Redigerer Pakistan (avsnitt)

== Økonomi ==
I 1985 utgjorde Pakistans eksport 0,35 % av all internasjonal handel, sammenlignet med Norge som hadde 0,75 % og USA som hadde 18 %. [[Brutto nasjonalprodukt]] (BNP) per innbygger var i 1982 (i datidens pengeverdi) {{formatnum:2300}} kroner mot Norges {{formatnum:92000}} kroner. I 1980 var det 3 personbiler per 1000 innbyggere, mot 325 i Norge og over 500 i USA; og det var 4 telefoner per {{formatnum:1000}} innbyggere mot 500 i Norge og over 800 i Sverige.<ref name="Gleditsch1988" /> Det er store økonomisk forskjeller i landet der inntektene er konsentrert hos få personer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>

===Kraftproduksjon===
Demningen i Tarbela (ved Rawalpindi, 1976) og Mangla (i elven Jhelum, 1967) gir en del [[vannkraft]].<ref name="geografiskleksikon" />

===Mineralutvinning===
De viktigste mineralene er [[naturgass]] (i Sui i Balutsjistan), olje, kull (fra Great Salt Range), salt, [[gips]], [[kalkstein]] og [[krom]]. Kullforekomsten er liten og av dårlig kvalitet.<ref name="det20" /><ref name="geografiskleksikon" />

===Jordbruk===
Pakistans ledende næringsvei er [[jordbruk]] der de viktigste produktene er hvete, ris, [[bomull]], [[sukker]], [[hirse]], [[mais]] og matolje. Punjab og Sind er de viktigste jordbruksområdene; mens det i Balutsjistan og andre perifere områder er vanlig med beitebasert (til dels [[nomadisk]]) jordbruk. I Punjab ble det på 1960-tallet satt i gang et program for bedring av jordbrukret med hvetesorter med stor avkastning, [[kunstgjødsel]] og vanning basert på rør (i stedet for kanaler) noe som ga raskt økende avlinger.<ref name="det20" /><ref name="geografiskleksikon" /> Bomull og bomullsprodukter er viktige eksportvarer, og Pakistan er en av verdens store bomullsprodusenter. Landet har en del tekstil- og næringsmiddelindustri.<ref>{{Kilde bok|forfatter = Amundsen, Jens|utgivelsesår = 1988|tittel = Mennesket og ressursane|isbn = 8202101697|utgivelsessted = Oslo|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011848023}}</ref><ref name="verdensland" /> Landet er en stor produsent av blant annet [[hvete]], [[mango]] og [[appelsiner]], appelsineksporten er blant verdens største. Pakistan dyrker også [[ris]], men er likevel en netto importør av denne viktige varen.{{tr}} I 1951 hadde landet 150 millioner [[dekar]] jordbruksareal og 194 millioner dekar i 1971. Landet hadde tidligere overskudd på kornprodukter og var i 1970-årene av hengig av import.<ref name="Burki1973" /> Jordbruket er for en stor del basert på kunstig vanning fra Indus og bielver<ref name="faktum" /> og vann er den avgjørende faktor for hvilket jordbruk som drives. Bare mindre områder i dalførene og under høyfjellene i nord klarer seg uten kunstig vanning; resten av landet er helt avhengig av kunstig vanning. Godt over 100 millioner [[dekar]] vannes kunstig særlig i Punjab og Sind. Tre demninger i Indus (Sukkur-, Ghulam Mohammad- og Gudu-demningene) står for en stor del av vannet. Kanalsystemet ble for det meste utviklet på slutten av 1800-tallet da de tidligere golde områdene mellom elvene ble gjort fruktbare. Den omfattende vanningen basert på kanaler har ført til økt saltinnhold.<ref name="geografiskleksikon" /><ref>{{Kilde bok|forfatter = Rødevand, Øivind|utgivelsesår = 1964|tittel = Verden i vekst: økonomisk geografi for ungdomsskolen|utgivelsessted = Oslo|forlag = Gyldendal|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204053}}</ref> I 1980 sto jordbruket for over 50 % av sysselsettingen i landet, i 1950-årene var 70 % sysselsatt i jordbruket. I 1980 var 25 % jordbruksareal, mot over 60 % for Danmark og Bangladesh og 2,5 % for Norge. Det er lite skog og skogbruk.<ref name="Gleditsch1988" /><ref name="aschehougs14" />

=== Industri ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble landet bevisst industrialisert etter løsrivelsen fra India, ikke minst for å bygge opp en forsvarsindustri. Pakistan hadde ved løsrivelsen svært få ressurser som grunnlag for utvikling av egen industri. Karachi er landets eneste havneby av betydning og sentrum for forskjellige industrier blant annet stålverk og gjenvinning av skrapjern. Noen industri ble utviklet med økonomisk og teknisk bistand fra Sovjetunionen. Fabrikker for produksjon av kunstgjødsel har blitt drevet av naturgass fra Balutsjistan.<ref name="geografiskleksikon" /> I perioden frem til løsrivelsen av Øst-Pakistan ([[Bangladesh]]), var den vestlige delen (dagens Pakistan) den del av fellesstaten som ble mest industrialisert og utviklet økonomisk. Pakistan har en avansert automotiv industri som produserer både [[bil]]er og [[kampfly]] på lisens fra Japan og USA. Den største industrien er likevel [[tekstilindustri]]en, Pakistan produserer spesielt mye sportsutstyr og sko, både på lisens og gjennom egne merkevarer.

Under general [[Pervez Musharraf|Musharraf]] ble landet åpnet for etablering av [[mobiltelefoni]], og mange lisenser gikk til utenlandske selskaper, herunder [[China Mobile]], [[Telenor Pakistan|Telenor]] (2005), og [[Etisalat]]. Landet fikk økonomiske utfordringer fra omkring [[2006]] da både ris- og oljeprisene økte. Etter gjeninnføringen av demokrati i [[2008]] har Pakistan slitt med å tiltrekke seg utenlandske investeringer, og har heller ikke maktet å gjenopprette økonomisk vekst på høyde med nabolandene. Mange produsenter har problemer med produksjonsflyten på grunn av hyppige strømbrudd. [[Energi]]-sektoren baserer seg på en del [[vannkraft]], men utbyggingene har stoppet opp etter 1990-årene. All elektrisk kraft må selges til sluttbrukerne via den statlige monopolgrossisten WPDA, og problemer med korrupsjon og ujevn betaling til produsentene har redusert viljen til å investere videre.

Hæren – som har styrt Pakistan i lengre perioder – er en stor eiendomsbesitter og eier egne bedrifter, blant annet innen forsvarsproduksjon.

===Økonomiske nøkkeltall===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15278.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2013/cr13287.pdf IMF Ch IV Report 2013]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2008/cr0821.pdf IMF Ch IV Report 2008]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd rupee
|  8.708
| 
|  14,867
| 
| 22.379
| 
| '' 30.170 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/PK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 137,3
| 
|  168,2
| 
|  224,6
| 
| '' 285,0 ''
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/PK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 877,0
|
| 1.009,8
|
| 1.266,4
|
|  ''1.510,0''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/PK?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 6,2
| 
| 2,8
| 
| 3,5
|
| '' 4,5 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
|  7,8
|
|  10,1
|
| 5,9
| 
| '' 4,7''
| 
| IMF
|-
| Renter, 6 mnd 
|  8,8
|  
| 12,3
|
|  9,8
|
| ''8,8''
|
|  IMF
|-
| Investering 
|  
| 23,0
| 
| 15,8
| 
| 15,0
|
| ''15,3 ''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet 
|  
|  
|  
|
|  
|
|
|  
|  IMF
|-
| Eksport mrd US$
| 17,1
| 
| 19,7
|  
| 24,7
| 
| '' ''
|
| IMF
|-
| Import mrd US$
| 27,0
|  
| 31,2
| 
|  39,8
|  
|
|
|   IMF
|-
| Handelsbalanse mrd US$ 
| 17,7
|  
| -16,5
|  
| -23,2
| 
| ''-24,8 ''
| '' ''
|   IMF
|-
| Betalingsbalanse mrd US$
|  -7,1
| -4,9
| -3,9
| -2,2
|  -2,5
|  -1,1
|  '' -1,5 ''
|  '' -0,5 '' 
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 0,2
| 
| -1,6
|  
|  -3,9
|
| '' 0,1 '' 
|  IMF
|}