Redigerer USA (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Utdanning ===
[[Fil:Wfm stata center.jpg|thumb|Sata-senteret ved [[Massachusetts Institute of Technology]], tegnet av den kjente arkitekten [[Frank Gehry]]. MIT er USAs mest prestisjefylte universitet for ingeniører og [[Realfag|realister]], og ligger i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]] utenfor [[Boston]] i [[Massachusetts]].]]
Ansvaret for utdannelsessystemet ligger på delstatene, selv om systemet delvis finansieres av føderale midler. Skoledistriktene har stor frihet til å bestemme pensum selv, og regler for skolegang varier fra delstat til delstat.

Det er skoleplikt i USA, men alderstrinnene der skolegang er obligatorisk varierer fra delstat til delstat. Barn begynner typisk på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle, og går til de er seksten til atten. Grunnskolen («elementary school») består av de første seks til åtte årene. Her har elevene ofte samme læreren i alle fag, de fleste lærere er derfor utdannet [[allmennlærer]]e.

Mellomskolen («middle school», tidligere også kalt «junior high school») er fra to til fire år, avhengig av delstat. Her introduseres ofte (men ikke alltid) elevene for [[fremmedspråk]], og kan typisk ta ett eller to [[valgfag]]. De siste fire årene av skolegangen er på videregående nivå («[[high school]]»). I mange delstater kan elevene slutte når de er 16, men de fleste delstatene krever at alle fullfører skolegangen helt ut. I motsetning til i de fleste andre land er det en liten grad av spesialisering på videregående skole-nivå, og de fleste skoler krever at alle elever tar [[naturvitenskap]], [[matematikk]] og [[samfunnsfag]] alle årene.

Høyere utdannelse i USA kalles som regel for «[[college]]». De fleste grader er fireårige, men det første året tar man som regel et bredt spekter av fag (det er ikke vanlig å søke seg inn på bestemte linjer rett fra videregående). Enkelte typer utdannelser, som medisinstudier og jusstudier, begynner man først på etter at man har en [[bachelorgrad]] i noe annet.

USA er kjent for sine mange gode [[universitet]]er, og studenter fra hele verden reiser til USA for å utdanne seg. De beste universitetene er som regel private og svært kostbare, men det finnes også svært mange offentlige universiteter av høy kvalitet. Skolepengene for et privat universitet er typisk på godt over {{formatnum:100000}} kroner i året, mens de på offentlige universiteter er i størrelsesordenen {{formatnum:30000}} kroner.

=== Massemedier ===
[[Fil:Oprah closeup.jpg|thumb|upright|[[Oprah Winfrey]] ledet [[The Oprah Winfrey Show]] fra 1986 til 2011, og er en av de mektigste personene i mediebransjen i USA.]]

USAs største massemedium er [[fjernsyn]]et, og i 1999 hadde 98&nbsp;% av alle amerikanske husholdninger TV. De tre store [[fjernsynsnettverk|nettverkene]] [[American Broadcasting Company|ABC]], [[CBS]] og [[NBC]] dominerte eteren fra 1950-årene til 1970-årene, men fra 1980-årene har disse møtt stadig sterkere konkurranse fra [[kabel-TV]]. I 1975 ble [[Home Box Office]] det første TV-nettverket som distribuerte over [[Satellitt-TV|satellitt]], og i 1980 kom verdens første 24-timers nyhetskanal, [[CNN]]. Senere kom musikkanalen [[MTV]], som i 1993 hadde 46 millioner seere i USA og 32 andre land. USA har også et offentlig finansiert system med TV- og radiokanaler i [[PBS]], grunnlagt 1969. [[Fox Broadcasting Company]] (grunnlagt 1986) har også hatt stor suksess, og utgjør sammen med ABC, CBS og NBC de fire ledende nasjonale fjernsynsnettverkene.<ref name="Television" />

De eldste avisene i USA kom allerede i kolonitiden, men dagsavisen som massemedium skriver seg i hovedsak fra midten av 1800-tallet. Viktige tidlige aviser var ''[[New-York Tribune]]'' (1841) og ''[[The New York Times]]'', ''[[The Baltimore Sun|Baltimore Sun]]'' og ''[[Chicago Tribune]]'' (alle grunnlagt i 1850-årene). Etter [[den amerikanske borgerkrigen]] (1861–1865) fikk USA to store konkurrerende avisimperier under [[Joseph Pulitzer]] og [[William Randolph Hearst]], og de harde konkurransen førte til utbredt sensasjonsjournalistikk – såkalt ''[[yellow journalism]]''. På tross av hard konkurranse fra TV klarte avisene seg relativt bra i etterkrigstiden, og i 1999 leste fortsatt mer enn 66&nbsp;% av voksne amerikanere en avis på en gjennomsnittlig hverdag.<ref name="Newspapers" /> Pr. 2010 er de største amerikanske dagsavisene ''[[The Wall Street Journal]]'' (2,1 millioner), ''[[USA Today]]'' (1,8 millioner), ''The New York Times'' ({{formatnum:950000}}), ''[[Los Angeles Times]]'' ({{formatnum:740000}}) og ''[[The Washington Post]]'' ({{formatnum:580000}}) (avrundede gjennomsnittlige daglige opplagstall hentet fra Audit Bureau of Circulations).<ref name="Audit" /> Det amerikanske avismarkedet er langt mer lokalisert enn i mange andre land, og lokal- og regionalaviser står for mesteparten av de samlede daglige opplagstallene. Med unntak av i store byer som [[New York]], [[Boston]] og [[Chicago]] har lokalavisene i stor grad lokale monopoler.<ref name="Waterman" />

