Redigerer Viking (avsnitt)

== Vikingenes rolle i nasjonsbygging og som kollektiv myte ==
{{refforbedreavsnitt}}
=== Vikingtiden fremheves ===
I høymiddelalderen fikk perioden status som en spesielt heroisk og minneverdig tid. Dette medførte at det islandske aristokrati på 1200-tallet la ned et stort arbeid i å nedtegne ættesagaer og litteratur. For islendingene var særlig perioden 870-930, da den til da ubebodde øya Island ble befolket særlig viktig. [[Pergament|Kalveskinnspergament]] var svært kostbart, så kun de aller mest ressurssterke stormennene hadde råd til å nedskrive hendelsene i århundrene forut. Imidlertid opererte en ikke med noe begrep om en «vikingtid», men derimot med et skille mellom hedensk tid (<1000/1030) og kristen tid (etter kristningen).

=== Oppfattelsen av vikingene i tidlig nytid ===
På 1600-tallet ble Snorres kongsagaer oversatt til dansk og ble dermed tilgjengeliggjort. Dette ble hovedkilden til de første Norgeshistoriene som kom ut i opplysningstiden. Personer som islendingen [[Árni Magnússon]] (1663–1730) la ned et stort arbeid i å ta vare på og kopiere middelalderhåndskrifter som kunne kaste lys over vikingtidens historie.

=== Vikingsvermeri i nasjonalromantikken ===
[[Fil:Stamford by Peter Nicolai Arbo.jpg|mini|''Slaget ved Stamford'' av nasjonalromantikeren [[Peter Nicolai Arbo]]]]
I de første generasjonene etter 1814, ble Norges «egentlige historie» regnet som Vikingtiden og høymiddelalderen. Siden historie var definert som statshistorie og ble skrevet fra et slags «konge(ørn)perspektiv» innebar kongefellesskapet i [[Oldenborg monarkiet|Oldenborgstaten]] i datidens snevre historieoppfatning at Norge ikke hadde noen historie etter middelalderen. For en nylig selvstendig nasjon som Norge var det da sett på som viktig å knytte sin historie bakover til en antatt gloriøs fortid. Vikingtiden passet da perfekt inn i tidens nasjonalisme for å skape et bilde av en fortid som kunne tjene som nasjonal identitet og legitimering av kulturens egenart. 
<!--Historikere som [[Rudolf Keyser]] og [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] la ned et utrettelig arbeid for å samle inn alle bevarte kilder fra vikingtiden og middelalderen, og sette disse i system.-->Norrønfilologien ble også utviklet i denne perioden, og tekstkritikken ble benyttet til å skape autentiske utgaver av kildene.

=== Vikingskipsutgravingene, den nye Snorre-utgaven og 1905 ===
[[Fil:Norsk Nasjonalisme Vikingdyrking 1905.jpg|mini|Vikingene var hovedingrediens i [[nasjonalisme]]n som nådde et foreløpig høydepunkt omkring 1905. Her ser vi en [[allegori]]sk «''Mor Norge''» fremstilt som viking-[[valkyrje|valkyrie]] med [[Den norske løve]] og inskripsjon i [[dragestil]] på et tidstypisk [[postkort]].]]
To begivenheter kom til å skape en voldsom og vedvarende begeistring for vikingtiden ved århundreskiftet i 1900. Oseberg- og Gokstadskipene ble utgravet og [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]] utkom i ny, statssubsidiert billigbokutgave med Norges fremste kunstnere som illustratører. Boken ble solgt i rekordopplag og ble folkelesning. Boken var med på å forme den nasjonale identiteten som ingen andre litterære verk. Før historikerne hadde utviklet [[sagakritikk]]en, ble Snorres livaktige fortellinger fra vikingtiden trodd bokstavelig. Etter at skolereformen på 1860-tallet hadde innført ikke-religiøse fag som historie og geografi, ble undervisning om vikingtidens konger viet stor plass.

Historikeren og venstreideologen [[Ernst Sars]] formidlet historien om at vikingtiden og høymiddelalderen kultur levde videre, og at det var bøndene som var bærere av denne kontinuiteten. Norge bestod i størst grad av selveiende bønder, med en kultur som strekker seg helt tilbake til vikingtiden. Eksempler på dette er videreføring av treskjæring på stavkirker og trebåtbygging som er nærmest identisk med vikingenes båter. De latinskoleutdannede embetsmennene fikk  sin [[kulturelle kapital]] devaluert. Deres idealisering av [[Romerriket]] ble utfordret av en venstre- og nynorskbevegelse som dyrket vikingene og satte [[Snorre Sturlason|Snorre]] høyere enn [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]].{{tvilsomt}}

