Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Hieroglyfer===
{{utdypende artikkel|Mayaskrift}}
Den førkolumbiske [[mayasivilisasjonen]] utvikla og brukte et intrikat og fullt fungerende [[skriftsystem]] som er det eneste mesoamerikanske skriftsystemet som kan sies å ha blitt nesten helt dechiffrert. Tidligere sivilisasjoner vest og nord for mayaenes områder som også hadde skriftsystemer som er bevart i inskripsjoner, omfatter [[zapoteker]]ne, [[olmeker]]ne og [[zoque]]-talende folk i det sørlige Veracruz og vestlige Chiapas, men disse systemene er fremdeles i stor grad udechiffrerte. Det er generell enighet om at mayaenes skriftsystem var en videreutvikling av et eller flere av disse tidligere systema, og en rekke kilder regner det udechiffrerte [[Olmekiske hieroglyfer|olmekiske skriftsystemet]] som det mest sannsynlige opphavet.<ref>Schele og Freidel (1990), Soustelle (1984).</ref>

Etter hvert som man har dechiffrert mayahieroglyfene, har det blitt klart at de utgjorde et komplett skriftsystem som kunne brukes til å utvetydig uttrykke alle mulige setninger fra talespråket. Systemet er av en type som mest nøyaktig kan klassifiseres som logosyllabisk, hvor symbolene brukes enten som [[logogram]]mer eller [[stavelse]]r.

Systemet er en komplett [[stavelsesskrift]] (selv om ikke alle mulige stavelser har blitt identifisert ennå), og alt kunne skrives fonetisk, stavelse for stavelse, ved å bruke disse symbolene.<ref name="Kettunen & Helmke 2006, p. 6"/> I praksis blei imidlertid nesten alle inskripsjoner skrevet med en kombinasjon av stavelsesskrift og ordtegn (kalt logogrammer), på samme måte som moderne [[japansk]], samt skriftsystema som blei brukt til å skrive oldtidsspråk som [[akkadisk]], [[hittittisk]], [[hurriansk]] og [[egyptisk]].

[[Fil:Palenque glyphs-edit1.jpg|thumb|400px|Mayahieroglyfer på ''Museo de sitio'' i [[Palenque]] i Mexico]]
Minst to større mayiske språk er med sikkerhet identifisert i hieroglyfiske tekster, og noen mener at det er funnet hele fem forskjellige språklige varianter. En arkaisk språkvariant kjent som [[klassisk maya]] er dominerende i disse tekstene, spesielt i inskripsjoner fra den [[Mesoamerikansk kronologi|klassiske perioden]] fra de sørlige og sentrale lavlandsområdene. Dette språket er nærmest beslekta med den cholanske greina av språkfamilien, og har de moderne etterfølgerne chol, chorti og chontal.

Et gammelt yukatansk språk (forfaren til moderne yukatansk) er også gjenkjent i inskripsjoner, først og fremst fra [[Yucatánhalvøya]] og fra en seinere periode. Tre av fire bevarte mayakodekser er basert på yukatansk. Det er også hevda at noen inskripsjoner funnet i [[Chiapashøylanda]] kan være på et tzeltalansk språk, hvis moderne etterkommere er tzeltal og tzotzil.<ref>Kettunen og Helmke (2006), s. 12.</ref> Andre regionale varianter og dialekter er også hevda å ha blitt brukt, men disse er ennå ikke identifisert med sikkerhet.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/>

Bruk av og kunnskap om mayaskrifta fortsatte fram til den spanske invasjonen på 1500-tallet. Biskop [[Diego de Landa Calderón]] forbøy aktivt bruken av skriftspråket, noe som effektivt satte en stopper for den mesoamerikanske litterære tradisjonen på sitt eget skriftspråk, og han samarbeida med de spanske conquistadorene om å ødelegge de eksisterende tekstene som en del av arbeidet med å konvertere mayaene til kristendommen og føre dem vekk fra det han oppfatta som hedenskap. Seinere beskreiv han imidlertid bruken av mayaskrift i yukatanske religiøse skikker i boka ''[[Relación de las cosas de Yucatán]]''.