Redigerer Sōka Gakkai (avsnitt)

====Grunnleggelse====
I 1928, omvendte lærerne Tsunesaburō Makiguchi og [[Jōsei Toda]] seg til Nichirenbuddhismen. Sōka Gakkai sporer offisielt sin grunnleggelse tilbake til 18. november 1930, da Makiguchi og Toda publiserte det første av fire bind av Makiguchis [[magnum opus]] om en utdanningsreform, ''«Systemet av verdiskapende pedagogikk»'' (創価教育学体系, ''Sōka Kyōikugaku Taikei'').<ref name="Clarke2005_594"/><ref name="Bethel1994_49"/><ref name="Kumagaki2000_31"/> Det første møtet i organisasjonen, den gangen under navnet ''Sōka Kyōiku Gakkai'' (創価教育学会), «det verdiskapende utdannelsessamfunn», fant sted i 1937.<ref name="McLaughlin2012_282"/>
[[Fil:Tsunesaburo Makiguchi.jpg|150px|thumb|[[Tsunesaburō Makiguchi]], første president i Sōka Gakkai]]
Allerede i 1903 publiserte han boken ''Jinsei Chirigaku'' («En geografi over menneskets liv»), hvor han utviklet idéer om forholdet mellom folks liv og deres geografiske plassering. Her var han primært opptatt av menneskets forhold til naturen: ''«Det er gjennom vår åndelige samspill med naturen at de egenskapene som vi tenker på som menneske blir antent og oppfostret i oss.»''<ref name="Makiguchi2002_25"/> I dette arbeidet formulerte han også begrepet «humanitær konkurranse»; han tok til orde for at Japan måtte åpne seg for det internasjonale samfunn i stedet for snever [[nasjonalisme]]: ''«Det viktigste er å sette opp et mål av velvære og beskyttelse av alle mennesker, inkludert en selv, og ikke øke egeninteressen alene. Med andre ord er målet å gjøre det bedre for andre, og ved å gjøre det velger man også veier som gir personlig utbytte så vel som fordeler for andre. Dette er et bevisst forsøk på å skape et mer harmonisk samfunnsliv»''.<ref name="Makiguchi2002_286"/>

I sitt hovedverk tok han til orde for en reform av skoleverket, og kritiserte dermed [[Meijiregjeringen]]s adoptering av en autoritær keiserlig forskrift. Forskriften gikk ut på at utdanningen skulle tjene staten. I stedet foreslo han en utdannelse som var sentrert rundt eleven og elevens lykke.<ref name="Kumagaki2000_32_34"/> Han foreslo et utdanningssystem som bestod i et samarbeid mellom skolen, hjemmet og lokalsamfunnet. I dette systemet ville barnet bruke halve dagen på skolen og den andre halvdel hjemme, i lokalsamfunnet og i harmoni med naturen. Et slikt system ville, ifølge Makiguchi, endre et system med kjedsomme og apatiske elever, til ivrige og ansvarlige studerende. ''«Makiguchi utviklet en teori om verdier som kombinerte ideen om glede som livets målsetting med teorien om at verdi er noe som kan skapes ... I en verdiskapende pedagogikk er hovedformålet med utdannelse å strebe etter et lykkeligere liv og å utvikle evnen og holdningen til å skape verdier»''.<ref name="Kumagaki2000_41"/>

Makiguchi fant mye i Nichirens lære som støttet hans teorier om utdanning.<ref name="Seagar2006_21_32"/> Hans tanker om en utdanningsreform smeltet gradvis sammen med tankene om en religiøs reform. Medlemskapet var i begynnelsen forbeholdt lærere som ønsket en utdanningsreform, men ble etter hvert åpnet for folk av alle samfunnslag som var tiltrukket av Nichirenbuddhismen.<ref name="Hammond1999_14"/> Medlemsmassen økte fra 60 personer under deres første møte til omkring 300 under deres neste møte i 1940.<ref name="Kisala2004_141_142"/>