Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Vanskelige tider for NVE====
{{Sitat|Man skulle jo ha ønsket, at dette ny organ i vort styre for vort vasdragsvæsen fik en noget bedre start, end det nu faar. Det er vel ikke tvil om, at det nye hovedstyret for vort vasdragsvesæsen nærmest blir et administrasjonskontor for fylkernes elektriske fallitboer.<ref name="ReferenceI">[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 112.]]</ref>|[[Ivar Lykke]]|right}}

Utover på 1920-tallet ble ethvert ønske om statlige vannkraftutbygginger henlagt. De store statlige kraftverkene som var satt i drift, Solbergfoss, Nore I og Glomfjord, fikk betydelige problemer med å få avsatt kraften. Administrasjonen i NVE ble redusert etter forslag fra [[Statens forenklings- og sparekomite]]. Senere skulle det komme enda flere reduksjoner av personalet.<ref>[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 112-113.]</ref> Utover på 1920 og 30-tallet fikk mange kommuner store økonomiske problemer og noe av dette skyldes store låneopptak for å bygge egne kraftverk. Hovedstyret i NVE regnet at staten hadde gitt 68 millioner i lån til kommunene, mens NVEs egen anleggskapital i kraftverkene var på 88 millioner kroner. Staten hadde altså ytet bistand for utbygging av kommunale kraftverk på rundt 75 % av det den hadde brukt på egne anlegg.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 216.]]</ref> [[Kommunalbanken|Norges kommunalbank]] ble etablert i 1926 og denne hjalp blant annet kommuner som hadde kommet i gjeldskrise etter store investeringer i kraftforsyningsanlegg.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 16.]]</ref>