=== Første halvdel av 1900-tallet: Kamp om eiendomsretten til vikingtiden ===
[[Fil:Nasjonal Samling insignia.svg|thumb|«Solkorset» var et meget brukt symbol under [[Nasjonal Samling]]s regjeringstid i Norge, og skulle minne om landets forankring i oldnorske tradisjoner.]]
I mellomkrigstiden var norsk identitet i svært stor grad tuftet på vikingmyter. Mange samtidsfenomen ble forklart med at dette var kulturkarakteristika og nedarvede tradisjoner fra vikingtiden. De norske utvandrerne til USA bar med seg denne kulturelle bagasjen, noe som den dag i dag gir seg utslag i vikingdyrkning som av mange oppfattes som ekstrem [[kitsch|kitch]]. [[Ishavsimperialisme]]n og den norske [[Eirik Raudes Land|okkupasjonen av Grønland]] i 1931–33 ble legitimert med at det var i samsvar med at «vikingene kom først». Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev flere verk om tidlig Norgeshistorie. Heroisering av vikingtiden ble derfor i mellomkrigstiden et felles tankegods for de fleste politiske grupper.

Mest hengivent i dyrkingen av vikingtradisjonene var imidlertid partiet [[Nasjonal Samling]] som ble stiftet i 1933. Nazistene tok i bruk en rekke vikinginspirerte ikoner, som for eksempel runene i [[Schutzstaffel|SS]]-symbolet.

[[Nasjonalsosialisme|Nazistene]] tok i bruk en rekke vikinginspirerte ikoner, som for eksempel [[Siegrune|runene]] i [[Schutzstaffel|SS]]-symbolet og [[Solkorset#Nasjonal Samling|solkorset]] i «nasjonale farver» som symbol på en påstått historisk identitet.

=== Vikingene som etnisitetsmarkør i etterkrigstidens Skandinavia ===
Volds- og herjingsekspedisjonene et tusenår tidligere i de landene som hadde vært Norges allierte under [[andre verdenskrig]] passet plutselig dårlig i Norges nye image utad. Dessuten hadde nazistenes bruk av vikingtidssymboler og retorikk diskreditert bruken av denne tiden. Heroiseringen av vikingtiden i skolelærebøker ble derfor gradvis nedtrappet i løpet av etterkrigstiden. Men over hundre års nasjonalistisk vikingretorikk har satt så dype spor at vikingtidsmyter fortsatt preger den kollektive identitet i de skandinaviske land.

=== Nyere [[historiografi]] om vikingtidens samfunn ===

Siste tiår har forskningen på vikingsamfunnet dreid i etnografisk/sosialantropologisk retning. Arkeologen Jøren Haavardsholm har analysert bruken av vikingsymbolikk og hevdet at dagens forståelse av vikingtiden er en 1800-tallskonstruksjon.<ref>[http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4045493.html Nrk.no Jernalderhistorie eller nasjonalsymbol?] {{Wayback|url=http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4045493.html |date=20050225130130 }}</ref> Middelalderhistorikeren [[Sverre Bagge]] er en av mange som har tolket sagalitteraturen fra vikingtiden som en antropologisk kilde til datidens samfunnsforhold, og i stedet for kun å benytte sagaene som beretning om hvilke politiske begivenheter som faktisk fant sted.<ref>[[Sverre Bagge]] ''Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300'' 1.utg 1998, 2 utg 2005 ISBN 82-03-23282-5</ref><ref>[[Sverre Bagge]] ''Society and politics in Snorri Sturluson's Heimskringla'' 1991 ISBN 0-520-06887-4</ref>

===Genetiske studier===
I 2020 ble det offentliggjort resultater fra undersøkelse av [[DNA]] fra over 400 skjeletter i vikinggraver. Disse vikingene hadde gener med opphav både i Sør-Europa og Asia, og at dette tyder på at det i vikingtiden foregikk innvandring til Skandinavia fra sør og øst. Resultatene viser innvandring fra Danmark til England, fra Norge til Irland, Island og Grønland, og innvandring fra Sverige til de baltiske landene. Resultatene tyder på at noen vikinger var blonde og andre hadde mørkt eller brunt hår.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/stor-dna-studie-av-vikinger_-genetikken-overrasker-forskere-1.15159775|tittel=Stor DNA-studie av vikinger: Genetikken overrasker forskere|besøksdato=2020-09-24|dato=2020-09-16|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population genomics of the Viking world|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-020-2688-8|url=https://www.nature.com/articles/s41586-020-2688-8|dato=2020|forfattere=|fornavn=Ashot|etternavn=Margaryan|etternavn2=Lawson|fornavn2=Daniel J.|etternavn3=Sikora|fornavn3=Martin|etternavn4=Racimo|fornavn4=Fernando|etternavn5=Rasmussen|fornavn5=Simon|etternavn6=Moltke|fornavn6=Ida|etternavn7=Cassidy|fornavn7=Lara M.|etternavn8=Jørsboe|fornavn8=Emil|etternavn9=Ingason|fornavn9=Andrés|via=|serie=7825|språk=en|bind=585|hefte=|sider=390–396|issn=1476-4687|besøksdato=2020-09-24|sitat=}}</ref>