Redigerer Napoléon Bonaparte (avsnitt)

=== Dødsårsaken ===
Napoleons lege, [[François Carlo Antommarchi]], ledet obduksjonen som slo fast at dødsårsaken var [[Magekreft|kreft i magesekken]]. Antommarchi signerte imidlertid ikke den offisielle rapporten.<ref>{{Harvnb|McLynn|1998}}. s. 656</ref> Napoleons far hadde dødd av magekreft, skjønt det var tilsynelatende ukjent på den tiden da obduksjonen ble utført.<ref>{{Harvnb|Johnson|2002}}, s. 180–181</ref> Antommarchi fant bevis på kronisk sår i magen, og det var den mest passende forklaringen for britene ettersom de ville unngå kritikk over deres behandling av keiseren.<ref name="McLynn655">{{Harvnb|McLynn|1998}}, s. 655</ref>

[[Fil:Napoleon sur son lit de mort Horace Vernet 1826.jpg|thumb|left|''Napoléon sur son lit de mort'' (Napoleon på sitt dødsleie), maleri av [[Horace Vernet]], 1826.]]
I 1955 ble dagbøkene over Napoleons pleie utgitt. Beskrivelser av Napoleon i månedene før hans død fikk [[Sten Forshufvud]] til å fremme andre årsaker til hans død, inkludert bevisst [[forgiftning]] ved [[arsenikk]], i en artikkel i vitenskapstidsskriftet ''[[Nature]]'' i 1961.<ref name="Cullen">Cullen, William (2008): «Is Arsenic an Aphrodisiac?» i: ''Royal Society of Chemistry''. ISBN 0-85404-363-2, s. 146–148</ref> Arsenikk ble benyttet som en [[gift]] i den aktuelle perioden ettersom det ikke var mulig å etterspore om det ble gitt over et lengre tidsrom. Forshufvud, sammen med [[Ben Weider]], bemerket i en bok fra 1978 at keiserens legeme var funnet i bemerkelsesverdig god tilstand da det ble flyttet i [[1840]]. 

Arsenikk har en sterk bevarende effekt, og derfor støttet dette hypotesen om forgiftning. Forshufvud og Weider observerte at Napoleon hadde forsøkt å slukke en unormal tørst ved drikke store mengder med [[orgeat]] (en søt [[sirup]] framstilt av blant annet [[mandel]] og sukker) som inneholdt forbindelser av [[cyanid]] som smakstilsetning.<ref name="Cullen" />

De opprettholdt at det [[kaliumtartrat]] som ble benyttet i hans behandling forhindret at maven fordrev disse sammensetningene og at tørst var et symptom på forgiftning. Deres hypotese var at [[kalomel]] (en kvikksølvklorid) som ble gitt til Napoleon ble en overdose som drepte ham og etterlot betydelige vevskader.<ref name="Cullen" /> En artikkel fra 2007 hevdet at denne formen for arsenikk som ble funnet i Napoleons hårrøtter var av en mineralsk type, den mest giftige, og i henhold til [[Toksikologi|teksologen]] Patrick Kintz, støttet dette konklusjonen om at hans død var mord.<ref name="cullen156">Cullen 2008, p.156</ref>

Tapetet som ble brukt i Longwood inneholdt store nivåer av arsenikk som var benyttet som fargestoff av britiske fabrikanter. [[Lim]]et, som var uskyldig i et kjølig britisk miljø, kan ha fått [[mugg]] i et langt mer fuktig klima og avgitt giftig [[arsin]]gass. Denne teorien har dog blitt utelukket da den ikke forklarer oppsugingsmønstre av arsenikk funnet i andre analyser.<ref name="Cullen" />[[File:2016 Napoleon Totenmaske.jpg|thumb|Dødsmaske Napoleon]]

Det har vært moderne analyser som har støttet den opprinnelige obduksjonen.<ref name="cullen156" /> Forskere har analysert prøver av Napoleons hår fra hele hans liv, og fra hans familie og andre samtidige. Forskningen som ble utgitt i 2008, viste at alle prøvene hadde høye nivåer av arsenikk, rundt regnet 100 ganger høyere enn nåværende gjennomsnitt. I henhold til disse forskerne var Napoleons legeme allerede meget kontaminert med arsenikk som gutt, og den høye konsentrasjonen av arsenikk som ble avdekket i hans hår hadde ikke sin årsak i bevist forgiftning. Folk var jevnt utsatt for arsenikk fra lim og fargestoffer hele deres liv.<ref>Kroppen kan tolerere store doser arsenikk om det innføres jevnlig, og arsenikk var en motepreget medisin for å kurere alt. Jf. Cullen (2008), s. 50</ref> Forskning publisert i 2007 og 2008 har avvist bevisene på arsenikkforgiftning, og bekreftet bevis på kronisk magesår og gastrisk kreft som årsaken for hans død.<ref>Cullen (2008), s. 161 og Hindmarsh, J. Thomas; John Savory (2008): «The Death of Napoleon, Cancer or Arsenic?» i: ''Clinical Chemistry'' (American Association for Clinical Chemistry) '''54''' (12): 2092. doi:[http://dx.doi.org/10.1373%2Fclinchem.2008.117358 10.1373/clinchem.2008.117358]</ref>