Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

== Ettermæle ==
Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i Norge på tidlig 1900-tall.<ref name=":2">[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1164689.html NRK fylkesleksikon]: «Nikolai Astrup» (publisert 2001), lest 13. juni 2013.</ref> Astrup var i Norge anerkjent som kunstner fra han debuterte og brøt gjennom med utstillingen i 1905. Samleren [[Rasmus Meyer]] kjøpte en stor del av bildene på denne utstillingen. Stenstadvold bemerket i 1946 at Astrup var lite kjent i utlandet blant annet fordi hans kunst bare ble ansett som dyktig, men enfoldig naturalisme.<ref name="Stenstadvold1960">{{ Kilde bok | forfatter = Stenstadvold, Håkon | utgivelsesår = 1960 | tittel = Norsk malerkunst i norsk samfunn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348053 | side = }}</ref><ref name="NBL" /><ref name="Stenstadvold" />{{rp|124}}
{{sitat|...først da jeg så hans minneutstilling nu i høst, gikk det helt op for mig, hvad Norge har tapt ved Nikolai Astrups død. Hans beste arbeider hører til mesterverkene i norsk kunst, og som kunstnerpersonlighet var han en av de rikeste og dypeste vårt land noengang har fostret.|[[Einar Lexow]] (1928)<ref name="KK1928" />|align=right}}
Minneutstillingen i 1928 bestod av rundt 245 verk og ble vist både i Bergen og Oslo.<ref name="utst"/><ref>{{Kilde bok|tittel=Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv|etternavn=Kårstad Haugsbø|fornavn=Tove|utgiver=|år=2015|isbn=|utgivelsessted=|sider=496|kapittel=|sitat=}}</ref> Edvard Munch uttalte etter minneutstillingen i 1928 at han ikke forsto hvordan Astrup hadde maktet å skape alt:<ref name="Tveit" />{{rp|87}} «Jeg har hørt folk si at Astrup var doven, det er ufattelig at han har rukket så meget i så kort et liv.»<ref name="Helgheim">{{ Kilde bok | forfatter = Helgheim, Jarle | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jølster: bygda og breen | isbn = 8252157343 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030903003 | side = }}</ref>{{rp|48}} ''[[Kunst og Kultur]]'' hadde i 1928 (årgang 15) fire artikler om Astrup – av [[Einar Lexow]], [[Frøydis Haavardsholm]], [[Sigurd Høst]] og Magnhild Ødvin.<ref name="KK1928">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1928 | tittel = Kunst og kultur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481057_001 | side = }}</ref>
{{sitat|Barndommen er et dyp bare om man står lang fra den. Står man i den, er barndommen flater og farger, og for Astrup må den ha vært som sett gjennom et vindu han presset ansiktet mot.|[[Karl Ove Knausgård]] (2015)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2021 | tittel = Nikolai Astrup | isbn = 9788245037128 | utgivelsessted = Williamstown, Massachusetts | forlag = Clark Art Institute | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000008342 | side = }}</ref>|align=right}}
Da Engel døde i 1966, gikk eiendommen i henhold til testamentet til Jølster kommune for å bli museum over Astrups liv og verk.<ref>Loge (1994) s.11.</ref> Ifølge Bjørg Lofnes solgte Engel eiendommen til Jølster kommune for 270.000 kroner i 1965. I 1938 ble det ved barndomshjemmet på Ålhus reist en minnestein.{{Sfn|Lofnes|2016|s=5}} Astrups gård med bygninger inngår i [[Astruptunet]] museum. 

