Redigerer
The Beatles
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Musikkstil og utvikling == Fra tidlig av var medlemmene i The Beatles opptatt av selv å skrive sanger. Lennon og McCartney skrev flesteparten av sangene de spilte inn frem til og med ''Beatles for Sale''. På ''Help!'' hadde de én cover, og i de resterende albumene var det bare egne låter. Dermed var The Beatles selv ansvarlige for sin musikalske utvikling. Den musikalske utviklingen skjedde også i et svært raskt tempo, fra de slo gjennom nasjonalt til de lagde den banebrytende ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band'' tok det bare fire og et halvt år. Walter Everett deler inn Beatles' musikalske utvikling i to, fra 1956 til 1965 og 1966–1970. I den første perioden produserte de velsmidde låter som inspirerte pubertetsfans med «yeah, yeah, yeah», og de mestret de musikalske utfordringene fra tidligere artister, og ble selv hyppig kopiert. Fra 1966 og utover ble deres ønske om originalitet en drivkraft for produksjon av sanger og album, og det ble avgjørende for å forandre målsettingen til rockegrupper fra grunnen av.<ref>Side 5, Walter Everett: «The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology» Oxford University Press 1999, Oxford</ref> === Inspirasjon gjennom karrieren === Bandmedlemmene begynte som fans av amerikanske rockestjerner som [[Buddy Holly]], [[Elvis Presley]], [[Chuck Berry]], [[Roy Orbison]], Larry Williams, [[Little Richard]] og [[Carl Perkins]].<ref>[http://www.ctpost.com/news/article/Who-influenced-the-Beatles-Scholar-to-explore-5607159.php Who influenced the Beatles? Scholar to explore band's musical roots] {{Wayback|url=http://www.ctpost.com/news/article/Who-influenced-the-Beatles-Scholar-to-explore-5607159.php |date=20150702225027 }} - CT Post 8. juli 2014, hentet 27. juli 2015</ref> Særlig gjaldt dette Berry og Holly. Holly var indirekte bak navnevalget via backingbandet [[The Crickets]], og begge var en inspirasjon fordi de sang, spilte og skrev egne sanger.<ref>[http://www.aaronkrerowicz.com/beatles-blog/the-influence-of-buddy-holly-on-the-beatles The Influence of Buddy Holly on the Beatles] - Aaron Kerowicz, 14. juni 2014, hentet 27. juli 2015</ref><ref>[http://www.aaronkrerowicz.com/beatles-blog/the-influence-of-chuck-berry-on-the-beatles The Influence of Chuck Berry on the Beatles] . Aaron Kerowicz, 7. mars 2014, hentet 27. juli 2015</ref> Også soul-jentegrupper som [[The Shirelles]] var en stor inspirasjon for bandet.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-artists-of-all-time-19691231/the-shirelles-20110420 The Shirelles] - Rolling Stone, hentet 27. juli 2015</ref> The Beatles sang covre av flere av disse, og ga ut på single, EP eller album sanger av Holly, Williams, Richard, Perkins, Berry, Shirelles og Marvelettes, i tillegg til flere andre artister og standardnumre innen soul, rock og musicals. Nettopp deres evne til å takle et bredt spekter med sjanger og stiler var viktig for deres utvikling.<ref name="lenny"/> De covret for eksempel markant forskjellige sanger med tanke på rythm and blues og rock and roll: «Chains», «Twist and Shout», «Money», «Long Tall Sally», «Boys» og «Devil in Her Heart»; The Beatles mestret alle.<ref>Dave Marsh: «Power & Intimacy», side 66-67 i «The Compleat Beatles» Volume One, Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981</ref> Da The Beatles slo gjennom og åpnet for andre britiske band, gjorde de det stort sett ved å selge amerikansk musikk (i liverpudlisk forkledning) til amerikanerne.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/the-british-invasion-from-the-beatles-to-the-stones-the-sixties-belonged-to-britain-19880714?page=2 The British Invasion: From the Beatles to the Stones, The Sixties Belonged to Britain] - Rolling Stones, 14. juli 1988, hentet 28. juli 2015</ref> Imidlertid var det ikke slik at The Beatles solgte bare covere eller en blek kopi av sine helter. I stor grad kan man snakke om emulasjon, det vil si at de lærte seg stilen til bandene som kom før og utviklet den videre til noe bedre.