Redigerer Tysklands samling (avsnitt)

===Historiske argumenter og keiserrikets sosiale anatomi===
[[File:Niederwald memorial 1.JPG|thumb|right|alt=Statue of the allegorical figure Germania|''Germania'', også kjent som [[Niederwalddenkmal|Niederwaldmonumentet]], ble oppført i perioden 1877–83 ved [[Rüdesheim am Rhein|Rüdesheim]].]]
''Sonderweg''-hypotesen gir ansvaret for Tysklands vanskelige 1900-tall på det svake politiske, rettslige og økonomiske grunnlaget til det nye keiserriket. Den prøyssiske eiendomseliten, [[junkerne]], fortsatte å ha en vesentlig del av politisk makt i den forente staten. ''Sonderweg''-hypotesen gir deres makt ansvar for mangelen av et revolusjonært gjennombrudd av middelklassen, eller av bønder i samarbeid med urbane arbeidere, i 1848 og igjen i 1871. Nyere forskning i rollen til de store bourgeoisi — som inkluderte bankmenn, handelsmenn, industrilister og entreprenører — i den nye statens konstruksjon har i stor grad avvist påstanden om politisk og økonomisk dominans av junkerne som en sosial gruppe. Denne nyere forskning har vist viktigheten av handelsstandene til de hanseatiske byer, og det industrielle lederskap (den siste særlig viktig i Rheinland) i den pågående utviklingen av Det andre rike.<ref>David Blackbourn og Geoff Eley. ''The peculiarities of German history: bourgeois society and politics in nineteenth-century Germany.'' Oxford [Oxfordshire] and New York, Oxford University Press, 1984. Peter Blickle, ''Heimat: a critical theory of the German idea of homeland'', Studies in German literature, linguistics and culture. Columbia, South Carolina, Camden House; Boydell & Brewer, 2004. Robert W. Scribner, Sheilagh C. Ogilvie, ''Germany: a new social and economic history.'' London and New York, Arnold and St. Martin's Press, 1996.</ref>

Videre studier av de forskjellige samfunnsgruppene i Vilhelms Tyskland har alle bidratt til et nytt syn på perioden. Selv om junkerne, sannelig, fortsatte å kontrollere offiserkorpset, dominerte de ikke sosiale, politiske og økonomiske anliggender like mye som ''Sonderweg''-teoretikerne har spekulert. Østlig ''Junker''-makt hadde en motvekt i de vestre provinsenes storbourgeoisi, og i den voksende profesjonelle klassen av byråkrater, lærere, professorer, doktorer, advokater, vitenskapsmenn, etc.<ref>For å nevne kun et fåtall av disse studier: Geoff Eley, ''Reshaping the German right: radical nationalism and political change after Bismarck.'' New Haven, 1980. Richard J. Evans, ''Death in Hamburg: Society and Politics in the Cholera Years, 1830–1910.''New York, 2005. Evans, Richard J. ''Society and politics in Wilhelmine Germany.'' London and New York, 1978. Thomas Nipperdey, ''Germany from Napoleon to Bismarck, 1800–1866.'' Princeton, New Jersey, 1996. Jonathan Sperber, ''Popular Catholicism in nineteenth-century Germany.'' Princeton, N.J., 1984. (1997).</ref>