Kunstmaleren [[Bernt Tunold]] ble inspirert av sin venn Astrup og er en av de som står nærmest Astrup i stil. Toralv Flatjord, Elias Eide, Malfinn Berquam og Johan Indrekvam gikk i lære hos Astrup.<ref name=":3" /> Ifølge Stenstadvold dannet ikke Astrup noen skole, men de maleriske virkningene av å sløyfe luftperspektiv i store landskapsbilder ble etter Astrup benyttet av mange malere.<ref name="Stenstadvold1960" />

Kunsthistorikeren [[Leif Østby]] beskrev Astrups produksjon som av ujevn kvalitet, også innenfor ett og samme bilde. Østby var også kritisk til Astrups tendens til detaljrikdom.<ref name="Alsvik">{{ Kilde bok | forfatter = Alsvik, Henning og Leif Østby| utgivelsesår = 1951 | tittel = Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110108112 | side = }}</ref> Astrup laget også monumentalt forenklede komposisjoner som «Kollen». Østby mente at ingen kunne som Astrup gjengi vestlandsstemninger ofte med en mettet atmosfære.<ref name="Ostby1962">{{ Kilde bok | forfatter = Østby, Leif  | utgivelsesår = 1962 | tittel = Norges kunsthistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052304078 | side = }}</ref>

I 2019 kom filmen ''[[Astrup – Flammen over Jølster]]'' regissert av [[Pål Øie]] med danske [[Thure Lindhardt]] i hovedrollen. Filmen er biografisk og følger kunstneren gjennom hele livet. Fotograferingen er inspirert av Astrups egne bilder og filmen er innspilt i Jølster.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/71674482|tittel=Hvorfor snakker han dansk?|besøksdato=2019-10-06|forfattere=|dato=2019-10-05|fornavn=Inger Merete|etternavn=Hobbelstad|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Det er mange utsøkte bilder i «Astrup – Flammen over Jølster», tydelig inspirert av malerens egen kunst. Ofte er det en enslig person som beveger seg gjennom et majestetisk landskap, som blir liten sett opp mot naturen, men som får automatisk en viktig rolle, som betrakter og fortolker.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/RR8PLA/filmanmeldelse-pent-utfoert-astrup-portrett|tittel=Filmanmeldelse: «Astrup – Flammen over Jølsterer» en fascinerende film som gir god kunnskap om et altfor kort kunstnerliv|besøksdato=2023-08-12|dato=2019-10-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

===Forskning og dokumentasjon===
[[Fil:N Astrup-St. Hans-bål.jpg|miniatyr|«St. Hansbål», tresnitt med lavering, 33 x 34 cm.<ref>Loge (1994)</ref>]]
Gløersen skrev i 1954 en biografi over Astrup. Hun kjente ham og hadde brevvekslet med ham. Peter Astrup, hans bror, og Henrik Sørensen bidro også med materiale.<ref>Gløersen (1954) s.5</ref> Gløersen var stedatter av [[Sigurd Høst]], Astrups venn og salgsagent.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sigurd Høst|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sigurd_H%C3%B8st|besøksdato=2017-11-13|dato=2016-12-27|språk=no}}</ref> Øystein Loge levert i 1985 sin [[magister]]avhandling om Astrup. Året etter ble avhandlingen utgitt som ''Gartneren under regnbuen.'' Loges bok var det første omfattende og samlede forskningsarbeid om Astrup.<ref name="Ellefsen" /><ref name="Haugsbo" />

I 2010 finansierte Sparebankstiftelsen DNB et doktorgradsstipend i kunsthistorie, for å fremskaffe nyskapende forskning på Nikolai Astrup. Tove Kårstad Haugsbø ble ansatt som museumsstipendiat på KODE, og disputerte ved Universitetet i Bergen i 2015 med en phd-avhandling om Nikolai Astrup: ''Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv''.<ref>{{Kilde www |url=http://pahoyden.no/2015/11/astrup-far-sitt-eige-senter |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171113113256/http://pahoyden.no/2015/11/astrup-far-sitt-eige-senter |arkivdato=2017-11-13 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://kodebergen.no/artikkel/stipendiat-tove-k%C3%A5rstad-haugsb%C3%B8|tittel=..Stipendiat Tove Kårstad Haugsbø {{!}} KODE...|besøksdato=2019-07-11|verk=kodebergen.no|arkiv-dato=2021-04-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210413073910/https://kodebergen.no/artikkel/stipendiat-tove-k%C3%A5rstad-haugsb%C3%B8|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/nb/nye-doktorgrader/92456/nikolai-astrups-kunst-i-nye-perspektiv|tittel=Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv|besøksdato=2019-06-08|forfattere=|dato=15.10.2015|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen|forlag=|sitat=Tove Kårstad Haugsbø disputerer fredag 30. oktober 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv».}}</ref> I 2016 ble ''Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap'' opprettet gjennom et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen og KODE.<ref>[https://nikolai-astrup.no/nikolai-astrup-forskningssenter-for-kunst-og-landskap/ Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap]; nikolai-astrup.no</ref>

Vegetasjonen i hagen på Sandalstrand har blitt kartlagt av forskere for å finne ut hva Astrup malte og hva som fantes i hagen av vekster. <Ref>
{{Kilde www |url = http://kodebergen.no/arrangementer/foredrag-nikolai-astrups-hage |tittel = Foredrag: Nikolai Astrups hage |besøksdato = 2019-06-10 |utgiver = [[KODE]] |dato =  |arkiv-dato = 2021-04-13 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210413081941/https://kodebergen.no/arrangementer/foredrag-nikolai-astrups-hage |url-status = yes }}
</ref>

===Samlinger og utstillinger===
På slutten av 1980-årene begynte Jon Christian Brynhildsen å samle på Astrup-malerier, motivert av det begrensede utvalget av originale verk ved galleriet på Astruptunet, og den magre bestanden av Astrup-verk i norske museer. Et utvalg fra Brynhildsens samling ble vist ved Bergen billedgalleri og Henie-Onstad Kunstsenter i 1994 og 1995. Da Brynhildsen solgte rederiet Irgens Larsen satt han igjen med 250 millioner kroner hvorav en god del ble investert i Astrup-bilder.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nikolai Astrup. Blomsten, berget og St.Hansnatten [Et utvalg av Nikolai Astrups kunst samlet av Jon. Chr. Brynhildsen]|etternavn=Loge|fornavn=Øystein|utgiver=Edition Bløndal|år=1994|isbn=87-88-978-41-9|utgivelsessted=Danmark|sider=6-7|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/nkA3d|tittel=Astrup til folket|besøksdato=2019-06-30|forfattere=|dato=10. januar 2005|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Men uten Jon Chr. Brynildsen ville en bred presentasjon av Astrups kunst vært svært mye vanskeligere. Da Brynildsen i 1989 solgte rederiet Irgens Larsen AS, satt han igjen med en formue på over 250 millioner kroner. En stor del av dette ble investert i Astrup-kunst.}}</ref> 

I 2005 ervervet [[Sparebankstiftelsen DNB]] Brynhildsens samling av 55 malerier, 94 tresnitt, 52 andre papirarbeider og over 900 barne- og ungdomstegninger. Arbeidene ble sikret en visningsplass i 2007, da Sparebankstiftelsen inngikk en langsiktig deponiavtale med Bergen Kunstmuseum (nå KODE). Avtalen innebar en fast visningsplass for Astrup på KODE. En stor mengde Astrup-verk finnes i KODEs samlinger i Bergen. Der vises verkene på permanent basis med en egen Astrup-utstilling i KODE4, samt fast visning av Astrups kunst i Rasmus Meyers Samlinger (KODE3). Astrups verk er også solid representert i samlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt på Astruptunet – Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Mange av Astrups arbeider befinner seg i privat eie.

