Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Religion ===
* ''Se hovedartikkel, [[Oldtidens egyptiske religion]]''
[[Fil:Ka Statue of horawibra.jpg|thumb|left|upright|Ka-statuen ga et fysisk sted for Ka til å manifestere seg.]]
[[Fil:BD Hunefer.jpg|thumb|300px|[[Den egyptiske dødeboken]] var en rettledning for den dødes reise i etterlivet.]]
Tro og forestillinger om det guddommelige og etterlivet var inngrodd i oldtidens egyptiske sivilisasjon; faraoenes styre var basert på deres guddommelige rett til å herske. Egyptisk gudeverden var befolket med guder som hadde overnaturlige evner og makt og ble påkalt for hjelp eller beskyttelse. Imidlertid ble gudene ikke alltid sett på som velvillige og egypterne trodde de måtte blidgjøre gudene med ofringer og bønner. Strukturen i denne gudeverden endret seg hele tiden etter hvert som nye guddommer ble fremmet i hierarkiet, men prestene forsøkte ikke å organisere de mangfoldige og tidvis selvmotsigende mytene og fortellingene til et sammenhengende system.<ref>James (2005), s. 102</ref> Antagelig ble de ulike oppfatningene om de guddommelige ikke sett på som selvmotsigende, men heller som lag i virkelighetens mangfoldige fasetter.<ref>Redford, Donald B. red. (2003): ''The Oxford Guide: Essential Guide to Egyptian Mythology'', Berkley, ISBN 0-425-19096-X, s. 106</ref>

Gudene ble dyrket i kulttempler som ble administrert av prester som fungerte på faraos vegne. I sentrum av tempelet var kultstatuen plassert i en helligdom. Templene var ikke et sted for offentlig dyrkelse eller for en forsamling, og kun ved utvalgte religiøse festivaler og feiringer ble guddommens statue fraktet ut av helligdommen for offentlig dyrkelse. Normalt ble guddommens besittelse forseglet fra den utenforliggende verden og var kun tilgjengelig av tempelets myndighetspersoner. Vanlige mennesker kunne dyrke private statuetter i sine hjem, og hadde amuletter som beskyttelse mot kaoskreftene.<ref>James (2005), s. 117</ref> Etter det nye rike ble faraos rolle som en åndelige mellomledd og formidler minsket da de religiøse skikkene endret seg til direkte dyrkelse av gudene. Som et resultat utviklet prestene et [[orakel]]system for å formidle gudenes vilje til folket.<ref name="Shaw313">Shaw (2002), s. 313</ref>

Egypterne trodde at hvert eneste menneskelig vesen var sammensatt av fysiske og åndelige deler eller «aspekter». I tillegg til legemet, hadde hver person ''šwt'' (skygge), en ''ba'' (personlighet eller sjel), en ''ka'' (livskraft), og et ''navn''.<ref>Allen (2000), s. 79, 94–95</ref> Hjertet framfor hjernen ble betraktet som setet for tanker og følelser. Etter døden ble de åndelige aspektene frigjort fra legemet og kunne bli flyttet med viljen, men det krevde at de fysiske levningene (eller erstatningen, slik som en statue) forble som et fast hjem. Det endelige målet for den avdøde var å slutte sammen hans eller hennes ''ka'' og ''ba'' og bli ett med «den velsignende døde», eksistere videre som en ''akh'', eller «den virkningsfulle». For at dette skulle skje måtte den avdøde bli bedømt verdig i en domsavgjørelse hvor det fysiske hjertet ble veid opp mot «fjærens sannhet». Om det ble bedømt verdig, kunne den avdøde fortsette eksistensen på jorden i en åndelig form.<ref>Wasserman, ''et al.'' (1994), s. 150–153</ref>