<ref name="reasonrock"/> I overgangsperioden mellom den tidligere og den senere delen, lot også The Beatles seg påvirke i stadig større grad av samtidige. Lennon sa selv «''Jeg er som en kameleon... påvirket av hva enn som foregår''».<ref>[http://www.beatlesinterviews.org/dba05help.html Help!] - Beatles Interviews, hentet 28. juli 2015</ref> Bob Dylan og [[The Byrds]] var begge viktige innflytelser på The Beatles for eksempel på ''Rubber Soul''.<ref>[http://pitchfork.com/reviews/albums/13433-rubber-soul/ Rubber Soul] - Pitchfork, hentet 27. juli 2015</ref> Det samme gjaldt i høyeste grad Beach Boys og [[Brian Wilson]] på senere album.<ref name="Side 154, Kozinn"/> The Beatles' utvikling handler også om andre inspirasjonskilder enn samtidige rock- og popgrupper. Både Lennon og McCartney var også inspirert av klassisk musikk, særlig McCartney, som var opptatt av både [[Johann Sebastian Bach|Bach]] og [[Karlheinz Stockhausen]].<ref>Side 10, Walter Everett: «The Beatles as Musicians: Revolver Through the Anthology», Oxford University Press, Oxford 1999</ref> Også [[Antonio Vivaldi]] ble introdusert til bandet via McCartneys kjæreste [[Jane Asher]].<ref>[http://www.beatlesebooks.com/eleanor-rigby Eleanor Rigby] - Beatles Music History, hentet 2. august 2015</ref> Dikt var også en vesentlig kilde til inspirasjon allerede fra tidlig av.<ref name="reasonrock"/> I tillegg var indisk musikk viktig i utviklingen. === Komposisjon === {{Utdypende artikkel|seogså=Lennon/McCartney}} The Beatles var fra tidlig av nesten selvforsynt med egne låter. Riktignok var George Martin skeptisk, da han mente at de ikke hadde noen sanger av høy kvalitet.<ref name="pleaseslate"/> Dette løste medlemmene med å jobbe videre med sangen i stedet for å gi den opp, som for eksempel «Please Please Me», som ble helt omgjort.<ref name="pleaseslate"/> En av styrkene til The Beatles gjennom hele perioden, var deres evne til å bruke tid og flid på komposisjonene sine.<ref name="reasonrock"/> Komposisjonene var dominert av Lennon og McCartney. Det var også en form for vennlig «konkurranse» mellom de to, slik at de ville overgå hverandre.<ref>«The Making of Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» (ITV), finnes på YouTube (25:11)</ref> Nettopp deres harde arbeid med sanger gjorde at The Beatles redefinerte [[LP]]en som noe mer enn bare noen få hitsanger polstret ut med fyllstoff.<ref name="beatculture"/> Lennon og McCartney hadde forskjellig innfallsvinkel til musikk. Everett skiller de to slik at McCartney skrev gode låter som virket enklere enn de var, mens Lennon eksperimenterte musikalsk og skrev introspektive tekster.<ref>Side 9. Everett. Everett omtaler det slik at McCartney «utviklet seg stadig mer avansert musikalsk i underholdningsøyemed», mens Lennon «falmet etter vågale og ufullendte uttrykksformer for sine dyptfølte personlige sannheter».</ref> Likevel lå styrken i hovedsak i samarbeidet og utviklingen, og begge kunne levere både svært gode tekster og svært gode melodier nesten på egen hånd. Visse stilarter var imidlertid klart mer tilhørende den ene enn den andre. McCartney skrev lite psykedelisk musikk, og Lennon skrev få music hall-viser. Verken Lennon eller McCartney kunne lese noter, noe som delvis kan forklare deres evne til å tenke utenfor tradisjonell musikkteori.<ref>[http://www.omgfacts.com/lists/4104/Despite-the-fact-that-they-ve-written-some-of-the-most-famous-songs-of-all-time-Paul-McCartney-and-John-Lennon-of-The-Beatles-NEVER-learned-how-to-read-music-ab630-2 Despite the fact that they've written some of the most famous songs of all time, Paul McCartney and John Lennon of The Beatles NEVER learned how to read music]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - OMG Facts, hentet 31. juli 2015</ref> Hvorvidt sangene var skrevet sammen, separat eller at den ene skrev mesteparten og den andre hjalp til mot slutten er det delte meninger om. Lennon sa i 1973 at det var store forskjeller, men i 1980 korrigerte han seg og innrømmet at det var en grov overdrivelse, og at mesteparten av det de skrev var «eyeball to eyeball».<ref>[http://www.beatlesinterviews.org/db1980.jlpb.beatles.html Playboy Interview with John Lennon] - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980</ref> Enkelte sanger vet vi imidlertid klart tilhørte en av dem. Paul McCartneys sanger inkluderer «[[Yesterday]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/yesterday/ Yesterday] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> (1965), «[[Hey Jude]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/hey-jude/ Hey Jude] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> (1968), «[[Helter Skelter]]», «[[Back in the U.S.S.R.]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/back-in-the-ussr/ Back in the USSR] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> med flere. Lennons inkluderer «[[Tomorrow Never Knows]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/tomorrow-never-knows/ Tomorrow Never Knows] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> (1966), «[[Strawberry Fields Forever]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/strawberry-fields-forever/ Strawberry Fields Forever] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref>, «[[Lucy in the Sky with Diamonds]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/lucy-in-the-sky-with-diamonds/ Lucy in the Sky with Diamonds] Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> og «[[Revolution 9]]».<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/revolution-9/ Revolution 9] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> Flesteparten av sangene ser likevel ut til å være sanger der de to samarbeidet og lærte av hverandre. En tradisjonell oppfatning av samarbeidet har vært at McCartney var best på melodi og Lennon best på lyrikk<ref name="popmatters"/>, at Lennon var mest rock og McCartney mest ballade,<ref>Side 8, Walter Everett: «The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology», Oxford University Press 1999, Oxford. ISBN 0-19-509553-7</ref> og at tekstene til McCartney sjelden var like dype som Lennons. Disse forskjellene er overdrevne: det finnes mange eksempler på det motsatte, for eksempel skrev McCartney tekstene til «[[Hey Jude]]» og «[[Eleanor Rigby]]», og Lennon melodien til «[[This Boy]]» og «[[In My Life]]», og McCartney skrev rockelåter som «[[Helter Skelter]]» og «[[I'm Down]]», der Lennon skrev ballader som «[[Julia (sang)|Julia]]» og «[[Girl (Beatles-sang)|Girl]]». Lennon selv sa i et intervju med tidsskriftet ''Playboy'' at :«''Det var en periode da jeg trodde at jeg ikke skrev melodier, at Paul skrev dem og at jeg skrev enkel høylytt rock 'n' roll. Men, selvfølgelig, når jeg ser på noen av mine sanger... «In My Life» eller noe av de tidligere sakene ... «This Boy». Jeg skrev melodier så godt som noen.''»<ref>Originalsitat: «There was a period when I thought I didn't write melodies, that Paul wrote those and I just wrote straight, shouting rock 'n roll. But, of course, when I think of some of my own songs... 'In My Life' or some of the early stuff... 'This Boy.' I was writing melody with the best of them.». [http://www.beatlesinterviews.org/db1980.jlpb.beatles.html Playboy Interview with John Lennon] - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980</ref> I tillegg kom Harrison stadig mer med. Harrison kunne heller ikke lese noter, og han uttalte senere at for mye musikkteori ville ødelegge låtskriverprosessen.<ref>[http://lifeofthebeatles.blogspot.no/2010/05/did-beatles-know-how-to-read-music.html Did the Beatles Know How to Read Music] - Life of the Beatles, 8. mai 2010, hentet 1. august 2015</ref> Harrison hadde få bidrag i begynnelsen, men han utviklet seg stort mot slutten av perioden. Av de 22 sangene Harrison skrev som ble gitt ut av The Beatles, er det bare én fra de fire første albumene i 1963–64, mens han hadde to på hver av de to neste i 1965 og tre på «Revolver» fra 1966. Bare to rene Harrison-låter ble utgitt i 1967, men både i 1968 og i 1969 ble fem låter gitt ut av Harrison, og to sanger kom med på «Let It Be» i 1970. Harrison lot seg tidlig inspirere av andre band og annen musikkstil, og gikk bort fra rene kjærlighetssanger allerede på «Rubber Soul», før McCartney gjorde det i 1966 med «Paperback Writer».