I første halvår av 2016 ble Astrups kunst presentert på [[Dulwich Picture Gallery]] i London. Dette var den første store presentasjonen av Astrup utenlands<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Bruker-30-millioner-pa-a-lansere-Nikolai-Astrup-internasjonalt-12082b.html|tittel=Bruker 30 millioner på å lansere Nikolai Astrup internasjonalt|besøksdato=2016-06-22|dato=26. februar 2016|verk=Aftenposten}}</ref> og første soloutstilling utenfor Norden.<ref name="Ellefsen">Ellefsen, J. S. (2018). ''Nikolai Astrup for nye øyne. En analyse av utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway'' (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).</ref> {{sitat|Astrup’s childlike vision, drenched in the wet hues and strange rituals of his western Norway, are finally being recognised. (…) Near contemporaries, Munch and Astrup were both innovative and admired painters but while Munch is today one of the few household-name artists, thanks to one misunderstood and overrated painting, Astrup has been neglected by everyone outside Norway{{efn|Astrups barneaktige bilder, gjennomtrukket av våte fargetoner og merkelige ritualer fra Vestlandet, blir endelig anerkjent. … Munch og Astrup var samtidige og begge var nyskapende og beundrede kunstnere, mens Munch nå er kjent av alle, på grunn av ett misforstått og overvurdert bilde, har Astrup blitt oversett av alle utenfor Norge.}}|align=right|''Spectator'' (2016)<ref name="Spectator" />}}  
''[[Spectator]]'' beskrev i sin anmeldelse Astrup som Norges andre store maler ved siden av Munch.<ref name="Spectator">{{Kilde www|url=http://www.spectator.co.uk/2016/01/nikolai-astrup-norways-other-great-painter/|tittel=Nikolai Astrup - Norway’s other great painter|besøksdato=2016-06-22|dato=2016-01-30|språk=en-US|verk=The Spectator}}</ref> Ifølge ''[[the Guardian]]'' har Astrup vært lite kjent utenfor Norges grenser og var ukjent selv hos britiske kunsthistorikere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/artanddesign/2016/jan/24/norwegian-painter-nikolai-astrup-emerges-obscurity-dulwich-gallery|tittel=Norwegian painter Nikolai Astrup emerges from obscurity|besøksdato=2016-06-22|dato=2016-01-24|fornavn=Maev|etternavn=Kennedy|verk=the Guardian}}</ref> «Han burde være like berømt som Edvard Munch, men verden synes å ha glemt ham», skrev ''the Guardians'' kommentator.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/artanddesign/jonathanjonesblog/2015/dec/30/nikolai-astrup-lost-artist-norway-edvard-munch|tittel=Nikolai Astrup: the lost artist of Norway|besøksdato=2016-06-22|dato=2015-12-30|fornavn=Jonathan|etternavn=Jones|verk=the Guardian|sitat=«He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him»}}</ref>

I 2021 åpnet den første utestillingen av Astrup i Nord-Amerika ved [[Clark Art Institute]] i Williamstown, [[Berkshire County]], [[Massachusetts]] i regi av KODE. Ved forberedelse til utstilling ble 13 verk av Astrup oppdaget, de fleste er opptrykk av kjent motiver, mens «Grå vårkveld og blomstrende frukttrær» fra 1909 var tidligere ukjent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/ukjent-nikolai-astrup-maleri-oppdaga-i-usa-1.15549781|tittel=Ukjend Nikolai Astrup-måleri oppdaga i USA|besøksdato=2021-06-28|dato=2021-06-28|fornavn=Helga|etternavn=Tunheim|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.clarkart.edu/exhibition/detail/nikolai-astrup|tittel=Nikolai Astrup|besøksdato=2021-06-28|verk=www.clarkart.edu}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=‘Nikolai Astrup: Visions of Norway’ Review: Green Territory|url=https://www.wsj.com/articles/nikolai-astrup-visions-of-norway-review-green-territory-11624705201|avis=Wall Street Journal|dato=2021-06-26|besøksdato=2021-06-28|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Judith H.|etternavn=Dobrzynski}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.berkshireeagle.com/arts_and_culture/arts-theater/nikolai-astrup-clark-art-norway/article_6cdf99aa-d5d4-11eb-be8e-9b86f9376d5d.html|tittel=Get to know Nikolai Astrup, the beloved Norwegian artist you've never heard of|besøksdato=2021-06-28|fornavn=Jennifer Huberdeau, The Berkshire|etternavn=Eagle|språk=en|verk=The Berkshire Eagle}}</ref> Utstillingen i Massachusetts har tittelen Visions of Norway og kostnadene dekkes av Sparebankstiftelsen DNB.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/Ga4j0Q/nikolai-astrup-skal-lanseres-i-usa|tittel=Mener Astrup bør være like berømt som Munch. Nå skal han lanseres i USA.|besøksdato=2021-06-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Utstillingskatalogen har innledning ved [[Karl Ove Knausgård]]. ''National Review''s anmelder skrev at «His paintings and prints are both mundane and magical, and that’s a trick.» og «Astrup’s woodcuts are a revelation, electric and unique».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalreview.com/2021/06/norwegian-magic-and-memories-at-the-clark-art-institute/|tittel=Norwegian Magic and Memories, at the Clark Art Institute|besøksdato=2021-06-28|dato=2021-06-24|språk=en-US|verk=National Review}}</ref> 

