Redigerer
Tysklands opprustning i 1930-årene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Finansiering av opprustningen === Militærutgiftene steg raskt så kraftig at det ikke lenger var mulig å dekke dem med skatteinntektene. Den enorme opprustningen kunne bare finansieres gjennom statlig låntaging. Ett av de viktigste instrumentene var den såkalte Mefo-vekselen. Til det formålet grunnla fire viktige virksomheter det "Metallurgische Forschungsgesellschaft" (Mefo), som med sin dekkvirksomhet aksepterte opprustningsvirksomhetenes utstedte veksler. Disse vekslene, som ble garantert av staten, ble diskontert i Reichsbank for å unngå en for rask, og av staten fra 1939 ikke lenger gjennomførbar, innløsning. Frem til 1938 ble det utstedt veksler i en størrelsesorden på 12 milliarder RM, og fiskalt sett var de en kreditt fra opprustningsindustrien til riket. Mellom 1934 og 1936 dekket Mefo-vekslene rundt 50 % av opprustningsutgiftene. Totalt sett var det frem til 1939 omkring 20 %.<ref>Zgorniak: ''Europa am Abgrund.'', s. 34</ref> Dessuten ble militærets utbygging finansiert gjennom en utvidelse av pengemengden og utstedelse av skattkammerbevis. En ytterligere tilgang av likviditet stammet fra oppsparing i befolkningen, som steg i takt med den økonomiske gjenopprettingen. Denne pengesparingen ble som følge av bankenes mangel på alternativer og uten sparernes viten plassert i statspapirer med lange frister. Den politiske ledelsen anså opprustningsfinansieringen for å være et sekundært problem, så utover president for Reichbank [[Hjalmar Schacht]], som i januar 1939 tok avskjed, var det kun få kritikere som pekte på den stigende faren for [[inflasjon]] og den voksende gjelden. Følgelig utgjorde den samlede statsgjelden i slutten av 1938 omkring 40 milliarder RM.<ref group="A">GFA: bind 1, s. 249: Her er det forskjeller mellom den kortfristede og den langfristede gjelden. Oppsummert er det gitt følgende tall:<br />1933: 14 mrd. RM; 1934: 16 mrd. RM; 1935: 20 mrd. RM; 1936: 26 mrd. RM; 1937: 32 mrd. RM.</ref> Ved krigens utbrudd var det utover 500 millioner RM ingen gull eller valutareserver til rådighet lenger. Til sammenligning hadde Storbritannia og Frankrike reserver på 6,8 milliarder [[USD]], noe som omregnet i kjøpekraft svarte til omkring 27 milliarder RM.<ref>MGFA: bind 1, s. 362</ref> Opprustningsutgiftene, som ikke alltid kan deles inn i direkte og indirekte utgifter (og som derfor varierer i størrelsen), utgjør følgende: {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- ! style="background-color:#996; color:#fff" colspan="8" | Oversikt over de ulike oppgjorte opprustningsutgiftene i Tyskland (i mrd. RM) |- style="vertical-align:top;" ! style="background-color:#ddb;"| År ! style="background-color:#ddb;"| <small>W. Boelcke <br /> ''Die Kosten von Hitlers Krieg''<ref>Willi A. Boelcke: ''Die Kosten von Hitlers Krieg:Kriegsfinanzierung und finanzielles Kriegserbe in Deutschland 1933-1948''. Schöningh-Verlag 1985, ISBN 3-506-77471-9, s. 28</ref></small> ! style="background-color:#ddb;"| <small>W. Fischer <br /> ''Wirtschaftspolitik Deutschlands''<ref>Wolfram Fischer: ''Deutsche Wirtschaftspolitik 1918-1945.'' Leske-Verlag 1968, ISBN 3-7850-0073-1, s. 102</ref></small> ! style="background-color:#ddb;"| <small>A. Schweitzer<br /> ''Big Business''<ref>Arthur Schweitzer: ''Big Business in the Third Reich.'' Indiana University Press 1977, ISBN 0-253-10670-2, s. 331</ref></small> ! style="background-color:#ddb;"| <small>B. Carroll<br /> ''Design for total War''<ref>Berenice Carroll: ''Design for Total War, Arms and Economics''. Walter de Gruyter 1968, ISBN 90-279-0299-2, s. 184</ref></small> ! style="background-color:#ddb;"| <small>D. Eichholtz<br /> ''Deutsche Kriegswirtschaft''<ref>Dietrich Eichholtz: ''Geschichte der Deutschen Kriegswirtschaft''. Akademie-Verlag 1969, ISBN 3-598-11635-7, s. 31</ref></small> ! style="background-color:#ddb;"| <small>Finanzminister<br />Schwerin v. Krosigk<ref>Angaben des Reichsfinanzminister [[Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk|Schwerin von Krosigk]] im Wilhelmstraßen-Prozess; zit. nach Rene Erbe: ''Die nationalsozialistische Wirtschaftspolitik 1933 - 1939 im Lichte der modernen Theorie.'' Polygraphischer Verlag 1958</ref></small> ! style="background-color:#ddb;"| <small> Beregnet gjennomsnitt</small> |- | 1932 | | 0,6 | | 0,8 | | 0,6 | 0,7 |- | 1933 | 1,9 | 0,7 | | 1,9 | 1,5 | 0,7 | 1,34 |- | 1934 | 4,1 | 4,2 | 4,4 | 4,1 | 2,8 | 3,7 | 3,9 |- | 1935 | 5,5 | 5,5 | 5,9 | 6,0 | 5,5 | 5,3 | 5,6 |- | 1936 | 10,3 | 10,3 | 10,7 | 10,8 | 11 | 9,6 | 10,4 |- | 1937 | 11,0 | 11,0 | 14,5 | 11,7 | 14,1 | 10,9 | 12,2 |- | 1938 | 17,2 | 17,2 | 20,3 | 17,2 | 16,6 | 16,3 | 17,5 |- | 1939 | 11,9<ref group="R"><small>Utgifter inntil krigens start.</small></ref> | 32,3 | 13,9<ref group="R"><small>Fra april til krigens start.</small></ref> | 30,0 | 16,3<ref group="R"><small>Fra april til krigens start.</small></ref> | | 14,0<ref group="R"><small>Inntil krigens start.</small></ref> |- ! Sum ! 61,9<ref group="R"><small>Dette tallet kan ses som den nøyaktig beregnede summen av Wehrmachts <u>direkte</u> opprustningsutgifter frem til krigens utbrudd. De ofte nevnte 90 mrd. RM, som Hitler omtalte i sin tale på riksdagen den dag krigen brøt ut, var propaganda.</small></ref> ! 81,2<ref group="R"><small>1933 – 1939. Som indirekte opprustningsutgifter kan ytterligere 3-4 mrd. RM medregnes.</small></ref> ! 69,8<ref group="R"><small>April 1934 til krigens start. Her kan man tilsvarende medregne ytterligere opprustningsutgifter i størrelsesordenen 3-4 mrd. RM.</small></ref> ! 81,7<ref group="R"><small>1933 – 1939</small></ref> ! 67,8<ref group="R"><small>1933 til krigens utbrudd. Medregner man i tillegg utgifter for delstater og kommuner til opprustningen får man en sum på 78 mrd. RM.</small></ref> !46,5<ref group="R"><small>1933 – 1938. Tallene fra finansministeren kan man alt etter omstendighetene anse for å være for lave, på grunn av selvrettferdiggjørelse.</small></ref> !66,5<ref group="R"><small>Gjennomsnitt av spalte 1,3 og 5, som omfatter tidsrommet fra 1933 til krigens start.</small></ref> |- |} '''Referanser til oversikten over opprustningsutgiftene:''' <references group="R"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter