Redigerer Magnus Carlsen (avsnitt)

====Uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random====
Dagene 9.–13. februar spilte [[Hikaru Nakamura]] og Magnus Carlsen et uoffisielt verdensmesterskap i [[Fischer Random Chess]] <ref>{{Kilde www|url=http://theweekinchess.com/chessnews/events/fischer-random-2018|tittel=Fischer Random 2018|besøksdato=2018-04-08|forfattere=|dato=|forlag=The Week in Chess|sitat=}}</ref> (også kalt Chess960), arrangert på [[Henie Onstad Kunstsenter]] på [[Høvikodden]], [[Bærum]]. I Fischer Random stilles offisersbrikkene opp på 1. og 8. rad som normalt, men linjeplasseringen er basert på en tilfeldig trekning. De hvite og svarte brikkene plasseres symmetrisk overfor hverandre. De to motstanderne spiller så hvert sitt hvitparti med samme startoppstilling. Foran første parti får de 15 minutter til å forberede åpningen. Foran det andre partiet får de 90 minutter og kan da forberede seg bedre, også med bruk av sjakkprogrammer. Det som skiller Fischer Random-partier fra partier med normal oppstilling er at åpningsteori knapt finnes og åpningsforberedelser i liten grad er til stede hos spillerne.

De spilte først 8 hurtigpartier over fire dager der de for hvert parti fikk 45 minutter hver på de første 40 trekkene og senere 15 minutter uten inkrement på resten av partiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=Bt2LJgM498Y|tittel=Om hurtigsjakken i Fischer Random|besøksdato=2018-04-08|forfattere=Daniel King|dato=|forlag=PowerPlayChess|sitat=}}</ref> Siste dag spilte de åtte lynsjakk-liknende partier med 10 minutter til og med 40. trekk og deretter fem sekunder (inkrement) for hvert trekk til og med hundrede trekk. Første parti, Carlsen med hvit, ble spilt forsiktig fra begge med tidlig rokade og endte i en kjedelig remis. Andre parti, Carlsen med svart, ble mer spennende, og Nakamura spilte godt innledningsvis, men litt for forsiktig. Carlsen klarte dermed å utjevne posisjonene og hadde også noen vinnermuligheter, men partiet endte med remis. Tredje parti, Carlsen med svart, ble også et kjedelig remis-parti. Fjerde parti, hvit, ble et sterkt parti for Magnus. Han benyttet muligheten for angrep på kongen i en situasjon hvor Nakamura hadde svekket dronningens forsvarsevne. Han oppnådde på den måten en merbonde som han klarte å omsette til fordel etter at Hikaru gjorde et tabbetrekk i tidsnøden på slutten av partiet. I femte parti, hvit, var det Magnus' tur å komme bonde under, etter at Nakamura spilte sentrumsbøndene langt opp uten å miste kontrollen med dem. Dette ble Nakamuras store parti i matchen og Carlsen berømte sin motstander for godt spill i et interessant parti. I sjette parti, svart, viste Magnus sin spillestyrke ved at dronningen ble gjort svært aktiv, samtidig som Nakamuras dronning ble låst inne. I et forsøk på å åpne opp for dronningen, svekket Nakamura kongestillingen. Tidsnøden gjorde ikke saken bedre og Nakamura ga opp. I syvende parti, svart, klarte Magnus å utvikle sine offiserer raskere enn Hikaru og kom derfor i angrep først. Hikaru prøvde så å ta igjen det tapte, men ble for utålmodig. Carlsen spilte med et balansert angrepstrykk og utmanøvrerte Nakamura. Det åttende partiet, hvit, ble spesielt. Partiet ble spilt ned til konge, tårn og løper for hvit og konge og tårn for hvit. Magnus insisterte på å prøve å vinne partiet selv om han hadde mindre tid enn Nakamura å spille med. Da klokka kom under fem sekunder for eksempel., kunne Magnus ha stoppet den og krevd remis, noe som måtte ha blitt akseptert av Hikaru ut fra teoretiske muligheter. I stedet spilte Magnus ekstrem lynsjakk helt ned til tiden var ute og han tapte partiet.

Lynsjakkens første parti, Magnus med hvit, ble en konfortabel vinst for Magnus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=WPbyUNcgjWE|tittel=Om lynsjakken i Fischer Random|besøksdato=2018-04-08|forfattere=Daniel King|dato=|forlag=PowerPlayChess|sitat=}}</ref> Så fulgte en remis med svart. I tredje parti, Magnus med svart, kom Nakamura foran og trodde han skulle vinne sikkert. Men Carlsen forsvarte seg svært bra og det endte med remis etter 100 trekk. I det fjerde partiet, hvit, var Magnus i føringen, men klarte ikke å omsette dette til seier, enda en remis. Parti fem, hvit, ble en overkjøring fra Magnus' side, tilsynelatende enkel seier. Parti seks, svart, ble også dominert av Magnus og ga seier, men Hikaru hadde en remismulighet som han overså. I det syvende partiet, svart, ble det endelig en seier til Nakamura etter noen svake trekk fra Carlsen. Det siste og åttende partiet, hvit, ble et kjedelig remisparti.

Selv om Nakamura er den erfarne av de to i denne sjakkvarianten, demonstrerte Carlsen sin store generelle spillestyrke med fornuftig åpningsspill med rask, men balansert brikkeutvikling. Og i mellom- og sluttspillet var han best i de fleste partiene gjennom stor tålmodighet rundt bygging av posisjonelle fordeler. Riktignok kom Carlsen ofte etter på klokka, men klarte stort sett å håndtere dette. Samlet vant Magnus Carlsen matchen med 14–10, der det ble 9–7 i hurtigsjakken og 5–3 i lynsjakken. Et morsomt element i matchen var at de spilte med pulsmåler, der Nakamura alltid lå høyere i puls enn Carlsen. Etter matchen ga Carlsen uttrykk for at han ikke var fornøyd med eget spill selv om han vant. Har ville gjerne spille denne typen sjakk i fremtiden, men etter denne turneringen så han frem til å gå tilbake til vanlig sjakk.