<ref>[http://www.udiscovermusic.com/george-harrison-beatles-songs George Harrison’s Beatles’ Songs] U Discover Music, 22. april 2015, hentet 2. august 2015</ref> Harrison utviklet seg også i stor grad både parallelt med og utenfor Lennon og McCartneys retninger. Harrisons mest markante egne utvikling var hans sterkt indiskinspirerte periode. Enda bare tre av de 20 sangene var markant musikalsk indiskinspirerte, ble utviklingen nært forbundet med ham. To av sangene på «The Beatles» er riktignok også åndelige uten at de er direkte knyttet til [[hinduisme]] eller annen østlig mystikk. Det var imidlertid da han gikk vekk fra indisk musikk og tilbake til kjærlighetssanger igjen, at Harrison opplevde sin største suksess i bandet. Der The Beatles tidlig kopierte rock og pop, beveget de seg senere vekk fra standard pop- og rockelåter. Et eksempel på dette er tempo. Tradisjonell takt innen pop og rock er 4/4.<ref>[http://paulfredericksmusic.com/?p=213 Modern Day Analysis of Time Signatures] {{Wayback|url=http://paulfredericksmusic.com/?p=213 |date=20150216060410 }} Paul Fredericks Music, hentet 31. juli</ref> Flere av sangene til The Beatles beveger seg imidlertid langt utenfor dette, og de kan også variere mellom forskjellig dur eller mellom [[dur]] og [[moll]] inne i sangen. I «Strawberry Fields Forever» går takten fra 4/4 - 2/4 - 6/8 - 2/4 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4. «Good Morning Good Morning» går i 5/4 mesteparten av tiden. «A Day in the Life» går i midtpartiet i 4/8, mens «Something» bytter fra E-dur til A-dur og «Martha My Dear» fra [[alla breve]] til 3/2 og 4/4, og fra Ess-dur til D-moll.<ref>«The Compleat Beatles» Volume Two, Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981, side 127 («Strawberry Fields Forever»), 176 ( «Good Morning Good Morning»), 180 («A Day in the Life»),398 («Something») og 268 («Martha My Dear»).</ref> I tillegg eksperimenterte de med en rekke sjangre. Deres interesse spredte seg til psykedelisk musikk («Tomorrow Never Knows», «Lucy in the Sky with Diamonds»), vals («Long, Long, Long»), ska («Ob-La-Di, Ob-La-Da»), heavy metal («Helter Skelter») og avant garde («Revolution 9»). Likevel ble disse musikalske eksperimentene relativt kortvarige. Den psykedeliske perioden begrenset seg stort sett til Lennon og Harrison, og varte fra 1966 til 1967, og til dels 1968.<ref>[https://lifeofthelavigne.wordpress.com/2014/09/18/the-term-psychedelic-can-be-applied-to-the-beatles-music-and-lyrics/ The Term Psychedelic can be Applied to The Beatles’ Music and Lyrics] - Life of the Lavigne, 18. september 2014, hentet 16. august 2015</ref> === Instrumentering og produksjon === Som musikere var The Beatles særlig banebrytende av flere årsaker. McCartney var egentlig en gitarist som tok med seg dette over til bassen og var svært tidlig ute med en melodisk basslinje<ref>Side 38, Kozinn</ref>. Harrison var inspirert av country-, jazz-, blues- og rockegitar, og han benyttet seg ofte av [[septim]] og liten septim i stedet for standarden dominant-kvart-kvint.<ref name="lenny"/> Han brukte også «fingerpicking»-gitarstil, det vil si at han brukte fingre i stedet for plektrum, etter å ha blitt inspirert av Chet Atkins.<ref>Fra dokumentaren i Beatles Anthology (også omtalt som «The Long and Winding Road»), episode 2</ref> De tette harmoniene fra McCartney, Lennon og Harrison var også svært unike i en tid der man enten var instrumentalister eller sang [[a cappella]].<ref name="allbio"/><ref name="lenny"/> Starrs styrke som perkusjonist var at han lyktes i svært stor grad å levere det de andre medlemmene ønsket mens musikken deres stadig ble mer komplisert.<ref name="lenny"/> The Beatles viste også at de var en gruppe først og fremst, der summen var større enn delene. Dette blir understreket av at tromme- og gitarsoloer er fraværende helt frem til nest siste spor på ''Abbey Road'', og at samtidig bidrar tromme, gitar og bass til å løfte sangene til å bli noe mer enn standard poplåter uten at noen av instrumentene dominerer.<ref>Side 12, Ian Marshall fra «Reading the Beatles: Cultural Studies, Literary Criticism, and the Fab Four»</ref> Slik var Starr klart å foretrekke enda alle kunne spille trommer.