Redigerer Sjakk (avsnitt)

===Moderne sjakk oppstår===

På slutten 1400-tallet gjennomgikk sjakkspillet større endringer. Dronningen gikk fra å være en svak brikke som kun kunne flyttes felt diagonalt, til å bli sjakkspillets sterkeste brikke som kunne flyttes ubegrenset både horisontalt, vertikalt og diagonalt. Løperen gikk fra å være en brikke som kun kunne hoppe to felt diagonalt, til å bli en brikke som kunne flytte i begge diagonalenes hele lengde.

Disse endringene forandret sjakkspillets karakter. Åpningsteori ble langt viktigere, siden dronningen og løperen med sin nye slagkraft, kunne vinne materiell eller true matt i løpet av få trekk. Samtidig ble sluttspillteori langt viktigere, siden en bonde nå kunne bli forvandlet til en dronning. Det er antatt at de reformerte spillereglene har sin opprinnelse i [[Valencia]], og det eldste sjakkpartiet med de moderne spillereglene som er bevart finnes i det katalanske manuskriptet ''[[Scachs d'amor]]'', som antas å være fra om lag 1475.<ref>{{Kilde www
  |url             = http://history.chess.free.fr/valencia.htm
  |tittel          = The Valencian reform: The birth of modern Queen and Bishop
  |besøksdato      = 2013-05-11
  |forfatter       = Jean-Louis Cazaux
  |språk           = Engelsk
}}</ref>

Bøker om [[sjakkteori|teorien]] bak hvordan sjakk bør spilles, begynte å dukke opp i det 15. århundre. ''Repetición de Amores y Arte de Ajedrez'' (''Repetisjon av kjærligheten til og kunsten å spille sjakk'') av den [[Spanjoler|spanske]] geistlige [[Luis Ramirez de Lucena]] ble utgitt i [[Salamanca]] i 1497.<ref name="nauiua">{{cite web |author=Calvo, Ricardo |url=http://www.goddesschess.com/chessays/ricardovalencia.html |title=Valencia Spain: The Cradle of European Chess |accessdate=2008-11-28 |publisher=GoddessChess |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090108122325/http://www.goddesschess.com//chessays/ricardovalencia.html |archivedate=2009-01-08 }}</ref> Lucena og senere mestere som [[Portugal|portugiseren]] [[Pedro Damiano]], [[Italia|italienerne]] [[Giovanni Leonardo Di Bona]], [[Giulio Cesare Polerio]] og [[Gioachino Greco]], og den spanske biskopen [[Ruy López de Segura]] utviklet elementer av [[Sjakkåpning|åpninger]] og begynte å analysere enkle [[sluttspill]].

I det 18. århundre flyttet sentrum av det europeiske sjakkliv fra de søreuropeiske landene til Frankrike. De to viktigste franske mestere var [[François-André Danican Philidor]], musiker av yrke, som oppdaget viktigheten av bønder for sjakkstrategi, og senere [[Louis-Charles Mahé de La Bourdonnais]], som vant en rekke kamper mot den irske mesteren [[Alexander McDonnell]] i 1834.<ref>{{cite web | url=http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=31596 | title=Louis Charles Mahe De La Bourdonnais | publisher=ChessGames | accessdate=2008-11-26 | language=engelsk}}</ref> Sentre for sjakkaktivitet i denne perioden var [[kaffehus]] i store europeiske byer som ''[[Café de la Régence]]'' i Paris og ''[[Simpson's-in-the-Strand|Simpson's Divan]]'' i London.<ref>{{cite web | author=Bird, Henry Edward | url=http://www.gutenberg.org/etext/4902 | title=Chess History and Reminiscences | accessdate=2008-11-26 | publisher=Gutenberg | language=engelsk}}</ref>

Utover 1800-tallet utviklet organisert sjakk seg raskt. Mange [[sjakklubb]]er, sjakkbøker og sjakktidsskrifter dukket opp. Det var brevkamper mellom byer, for eksempel spilte London Chess Club mot Edinburgh Chess Club i 1824.<ref>{{cite web | url=http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=80740 | title=London Chess Club | publisher=ChessGames | accessdate=2008-11-26 | language=engelsk}}</ref> [[Problemsjakk|Sjakkproblemer]] ble en vanlig del av avisene i det 19. århundre og [[Bernhard Horwitz]], [[Josef Kling]] og [[Samuel Loyd]] komponerte noen av de mest innflytelsesrike problemene. I 1843 publiserte [[Tassilo von Heydebrand und der Lasa|von der Lasa]] og [[Paul Rudolf von Bilguer|Bilguer]] sin ''[[Handbuch des Schachspiels]]'' (''Sjakkhåndbok''), den første omfattende manual for sjakkteori.