Redigerer Norsk-pakistanere (avsnitt)

==Forholdet til Pakistan==
===Politikk===
[[File:Norway_Pakistan_Locator_(orthographic_projection).svg|thumb|right|250px|Norge og Pakistan på verdenskartet.{{byline|P. S. Burton}}]]
Ifølge Godzimirski oppfyller norsk-pakistanerne  «nesten alle de formelle krav for å bli betraktet som en fullblods [[diaspora]]».{{refn|Ifølge Godzimirski må innvandrergrupper oppfylle to minimumskrav for å bli oppfattet som en diaspora; innvandrergruppene må «være i stand til å handle på en organisert og målrettet måte, og ha et aktivt forhold til både opprinnelseslandet og til den nye vertsnasjonen».<ref name=godzimirski_s594/>|group="note"}}<ref name= "godzimirski_s596" /> Norsk-pakistanerne har inntatt en brobyggerrolle mellom Norge og Pakistan, og har gitt Pakistan en «sentral plass på det norske interessekartet».<ref name= "godzimirski_s598" /> Samtidig har norsk-pakistanerne også gjort seg «gjeldende» i Norge.<ref name= "godzimirski_s597" /> Godzimirski utdyper,<ref name= "godzimirski_s597" />

{{Sitat|Den pakistanske oppskriften har vært en blanding av riktig organisering, innpass på viktige samfunnsarenaer hvor politikken diskuteres og formes, politisk engasjement og deltagelse i institusjonalisert og uformelt samarbeid med norske myndigheter og norske politiske partier. Selv om norskpakistanere synes å støtte forskjellige politiske partier og grupper både i Norge og i Pakistan, er de blitt en viktig maktfaktor både på det nasjonale og i enda større grad på det regionale plan i Norge.}}

Godzimirski mener også at norsk-pakistanernes evne til å organisere seg og å sette saker på politisk dagsorden kan være en modell for den største innvandrergruppen i Norge, [[Polakker i Norge|norsk-polakkene]].<ref name=godzimirski_s596 /> Muhammad Anwar Soofi hevder at norsk-pakistanere også bidrar med å spre norsk kultur til Pakistan.<ref name="boe_s238"/>

===Migrantoverføringer og utviklingsbistand===
Båndet til Pakistan uttrykkes også gjennom [[migrantoverføring]]er.<ref name="carling_s295"/> De første pakistanske innvandrerne, primært menn grunnet deres kjønnsrolle som forsørgere, overførte mest mulig av sine penger til Pakistan for å forsørge og brødfø familie og andre bekjente.<ref name="carling_s299"/> Disse overføringene avtok når foreldrene døde og familiegjenforening fant sted i Norge.<ref name="carling_s299"/><ref name="carling_s306"/> Forskningsdirektør ved [[PRIO]], [[Jørgen Carling]], og seniorforskerne Marta Bivand Erdal og Cindy Horst ved samme sted, påpekte at pengeoverføringer nå er mer sporadiske, og at de går til andre formål,<ref name="carling_s292"/> blant andre: brylluper, forretningsvirksomhet og humanitær hjelp. Denne trenden vil forsterkes av at nye generasjoner vil «prioritere utgifter i Norge» mens pengeoverføringer i «økende grad» går til formål av humanitær og kulturell art.<ref name="carling_s300"/>

I en kvalitativ studie fra 2015 undersøkte Erdal flere problemstillinger rundt «Pilotprosjekt Pakistan» – en ordning hvor utviklingsprosjekter i regi av norsk-pakistanske, [[ikke-statlige organisasjoner]] ble delvis finansiert og støttet av utviklingsindustrien («development industry»).{{refn|[[NORAD]] bistod med finansiell støtte, og utviklingsorganisasjoner i henholdsvis Pakistan og Norge fungerte som hjelpeorganisasjoner for prosjektene.<ref name=Erdal_2015_s51 /> «Utviklingsindustrien» er en samlebetegnelse på internasjonale organisasjoner, statlige departementer, veldedige organisasjoner og sosiale bevegelser som er involvert i arbeidet mot forhold som skaper fattigdom og ulikhet.<ref name=economy />|group="note"}}<ref name=Erdal_2015_s45 />

En av problemstillingene angikk synet på hvordan utvikling defineres.<ref name=Erdal_2015_s53 /> Disse prosjektene var av tjenesteytende art grunnet Pakistans utilstrekkelige [[Offentlig sektor|offentlige sektor]] – noe som kan være i strid med utviklingsindustriens syn på utvikling som er tuftet på rettighetsbaserte og myndiggjørende målsetninger.<ref name=Erdal_2015_s52 /> Erdals konklusjon var at dette ikke var tilfelle i «Pilotprosjekt Pakistan».<ref name=Erdal_2015_s56 /> De norsk-pakistanske, ikke-statlige organisasjonene hadde også blant annet myndiggjøring av kvinner/likestilling,<ref name=Erdal_2015_s54 /> og myndiggjøring av minoriteter/anti-diskriminering som beveggrunner,<ref name=Erdal_2015_s55 /> og kombinert med tjenesteytende prosjekter, ansett som lite bærekraftige av utviklingsindustrien,<ref name=Erdal_2015_s53 /> førte dette til faktiske, positive holdningsendringer i Pakistan.<ref name=Erdal_2015_s54 /><ref name=Erdal_2015_s55 /> Ifølge Erdal ville slike holdningsendringer ha vært vanskeligere å oppnå uten norsk-pakistanernes posisjon som både utenforstående og ikke-utenforstående.<ref name=Erdal_2015_s55 />

===Fast eiendom===
Kjøp av hus er en viktig del av hva pengeoverføringer til Pakistan brukes til.<ref name="erdal_s630"/><ref name="carling_s295"/><ref name="erdal_s631"/><ref name="erdal_s633"/> Erdal nevner flere grunner til at pakistanske innvandrere eier hus i Pakistan. Husene brukes blant annet til ferieformål,<ref name="erdal_s634"/> pensjonisttilværelsen,<ref name="erdal_s635"/> eller de ses på som en investering,<ref name="erdal_s635"/> men de har også en dypere symbolsk verdi.<ref name="erdal_s635"/> Her spiller behovet for fysisk tilknytning og tilhørighet til Pakistan, og ideen eller myten om at man en dag skal returnere til Pakistan, en rolle.<ref name="erdal_s635"/> Husene opprettholder denne myten. Erdal utdyper:{{refn|Opprinnelig sitat:<ref name="erdal_s635"/> {{Sitat|Although many acknowledge the fact that it is not likely that they will ever return, the possibility of sustaining the myth enables them to keep at a distance the painful consciousness that they will never go back «home».}}|group="note"}}<ref name="erdal_s635"/>

{{sitat|Selv om mange vedkjenner det faktum at det ikke er sannsynlig at de noen gang drar tilbake, gjør muligheten for å opprettholde [denne] myten dem i stand til å holde den vonde bevisstheten om at de aldri kommer til å reise «hjem» igjen på avstand.}}

Husene representerer sosial, symbolsk og økonomisk kapital for førstegenerasjons norsk-pakistanere,<ref name="erdal_s638-639"/> mens andregenerasjons norsk-pakistanere vurderer disse husene kun som feriesteder.<ref name="erdal_s636"/>

===Det pakistanske cricketlandslaget===
[[File:Petersen-Duck-Asif.jpg|thumb|right|250px|Den engelske slagmannen Kevin Pietersen blir [[Cricket#Å være ute|bowlet (slått ut)]] av pakistanske Mohammad Asif.{{byline|Colin Malsingh}}]]

I en studie fra 2013 vurderte Walle hva norsk-pakistanernes støtte til det pakistanske landslaget egentlig er uttrykk for.<ref name="walle_2013_s301" /> Walle konkluderte med at norsk-pakistanere ikke heier på det reelt eksisterende Pakistan som sådan, men en ikke-eksisterende utopisk Pakistan, en idé, som «representerer drømmen om hva Pakistan kunne være eller burde ha vært».<ref name="walle_2013_s307" />

For norsk-pakistanere og pakistanske diasporaer i andre land representerer det pakistanske cricketlandslaget det utopiske idealet av Pakistan, som er «i stand til å beseire» rivalen India og Pakistans tidligere koloniherrer.<ref name="walle_2013_s307" /> Pakistanske cricketseire blir ledsaget av «hard kritikk» mot dagens Pakistan.<ref name="walle_2013_s307" /> Det er norsk-pakistanernes fantaserte, utopiske og idealiserte Pakistan som «gir næring til deres selvforståelse og etniske stolthet i Norge».<ref name="walle_2013_s309" /> Norsk-pakistaneres støtte til det pakistanske landslaget skyldes derfor ikke deres støtte til pakistansk nasjonalisme, men «behovet for å forme en identitet som pakistanere, i forhold til andre grupper i Norge».<ref name="walle_2013_s311" /> Denne identiteten er «løsrevet fra den nåværende» pakistanske nasjonen.<ref name="walle_2013_s311" />
Derfor er det et skille mellom diasporaens selvforståelse som pakistanere og dens transnasjonale aktiviteter.<ref name="walle_2013_s309" /> Formålet med transnasjonale aktiviteter er forholdet til slekt, venner og lignende i Pakistan, ikke Pakistan som sådan.<ref name="walle_2013_s310" />