Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Kanonbåter===
[[Fil:Norwegian gunbouat 3rd class.png|thumb|right|200px|Tegning av kanonbåt av 3. klasse.]]
I årene 1840-45 ble det bygget ikke mindre enn 47 nye kanonsjalupper, og en hel del eldre ble reparert. De var temmelig like de man kjente fra Napoleonskrigene, og hadde røtter langt tilbake i tid. Da man skjønte at de hadde så å si null militær verdi ettersom utviklingen skred fram, bygget man 18 av disse om til «[[kanonbåt av 3. klasse]]».

Båtene fikk satt inn 2 dampmaskiner på til sammen 70 indikerte [[hestekraft|hestekrefter]], som gav dem en fart på 6-8 knop. De fikk, i stedet for to kanoner, én 17&nbsp;cm riflet forladekanon, som økte deres militære verdi ganske drastisk. Hastigheten var ennå beskjeden, men i de dager var nok dette omtrent den samme hastigheten som sjaluppene hadde gjort under seil. Samtidig økte manøvreringsevnen betraktelig og behovet for besetning falt til 19 mann. Båtene fikk en stor vekt forut for den svære kanonen, som for et skip normalt sett er et stort minus. Båtene viste seg likevel å ha gode sjøegenskaper, de var bygget i eik og tålte forbausende mye. De ble benyttet som øvelsesmateriell for yngre offiserer, som om bord på disse båtene fikk sin første kommando. Ombyggingen fra kanonsjalupp til kanonbåt kostet den gang ca. 40 000 kroner.

[[Fil:Norwegian gunboat Sleipner at Kiel June 1895.jpg|thumb|right|200px|Sleipner i Kiel, 1895]]Kanonbåtene viste seg som effektive fartøyer, men det var klart at 3. klasse ikke var noen adekvat løsning på lang sikt. Det ble derfor konstruert [[2. klasse kanonbåt|kanonbåter av 2. klasse]]. Disse båtene hadde et deplasement på 250-300 tonn, og det ble fra 1877 til 1887 bygget 7 stykker. De var fra 27-33 meter lange, og hadde to dampmaskiner som gav dem en fart på rundt 10 knop. De var bestykket med 1 x 26&nbsp;cm bakladekanon, 1 x 37&nbsp;mm hurtigskytende kanon og 2 x 37&nbsp;mm rekylfrie kanoner. Disse ble ombygget til mineleggere fra [[1910]] og utover.

[[1. klasse kanonbåt|Kanonbåter av 1. klasse]] bestod av kun ett skip i 1890, nemlig [[«Sleipner» (kanonbåt) (1878-1935)|«Sleipner»]]. Hun hadde kraftigere skyts og sterkere motor, og var en slags erstatter for de tidligere korvettene. «Sleipner» hadde i tillegg utskytningsrør for Whiteheads torpedoer, og var det første norske fartøyet med torpedorør. Hun var rask, ganske slagkraftig i forhold til størrelsen og ikke minst sjødyktig. Besetningen var på 90 mann, noe mindre enn de tidligere korvettene.  Det ble senere bygget to andre kanonbåter av 1. klasse, men disse var ikke helt like, siden det var såpass mange år mellom skipene. 1. klasse var derimot et skritt på veien mot en sjøgående flåte, en egenskap marinen hadde mistet etter at treskipenes militære verdi forsvant over natten.