[[Waldemarsudde]] hadde utstilling av rundt 100 av Astrups arbeider februar-mai 2022. Utstilling var i samarbeid med Clark Art Institute i Williamstown, Massachusetts, [[KODE]] Kunstmuseer og komponisthjem og [[Sparebankstiftelsen DNB]].<ref>https://waldemarsudde.se/utstallningar/nikolai-astrup-visioner-av-norsk-natur/</ref> En fengslende utstilling med særegen kunst skrev ''[[Dagens Nyheter]]''s anmelder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.se/kultur/tiden-ar-mogen-for-norske-nikolai-astrups-grona-konst/|tittel=Tiden är mogen för norske Nikolai Astrups gröna konst|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-03-02|språk=sv|verk=DN.SE}}</ref> 

Et eksemplar av «Juninatt» (fargetresnitt på papir, 31x41 cm) ble i 2014 solgt for omkring 1 million kroner; det var det til da dyreste trykket av Astrup.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/la-ein-million-kroner-pa-bordet-for-astrup-1.12107187|tittel=La ein million kroner på bordet for Astrup|besøksdato=2019-06-09|dato=2014-12-17|fornavn=Oddleif|etternavn=Løset|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Ein europeisk samlar la ein million kroner på bordet, noko som gjer «Juninatt i haven» til det nest dyraste Astrup-trykket i historia. Versjonen som gjekk under hammaren i London var av dei større, med sine 31,5x41,5 centimeter.}}</ref> Fargetresnittet «St. Hansbål» ble i 2011 omsatt for 3 millioner kroner.<ref>https://www.nrk.no/sognogfjordane/astrup-verk-gjekk-for-rekordpris-1.7894912</ref>

Flere kunsthistorikere argumenterer for at kunstnere som [[J.C. Dahl]] og Astrup lærte folk å se det norske landskapet.<ref name="Haugsbo" /> [[Hans E. Kinck]] mente Astrups bilder viser den umiddelbare og ufiltrerte livsopplevelsen.<ref>Rastad, M. Ø. (2012). Feler og vitalisme i Hans E. Kincks Flaggermus-vinger (Master's thesis, The University of Bergen).</ref> Mens de tidligere malerne hadde vært mest opptatte av det storslåtte på Vestlandet, fikk Astrup frem det nære og intime med sin fargebruk og detaljskildringer ifølge Leif Østby. I noen bilder, som «Juninatt med soleier», søkte han å fange både detaljer og helhet i ett bilde.<ref name="Alsvik" /><ref name="Ostby1962" />

I 1995 valgte NRK og ''Dagbladet'' et knippe bilder som «Norges nasjonalmalerier». Astrups «Jonsokbål» (1912) og «Varmen kommer i jorden» (1903) var med i utvalget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørbø, Tommy | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges nasjonalmalerier | isbn = 8251615801 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med NRK | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803002 | side = }}</ref>

<gallery widths="550" heights="170" perrow="1" style="font-size:90%">
Fil:Astruptunet Jølstravatnet Norway 2015-05-06 08 panorama.JPG|[[Astruptunet]] på sørsida av [[Jølstravatnet]], Astrups hjem 1914–1928, er i dag en del av [[Sogn og Fjordane Kunstmuseum]]{{Byline|Panoramabilde med fordreid perspektiv, våren 2015}}
</gallery>