyr en forsterkende [[Tilbakekoblingsmekanisme (klima)|tilbakekoblingsmekanisme]] for [[global oppvarming]]. I havet er mekanismer for svekket karbondioksidopptak høyere temperatur, økt grad av lagdeling nedover i vannet, oksygenknapphet og forsuring, samt havnivåstigning i kystnære våtmarker.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}
* Havet virker som en stor mottager av varmeenergi på grunn av den globale oppvarmingen, og har dermed en stabiliserende effekt på jordens klima. Varmen forflyttes i havet, men forsvinner ikke. Varmeopptaket fører til smelting av [[isbrem]]mer, mer fordampning fra havoverflaten og ytterligere oppvarming av atmosfæren. Energien som tas opp i havet kan gi varmetilførsel til jorden i mange tiår etter at den er absorbert.<ref name="NOAA"/>
[[Fil:Mean-seawater-ph.png|mini|upright=1.6|[[Havforsuring]] betyr at gjennomsnittlig [[pH-verdi]] i [[sjøvann]] reduseres over tid.]]
* Økning av atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid øker [[partialtrykk]]et og gassens oppløsning i havets overflate. Dette gir [[havforsuring]] og problemer for marine organismer med kalkskall. Konsekvensen av havforsuring vil kunne gi endring av marine næringskjeder og sammen med høyere temperatur, endring av [[Salinitet|saltnivå]] og næringsstoffer, kan biodiversitet og produktivitet i havet endres. En forventer at havforsuring kan ha skadelig betydning for regulerende økosystemtjenester. Dette vil igjen påvirke store næringssektorer og levebrødet for millioner av mennesker, både i industriland og underutviklede land. Spesielt kan utviklingen bli kritisk i utviklingsland der folk lever av fisk og marine produkter.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}
* Rundt 2020 var det to tredjedeler av verdens befolkning som hadde alvorlig vannknapphet minst en måned per år, mens én halv milliard mennesker hadde alvorlig vannknapphet året rundt. Frem mot 2030 forventes verdens vannbehov å øke med opptil 50 %, mest på grunn av befolkningsvekst og endringer av livsstil, spesielt overgang til mat som krever mye vann ved produksjon. Scenarier for fremtidig vannbruk prognoserer at det vil bli overutnyttelse, forurensning og degradering av [[akvatisk]]e økosystemer og økosystemtjenestene som disse gir. Sosiale problemer og ulikhet forventes. Global oppvarming endrer alle deler av vannets kretsløp, som nedbør, fordampning, jordfuktighet, tilførsel av grunnvann og avrenning. I tillegg vil nedbørsmengder, sesonger og snøsmelting påvirkes.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}
* Menneskelig aktivitet har gitt økt erosjon langt over naturlige nivåer, noe som har degradert jordsmonn både strukturelt og når det kommer til næringsinnhold. Dette har ført til økt transport av sedimenter i vassdrag som leder til skader på infrastruktur, habitater i vann og forringer vannkvaliteten. I fremtiden forventes det at klimaendringer forverrer erosjonen i hele verden, men omfanget er ikke godt forstått.{{sfn|Díaz|2019|p=667–669}}
* Den største brukeren av landarealer og vann er matindustri. Matproduksjon er også den dominerende årsaken til menneskelig påvirkning av nitrogen og [[fosforkretsløpet]]. Det forventes at økende degradering av jordsmonn og vannknapphet vil gå ut over matsikkerheten i fremtiden, spesielt i utviklingsland med økende befolkning, stor produksjon av varer for eksport, begrensede land- og vannressurser, samt svake styresmakter. Frem til 2070 må arealforvaltning og fornuftig vannforbruk kraftig forbedres i landbruket.{{sfn|Díaz|2019|p=669–670}}

I fremtidsscenarier styrt av markedskrefter, altså økonomisk optimisme og business-as-usual, vil mange aspekter ved livskvalitet, både materielt og ikke-materielt, reduseres. Spesielt forventes det reduksjon i faktorer som levebrød og økonomisk sikkerhet. Scenariet med regional konkurranse vil gi lavest livskvalitet, mens scenario med regional bærekraftig utvikling og reformerte markeder forventes å gi økt livskvalitet både for materielle og ikke-materielle indikatorer.{{sfn|Díaz|2019|p=677–681}}

De fleste politiske mål vedtatt internasjonalt for å verne biologisk mangfold, vil ifølge rapporten om verdens naturtilstand ikke overholdes i business-as-usual-scenarier, fordi nåværende mønstre og fremtidige trender for produksjon og forbruk ikke er bærekraftige. Skal man kunne oppnå de fastsatte målene, kreves en ny kurs, vekk fra dagens samfunnsøkonomiske mål, samt det verdenssyn og de verdier den bygger på. Scenarier som tar sikte på bærekraftig utvikling, viser at det er mulig å oppnå de fleste bærekraftsmålene i fremtiden, men det vil kreve omfattende innsats og umiddelbar handling.{{sfn|Díaz|2019|p=609}} Endrede matvaner og redusert [[matsvinn]] kan bidra betydelig til reduksjon av tapt biodiversitet og redusere skader på økosystemtjenester.{{sfn|Díaz|2019|p=607–608}}