Konkurransen fra [[Internett]] har også rammet avisene hardt, og i perioden 2000–2008 ble inntektene fra annonsesalg halvert.<ref name="Waterman" /> 69&nbsp;% av amerikanske husholdninger hadde i 2009 Internett-tilgang, men variasjonene er store mellom ulike demografiske grupper.<ref name="internett" />

=== Helse ===
Helsevesenet i USA er i hovedsak privat drevet og finansiert. Det er derfor nødvendig med [[helseforsikring]] for de fleste typer behandlinger, og omtrent 85&nbsp;% av amerikanere har en eller annen form for slike forsikringer. Det vanligste er at helseforsikring dekkes av arbeidsgiver, dette gjelder for omtrent 60&nbsp;% av befolkningen. Det finnes også offentlige helseforsikringer, slike omfatter [[Medicare (USA)|Medicare]], [[Medicaid]] og diverse militær helsehjelp, og omtrent 27&nbsp;% av befolkningen dekkes av disse ordningene. Ca. 15&nbsp;% av befolkningen hadde per 2007 ingen form for helseforsikring.<ref name="helseforsikring" />

Sent i 2009 ble det igangsatt en [[helsereform i USA]] hvor 45 millioner amerikanere uten forsikring ble omfattet av en offentlig sykeforsikring. Reformen ble vedtatt i mars 2010, og fases gradvis inn frem mot 2014.<ref name="Timeline" />

=== Kriminalitet ===
[[Fil:SQ Lethal Injection Room.jpg|thumb|[[Giftsprøyte]]-rommet i [[San Quentin State Prison]] i [[California]]. 52 innsatte ble henrettet i USA i 2009, noe som gjorde landet til ett av 18 land i verden som praktiserte dødsstraff.<ref name="Execute" />]]

USA har noe høyere kriminalitet enn de fleste andre [[i-land]]. Spesielt er dødsfall i forbindelse med bruk av skytevåpen svært mye høyere i USA enn i blant annet Europa.<ref name="Krug" /> I 2019 ble {{formatnum:15300}} mennesker drept og {{formatnum:24000}} begikk selvmord med skytevåpen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-na7dEL.html|tittel=Virus-redde amerikanere hamstrer våpen|besøksdato=2020-03-20|fornavn=NTB-Nils-Inge|etternavn=Kruhaug|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> USA er det landet i verden med flest skytevåpen i privat eie, 113 per 100 innbyggere.<ref name=":0" /> 

For 2009 registrerte [[Federal Bureau of Investigation|FBI]] omtrent 1,3 millioner tilfeller av voldskriminalitet, noe som tilsvarer 429 tilfeller pr. {{formatnum:100000}} innbyggere. Kriminaliteten har falt kraftig den siste tyveårsperioden, og i 1991 var det til sammenligning 758 tilfeller pr. {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref name="CIUS 2009" /> Fengselsbefolkningen i USA var ved utgangen av 2008 på ca. 1,6 millioner, hvorav omtrent {{formatnum:200000}} sonet i føderale fengsler. Det tilsvarer at 1 av 198 amerikanere til en hver tid sitter i fengsel.<ref name="Prisoners in 2008" /> 1. januar 2008 satt mer enn 1 av 100 personer over 18 år fengslet i USA.<ref name="nytimes2008feb" />

De forente stater har en rekke forskjellige etterforskningsorganer og politietater på flere nivåer. På føderalt nivå finnes [[Federal Bureau of Investigation]], [[Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives]], [[U.S. Marshals Service]] og [[Drug Enforcement Administration]] (alle underlagt [[Justisdepartementet (USA)|Justisdepartementet]]), samt blant annet [[U.S. Customs and Border Protection]], [[U.S. Immigration and Customs Enforcement]], [[U.S. Secret Service]], [[United States Coast Guard]] og [[Transportation Security Administration]] underlagt [[Sikkerhetsdepartementet (USA)|Sikkerhetsdepartementet]]. Alle delstater har også egne politistyrker, og i storbyområder har også fylker og kommuner eget politi. I en særstilling kommer [[sheriff]]-vervet, som de fleste steder er den høyest rangerte politimyndighet på fylkesnivå. Sheriffer blir valgt (som regel for fireårsperioder), og kan ha alt fra en ren seremoniell rolle til en aktiv og operativ rolle med tusenvis av sheriffbetjenter under seg (som i [[Los Angeles County Sheriff's Department]]).

=== Største byer ===
[[Fil:DowntownChicagoILatNight.jpg|thumb|[[Chicago]] kalles «Windy City» eller «Second City», og er kjent for sin spesielle arkitektur.]]
[[Fil:SJPan.jpg|thumb|[[San Jose]] ligger i [[Silicon Valley]], et av de sterkeste vekstområdene i De forente stater.]]
[[Fil:DetroitSkyline.jpg|thumb|[[Detroit]] har tradisjonelt vært senter for bilindustrien i USA, og kalles «Motown».]]
{{Utdypende artikkel|Liste over byer i USA med mer enn {{formatnum:100000}} innbyggere}}

USA ble grunnlagt som et utpreget settlersamfunn, basert på bredt og demokratisk jordeierskap på den endeløse prærien. Byene på Østkysten vokste derimot raskt da [[den industrielle revolusjon]] skjøt fart også i Amerika, hvor stål- og kullindustri la grunnlag for de første millionbyene. Effektiviseringen av jordbruket i [[etterkrigstiden]] skapte en ny bølge av urbanisering over hele USA, og forstadslivet inntok plassen som det kulturelle ideal i hverdagslivet og i populærkulturen. Prærielivets enebolig ble også idealet i byene, som fikk en forstadsbebyggelse som la beslag på enorme arealer - bundet sammen av personbilen. Amerikanske byers tettbebyggelse har enorm utbredelse sammenliknet med europeiske og asiatiske byer av tilsvarende befolkning. 

De dominerende verdensbyene i USA er [[New York]] på østkysten og [[Los Angeles]] på vestkysten. Andre viktige byer er [[San Francisco]] i vest, [[Boston]] i øst, hovedstaden [[Washington, D.C.|Washington]] og [[Chicago]], den største innlandsbyen. Fordi amerikanske byer har vokst svært langt utover de etablerte bygrensene, opererer statistikkbyrået [[United States Census Bureau]] med en romsligere definisjon kalt primærstatistikkområde, for å rangere storbyområdene. I alt 55 byområder hadde i 2015 mer enn én million innbyggere, mens ytterligere 45 hadde mer enn en halv million. Tabellen nedenfor viser folketall for de største byene regnet både som utvidet storby-[[konurbasjon]] medregnet forsteder (''Metropolitan Statistical Area''), og det strengere definerte byområdet uten forsteder (''Census Designated Place'', eller ''Incorporated Place''). Utover dette operer USAs statistikkbyrå og budsjettkontor også med to enda videre storbydefinisjoner - ''Combined Statistical Area'' og ''Core Based Statistical Area'' - som regner et større økonomisk omland med til storbyene, men folketall etter disse CSA- og CBSA-metodene er ikke gjengitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable sortable"
! Nr
! Storbyregion
! Innbyggertall <br>MSA 2016, <br>millioner <ref>[https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk Statistical Areas] {{Wayback|url=https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk |date=20180714212254 }} 2010-2016 - ''US Census'' tool database. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>MSA 2010, <br>millioner <ref>MSA = Metropolitan Statistical Area. [https://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-01.pdf Population Distribution and Change 2000 to 2010] - ''US Census'', side 6. Besøkt september 2017.</ref><ref>[https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk Metropolitan Statistical Areas] {{Wayback|url=https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk |date=20180714212254 }} 2010-2013 - ''US Census'' tool database. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>MSA 2000, <br>millioner <ref>[https://www2.census.gov/programs-surveys/decennial/2000/phc/phc-t-03/tab03.pdf Metropolitan Areas ranked by population 2000] - ''US Census''. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>IP 2010, <br>millioner <ref>IP = Incorporated Place. [https://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-01.pdf Population Distribution and Change 2000 to 2010] - ''US Census'', side 11. Besøkt september 2017.</ref><ref>[https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk Annual Residents in Incorporated Places 2010] {{Wayback|url=https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk |date=20180714212254 }} - ''US Census''. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>IC 2000, <br>millioner 
|-
| align=center | 1
| [[New York]], NY-NJ
| align="center" | 20,2
| align="center" | 19,6
| align="center" | 21,2
| align="center" | 8,2
| align="center" | 8,0
|-
| align=center | 2
| [[Los Angeles]]/[[Riverside (California)|Riverside]], CA
| align="center" | 18,8
| align="center" | 17,0
| align="center" | 16,4 
| align="center" | 3,8
| align="center" | 3,7
|-
| align=center | 3
| [[Chicago]], IL
| align="center" | 9,5
| align="center" | 9,5
| align="center" | 9,2
| align="center" | 2,7
| align="center" | 2,9
|-
| align=center | 4
| [[Washington]]/[[Baltimore]], MD <ref>Metropolitan Statistical Area skiller vanligvis mellom Washington og nabobyen Baltimore.</ref>
| align="center" | 8,9 
| align="center" | 8,7 
| align="center" | 7,6
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 
| : ''Baltimore - Towson, MD''
| align="center" | ''2,8''
| align="center" | ''2,7''
| align="center" | 
| align="center" | ''0,6''
| align="center" | 
|-
| align=center | 5
| [[San Francisco]]/[[San José]], CA <ref>Metropolitan Statistical Area skiller vanligvis mellom San Fransisco og nabobyen San Jose.</ref>
| align="center" | 6,7 
| align="center" | 6,2
| align="center" | 7,0
| align="center" | 0,8
| align="center" | 
|-
| align=center | 
| : ''San José - Sunnyvale, CA''
| align="center" | ''2,0''
| align="center" | ''1,8''
| align="center" | ''1,3''
| align="center" | ''0,9''
| align="center" | 
|-
| align=center | 6
| [[Dallas]]/[[Fort Worth]], TX <ref>Incorporated Place skiller mellom Dallas og nabobyen Forth Worth.</ref>
| align="center" | 7,2
| align="center" | 6,4
| align="center" | 5,2
| align="center" | 1,2 
| align="center" | 1,2
|-
| align=center | 7
| [[Houston]], TX
| align="center" | 6,8
| align="center" | 5,9
| align="center" | 4,7
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,9
|-
| align=center | 8
| [[Miami]], FL
| align="center" | 6,1
| align="center" | 5,6
| align="center" | 3,9
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
| align=center | 9
| [[Philadelphia]], PA
| align="center" | 6,1
| align="center" | 6,0
| align="center" | 6,2
| align="center" | 1,5
| align="center" | 1,5
|-
| align=center | 10
| [[Atlanta]], GA
| align="center" | 5,8
| align="center" | 5,3
| align="center" | 4,1
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
| align=center | 11
| [[Boston]], MA
| align="center" | 4,8
| align="center" | 4,6
| align="center" | 5,8
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 12
| [[Phoenix]], AZ
| align="center" | 4,7
| align="center" | 4,2
| align="center" | 3,3
| align="center" | 1,4
| align="center" | 1,3
|-
| align=center | 13
| [[Detroit]], MI
| align="center" | 4,3
| align="center" | 4,3
| align="center" | 5,5
| align="center" | 0,7
| align="center" | 
|-
| align=center | 14
| [[Seattle]], WA
| align="center" | 3,8
| align="center" | 3,4
| align="center" | 3,6
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 15
| [[Minneapolis]]/[[Saint Paul (Minnesota)|St. Paul]], MN
| align="center" | 3,6
| align="center" | 3,3
| align="center" | 3,0
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
| align=center | 16
| [[San Diego]], CA
| align="center" | 3,3
| align="center" | 3,1
| align="center" | 2,8
| align="center" | 1,3
| align="center" | 1,2
|-
| align=center | 17
| [[Tampa]], FL
| align="center" | 3,0
| align="center" | 2,8
| align="center" | 2,4
| align="center" | 0,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 18
| [[Denver]], CO
| align="center" | 2,9
| align="center" | 2,5
| align="center" | 2,6
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 19
| [[St. Louis]], MO
| align="center" | 2,8
| align="center" | 2,8
| align="center" | 2,6
| align="center" | 0,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 20
| [[San Antonio]], TX
| align="center" | 2,5
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,6
| align="center" | 1,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 21
| [[Orlando]], FL
| align="center" | 2,4
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,6
| align="center" | 0,2
| align="center" | 
|-
| align=center | 22
| [[Portland]], OR
| align="center" | 2,4
| align="center" | 2,2
| align="center" | 2,3
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 23
| [[Sacramento]]
| align="center" | 2,3
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,8
| align="center" | 0,5
| align="center" | 
|-
| align=center | 24
| [[Pittsburgh]], PA
| align="center" | 2,3
| align="center" | 2,4
| align="center" | 2,4
| align="center" | 0,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 25
| [[Cleveland]], OH
| align="center" | 2,1
| align="center" | 2,1
| align="center" | 2,9
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
|}

[[Fil:Los Angeles Pollution.jpg|thumb|center|750px|Forurensningen er stor i mange amerikanske storbyer. Her er det [[Los Angeles]] som er dekket i [[smog]]. Til venstre ses [[Griffith-observatoriet]].]]