Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Soldatenes velferd ===

En vesentlig del av soldatenes velferd var å kunne skrive og motta [[brev]]. Samtidig var det viktig at militære hemmeligheter ikke ble avslørt. Alle krigførende parter hadde sensur av brev til og fra fronten, men mens tyske brev til og fra soldater ble kontrollert ved stikkprøver, ble alle brev til og fra  sovjetiske soldater kontrollert av sensurmyndighetene. Soldatene var kjent med sensuren, og tilpasset som regel innholdet.<ref>Hellbeck 2015, s. 24</ref><ref>Beevor 2002, s. 186–188</ref> Å lese gjennom alle brevene var en enorm oppgave, bare i perioden juni til august 1942 ble {{formatnum:30237000}} brev kontrollert, av disse ble {{formatnum:15469}} brev som inneholdt klager eller defaitisme tilbakeholdt.<ref>Hellbeck 2015, s. 67</ref> De siste brev hjem fra soldater i 6. armé ble ikke levert ut, grunnet frykt fra den tyske ledelsen for virkningen på befolkningens moral.<ref>Beevor 2002, s. 319–320</ref>

Den røde armé organiserte badehus så soldatene i Stalingrad kunne ta seg et bad, tre ganger i måneden. Selv om badehusene også var utsatt for beskytning og bombing fra tyske styrker, var det et populært tiltak.<ref>Hellbeck 2015, s. 287</ref> I tillegg til å få vasket seg ble soldatene også [[lus|avluset]].<ref>Beevor 2002, s. 277</ref> Ifølge kaptein Nikolaj Aksyonov var størsteparten av de sovjetiske styrkene i Stalingrad plaget av [[diaré]]. Han tilskrev det drikking av ukokt vann fra elven Volga, som var forurenset.<ref>Hellbeck 2015, s. 335</ref> En viktig del av Den røde armés velferd for soldatene var den daglige rasjon av tobakk, og brennevin, sistnevnte på 100 gram [[vodka]].<ref>Beevor 2002, s. 149–150</ref>

I motsetning til Den røde armé hadde tyske Wehrmacht store problemer med  soldatenes hygiene. En tysk soldat skrev allerede så tidlig som i september 1942 at han ikke hadde fått vasket seg på fire uker.<ref>Hellbeck 2015, s. 384</ref> De tyske soldatene ble stadig mer plaget av lus, mangelen på vann gjorde det tilnærmet umulig å bli kvitt de.<ref name="Beevor2002_196"/> Mange av soldatene i 6. armé hadde heller ikke fått vinterklær, og måtte improvisere på ulike måter for å skjerme seg mot kulden.<ref name="Beevor2002_258"/>