Redigerer Sveits (avsnitt)

== Kultur ==
Sveitsisk kultur har naturlig nok vært påvirket av de større nabolandene, og Sveits har både eksportert og importert kulturpersonligheter opp igjennom historien. Spesielt var det mange som flyktet fra de tyske og italienske fascistregimene på 1920- og 1930-tallet, blant disse var [[Ignazio Silone]], [[Thomas Mann]], [[Stefan George]] og [[Hermann Hesse]].

Det gir på mange måter lite mening å snakke om én sveitsisk kultur, og de kulturelle skillelinjene følger i stor grad de etniske og språklige skillene. Likevel har de forskjellige delene av landet mange felles tradisjoner som binder dem sammen og skaper en felles nasjonalfølelse.

=== Musikk ===
[[Fil:Alphorn-MJ.jpg|thumb|En alpehorngruppe i tradisjonelle folkedrakter.]]
Den mest kjente sveitsiske musikkformen er [[jodling]]. Denne musikkformen oppstod sannsynligvis som en kommunikasjonsmetode mellom fjelltopper, og ble senere en del av kulturarven i Alpeområdet. Jodling kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper: ''Juchzin'' er korte rop med meningsinnhold, mens ''Naturjodel'' er synging av en melodi uten tekst.

[[Alpehorn]]et er et klassisk sveitsisk instrument. Alpehornet er et flere meter langt blåseinstrument, tradisjonelt sett laget av ett eneste langt trestykke. Alpehornet har inspirerte flere klassiske musikkverker, blant annet [[Gioacchino Rossini|Rossinis]] opera [[Wilhelm Tell (opera)|Wilhelm Tell]] og [[Johannes Brahms|Brahms']] første symfoni.

=== Litteratur ===
[[Fil:Heidi and her grandfather.jpg|thumb|upright|Barneboka ''Heidi'' fra Sveits er verdenskjent]]
Den sterkeste eksportartikkelen i sveitsisk litteratur er bøkene om ''[[Heidi (bok)|Heidi]]'' av [[Johanna Spyri]], utgitt første gang i 1880 og i 1881. Bøkene er filmet flere ganger, blant annet med [[Shirley Temple]] i 1937, og som TV-serien ''[[Heidi (1978)|Heidi]]'' i 1978.

Det er naturlig å dele inn den sveitsiske litteraturen etter språk, og skille mellom tysk, fransk, italiensk og retoromansk litteratur. Siden de tre førstnevnte språkene også tales i større naboland gir det liten mening å sette et skarpt skille mellom for eksempel sveitser-tysk litterær tradisjon og annen tysk litteratur. Et eksempel på dette er hvordan den tyske poeten [[Friedrich Schiller]] skrev om den sveitsiske nasjonalhelten [[Wilhelm Tell]] i 1804.

Det tyske språket har lange tradisjoner i skriftlig bruk i Sveits. [[Pasjonsspill]] hører til den eldste skriftlige tradisjonen; det eldste tyske påskespillet ble skrevet i klosteret Muri i 1250, og det eldste julespillet noe senere i [[St. Gallen]]. Manuskriptet [[Codex Manesse|''Codex Manesse'']] ble skrevet i [[Zürich]] på starten av 1300-tallet, og er en viktig kilde til kunnskap om datidens kjærlighetssanger. På 1500-tallet forfattet [[Gilg Tschudi]] verket ''Chronicon helveticum'', et historieverk om tidlig sveitsisk historie. Andre viktige, sveitsertyske forfattere er [[Friedrich Dürrenmatt]], [[Max Frisch]], [[Jeremias Gotthelf]], [[Gottfried Keller]] og [[Conrad Ferdinand Meyer]]. 

Sveits' franskspråklige litteratur har i all hovedsak blitt skrevet av forfattere bosatt rundt [[Genève]]. Mange ledende franske personligheter fra [[opplysningstiden]] og [[den franske revolusjon]]en var egentlig sveitsere, dette gjelder blant andre [[Jean-Jacques Rousseau]], [[Jacques Necker]] og [[Madame de Staël]].

To sveitsiske forfattere, [[Carl Spitteler]] og [[Hermann Hesse]], har fått [[nobelprisen i litteratur]].

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Swiss fondue 2.jpg|thumb|En sveitsisk [[Fondue|ostefondue]]. Kjelene med sveitsiske flagg avslører at akkurat disse nok er ment for turister.]]
Blant tradisjonelle sveitsiske matretter finner man blant annet den sveitsertyske [[rösti]], og de fransksveitsiske [[Fondue|ostefonduene]]. Rösti er sprøstekte, skrelte poteter, som stekes i enten olje eller smør, alt ettersom hvor i landet man befinner seg. En ostefondue (fra fransk ''fondre'', å smelte) består av oppvarmede osterester som man dypper brødbiter eller lignende i. Osteretten kan gjerne bli tilsatt [[hvitvin]]. Den lokale skikken sier at dersom man mister brødbiten sin i gryten må man spandere neste runde med drikke.

Sveits er kjent for sine oster. Den klassiske sveitserosten er en [[Emmentaler]], selv om [[Gruyère]] er vel så populær. Andre kjente sveitsiske oster er [[Tête de Moine]], [[Vacherin]] og [[Sbrinz]].

Sveits' mange innsjøer gjør at fisk er svært populært. Genèvesjøen er kjent for sin ''omble chevalier'' ([[røye]]), dessuten er [[abbor]] og [[sik]] populære matfisker.

Av kjøttretter går det mye i [[pølser]], gjerne i kombinasjon med rösti. Dessuten er kalvekjøtt satt pris på, og [[Zürich]] er kjent for ''Geschnetzeltes Kalbsfleisch'', tynne stykker kalv i rømmesaus. I [[Bern]] har man ''Rippli'', en gryterett basert på svineribbe. 

Når det gjelder drikke har Sveits forskjellige tradisjoner i de tysktalende og fransktalende delene. I de tyske delene går det mest i [[øl]], og som i Tyskland er den lokalpatriotiske tilknytningen til det lokale bryggeriet stor. Sideren ''Sauermost'' er også populær i de tyske kantonene (den alkoholfrie varianten kalles ''Suessmost''). I de franske delene av Sveits er imidlertid [[vin]] mer populært, da spesielt de lokale hvite [[Fendant]]-variantene. Av rødvin går det mest i [[Pinot Noir]] og [[Merlot]].

Av [[brennevin]] finnes det mange mørke, fruktbaserte typer. En kjent sveitsisk likør er ''Appenzeller Alpenbitter'', laget av essensen av 67 forskjellige blomster og planter. I de franske kantonene drikkes det mye ''Damassine'', basert på tørkede plommer. [[Absint|Absinth]] ble oppfunnet i Sveits.

Mange kakeoppskrifter forbindes med Sveits, blant annet gjelder det Birnbrot, [[Carac]] og nøttekaken Bündner Nusstorte.

=== Idrett ===
Idrett er en integrert del av sveitsisk dagligliv. Sveitsisk idrett er samlet i paraplyorganisasjonen Swiss Olympic (som på tross av navnet ikke bare arbeider med sport knyttet opp imot olympiske leker). Swiss Olympic består av 82 underforbund, som igjen består av 22&nbsp;600 idrettslag. Totalt deltar 2,8 millioner sveitsere i organisert idrett.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.swissolympic.ch/desktopdefault.aspx/tabid-561//862_read-4097
 |tittel = Swiss Olympic: Die Dachorganisation der Schweizer Sportverbände
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgiver = Swiss Olympic
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20071222022727/http://www.swissolympic.ch/desktopdefault.aspx/tabid-561/862_read-4097
 |arkivdato = 2007-12-22
 }}</ref>

Skisport, og spesielt [[Alpin skiidrett|alpint]], er svært populære idretter i Sveits. Sveitsiske alpinister har hatt stor internasjonal suksess, og best er [[Vreni Schneider]] med 55 verdenscupseire og 5 OL- og VM-gull i perioden 1989–1995. Andre kjente alpinister er allrounderen [[Pirmin Zurbriggen]], den tidligere storslalåmspesialisten [[Michael von Grünigen]], utforkjøreren [[Bruno Kernen]] og allrounderen [[Paul Accola]].

[[Ishockey]] er også en populær idrett i Sveits. Det sveitsiske ishockeyforbundet har 320 registrerte klubber og 25 000 registrerte spillere.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.iihf.com/iihf-home/countries/switzerland.html
 |tittel = INTERNATIONAL ICE HOCKEY FEDERATION - SWITZERLAND
 |besøksdato = 9. juni 2011
 |språk = en
}}</ref>
De har vært medlem av [[Det internasjonale ishockeyforbundet]] (IIHF) siden dets opprettelse i 1908, og forbundet har dessuten sitt hovedkontor i [[Zürich]]. Det sveitsiske landslaget er blant de beste i verden, og spiller i elitedivisjonen i VM. De har vunnet en bronsemedalje i OL, ti bronse- og en sølvmedalje i ishockey-VM, og gullmedalje i ishockey-EM i 1926, 1935, 1939 og 1950. 

Av sommeridretter er [[fotball]] den mest populære, og de siste årene har også {{F|Sveits|herrelandslaget}} hatt gode internasjonale resultater. Etter å ha slått {{F|Tyrkia}} i kvalifiseringen gikk Sveits videre til [[VM i fotball 2006|VM i 2006]], der de røk ut i åttendedelsfinalen etter et straffedrama mot {{F|Ukraina}}. Som vertsnasjon til [[EM i fotball 2008|EM i 2008]] (sammen med Østerrike) var Sveits automatisk kvalifisert.

For mange er den mest kjente sveitsiske idrettsutøveren [[Roger Federer]], verdenséner i [[tennis]]. Federer har en rekke tennisrekorder, og har også fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid for [[UNICEF]] og vanskeligstilte barn.<ref>Aftenposten 14. januar 2006, seksjon 1, side 32: «Med rett til å dele – Federer gir bort premiepenger»</ref>

Hovedkvarteret til [[Den internasjonale olympiske komité]] ligger i [[Lausanne]], og der befinner også OL-museet og hovedkvarterene til flere internasjonale idrettsforbund seg. Sveits har arrangert [[Olympiske vinterleker|vinter-OL]] to ganger; både i [[Vinter-OL 1928|1928]] og [[Vinter-OL 1948|1948]] ble lekene arrangert i [[St. Moritz]].

=== Arkitektur ===
[[Fil:Picswiss BE-92-03 Bauernhof in Bärau (Emmental).jpg|thumb|Et klassisk sveitserhus. [[Sveitserstil]]en har også vært populær utenfor Sveits, spesielt på andre halvdel av attenhundretallet.{{Byline|Roland Zumbühl / Picswiss}}]]
Sveits har et rikt utvalg av gamle kirker. Katedralene i [[Genève]], [[Basel]], [[Lausanne]], [[Sion (Sveits)|Sion]] og [[Chur]] er alle [[romansk arkitektur|romanske]], og er fra 1100-tallet. [[Zug (by)|Zug]], [[Zürich]] og [[Schaffhausen]] har [[Gotisk arkitektur|gotiske]] katedraler, mens [[Sankt Gallen]] og [[Einsiedeln]] er kjent for sine [[Barokken|barokkirker]].<ref name="ark" />

Under renessansen eksporterte Sveits flerfoldige arkitekter til Italia. De fleste av disse kom fra kantonen [[Ticino]] i syd. I [[Venezia]] stod [[Antonio da Ponte]] for byggingen av [[Rialtobroen]] og Dogepalasset, mens Antonio Contino stod bak [[Sukkenes bro]]. I [[Napoli]] designet [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]] flere slott og kirker. Fontanas nevø [[Carlo Maderno]] var arkitekt for pave [[Paul V]], og stod bak blant annet [[San Carlo alle Quattro Fontane]] og galleriet i [[Palazzo Spada]]. Også [[Carlo Fontana]] og [[Baldassare Longhena]] var aktive med kirkebygging i Italia i denne perioden.

På 17- og 1800-tallet stod sveitsiske arkitekter bak mange større prosjekter i [[Russland]]. [[Domenico Trezzini]] stod for flere praktbygg i [[St. Petersburg]] på oppdrag fra [[Peter I av Russland|Peter den store]]. [[Giovanni Giliardi]] stod for gjenoppbyggingen av [[Kreml (Moskva)|Kreml]], mens sønnen [[Domenico Giliardi]] ledet gjenoppbyggingen av offentlige bygninger i [[Moskva]] etter brannen i 1812, inkludert [[Statsuniversitetet i Moskva]].

I nyere tid er [[Le Corbusier]] (Charles-Edouard Jeanneret) den mest kjente sveitsiske arkitekten. Le Corbusier ble internasjonalt kjent for sine byplanleggingsvisjoner, blant annet med konseptene ''[[Le Corbusiers Samtidsby|Ville Contemporaine]]'' og ''[[Unité d'Habitation]]''. Andre kjente sveitsiske arkitekter er [[Mario Botta]], kjent for [[San Francisco Museum of Modern Art]], samt mennene bak [[Tate Modern]], [[Jacques Herzog]] og [[Pierre de Meuron]]. Herzog og de Meuron vant den anerkjente Pritzker-prisen i 2001, og har også tegnet OL-stadion i [[Beijing]].