<ref>[http://www.nytimes.com/2003/12/07/style/dear-ringo-having-a-great-time-wish-you-were-here.html Dear Ringo: Having a Great Time. Wish You Were Here] - New York Times, 7. desesmber 2003, hentet 1. august 2015</ref> Inspirasjonen fra de mange forskjellige musikkstilene medførte at The Beatles benyttet seg av andre instrumenter enn de tradisjonelle. De var tidlig ute med sitar på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», og inspirerte mange til å følge etter.<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/norwegian-wood-this-bird-has-flown/ Norwegian Wood (This Bird Has Flown)] - Beatles Bible, hentet 28. juli 2015</ref> Bruk av instrumenter som man vanligvis finner i klassisk musikk, ble også naturlige for dem, som strykere i «Yesterday» og «Eleanor Rigby», der McCartney er tillagt å ha spilt en viktig rolle i å tette gapet mellom klassisk og popmusikk og å gjøre bruk av strykeinstrumenter populært igjen.<ref>[http://www.allthingsstrings.com/News/News/How-the-Beatles-Launched-a-String-Playing-Revolution How The Beatles Launced a String-playing Revolution] All Things Strings, juli 2005, hentet 28. juli 2015</ref> De inkluderte også cembalo på «Fixing a Hole» (og indirekte på «In My Life»), og var igjen tidlig ute med det som etter hvert ble en utvikling for dette instrumentet.<ref>[http://www.wsj.com/articles/SB10001424052702304200804579163670969242120 Bach & Roll: How the Unsexy Harpsichord Got Hip] - Wall Street Journal, 30. oktober 2013, hentet 28. juli 2015</ref> De benyttet seg også av pikkolotrompet på «Penny Lane», [[waldhorn]] på «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» og [[fløyte]] på «You've Got to Hide Your Love Away». I tillegg brukte de mer avanserte instrumenter som primitiv [[synthesizer]], bassmunnspill, [[mellotron]] og damporgel. :«''I begynnelsen var det som om jeg var læreren med sine elever og de gjorde det jeg ba dem om. De visste ingenting om opptak, men gudene vet at de lærte raskt så fort at jeg ble tjeneren og de herskapet''». - George Martin<ref>Jeannie Sakol: ''George Martin remembers''</ref> George Martin spilte også en veldig viktig rolle i å introdusere Beatles for musikkproduksjon. Martin oppfordret The Beatles til å eksperimentere, han transponerte, noterte og arrangerte sanger, og han ble flere ganger spurt om tilbakemelding.<ref>[http://www.beatlesbible.com/people/george-martin/ George Martin] - Beatles Bible, hentet 27. juli 2015</ref> Bandet utviklet dermed en nysgjerrighet for mulighetene innen opptaksteknikk slik at de utnyttet det til det fulle – og langt utover det som var tidligere kjent. De kunne se mulighetene ved å bruke en firebåndsopptaker til å spille inn flere bånd på ett, og så spille det igjen og legge til enda mer lyd. En av fordelene med dette var at man kunne legge på for eksempel basslinjen etter vokaldelen, slik at hvert enkelt medlem kunne bidra med sin vri i stedet for at alt ble tatt opp på en gang.<ref>Dette ble særlig åpenbart rundt ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band'', se gjerne «The Making of Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» (ITV - finnes på YouTube) for detaljer om dette</ref> Det betydde også at man kunne spille inn sanger og så skjøte dem sammen senere. For eksempel i «In My Life» ble cembalo-delen, som egentlig var et piano spilt inn i dobbelt tempo, lagt til flere dager etter at resten av sangen ble spilt inn.<ref>Side 44, Jerry Zolden: ''The Beatles as Recording Artists'' i «The Cambridge Companion to the Beatles» (red: Kenneth Womack), Cambridge University Press, Cambridge, 2009</ref> Deres lek med lydeffekter, en rekke instrumenter, koring og mange andre måter å forstå musikk på, gjorde at de stadig utviklet seg og tenkte utenfor hindringene som lå for dagen.<ref>[http://gpac.awardspace.com/beatles/2.htm Studio Style Evolution] {{Wayback|url=http://gpac.awardspace.com/beatles/2.htm |date=20150730015331 }} awardspace.com, hentet 27. juli 2015</ref> The Beatles' styrke lå blant annet i at de prøvde det folk sa at de ikke kunne gjøre eller få til.<ref>Mark Lewisohn, "Tune In: The Beatles: All These Years" - Google Talk, utgitt 15. november 2013 (finnes på YouTube)</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 11 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon