Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

== Overgang til en ny æra ==
Selv om Hua Guofeng arresterte og tok offentlig avstand fra firerbanden i 1976, fortsatte han med å påkalle Maos navn for å begrunne og rettferdiggjøre sin politikk. Hua lanserte et slagord som sikkert høres bedre ut på kinesisk enn på norsk: «[[De to enhver]]»,<ref name="Harding"/> som lød «Enhver politikk som har sitt utspring fra Formann Mao, må vi fortsette med å støtte», og «Enhver anvisning gitt oss fra Formann Mao, må vi fortsatt la være grunnlag for vårt virke». Både Deng og Hua hadde som mål å reversere kulturrevolusjonens skadevirkninger, men i motsetning til Deng - som ikke var motstander av nye økonomiske modeller - aktet Hua å lede det kinesiske økonomiske og sosiale system henimot sentralstyring etter 1950-årenes sovjetiske forbilder.

[[Fil:DengXiaoping.jpg|thumb|Deng Xiaoping]]

Kort etter skulle Hua oppdage at det ikke var så enkelt for ham å styre statsaffærene fra dag til dag uten Deng Xiaoping. Den 10. oktober skrev  Deng Xiaoping personlig til Hua og bad om å få bli tilbakeført til arbeid for stat og parti. Ubekreftet informasjon hevder at det ledende medlem i Politbyråets stående komité [[Ye Jianying]] aktet å gå av dersom Deng ikke fikk komme tilbake til det sentrale styringsverk. Under økt press fra alle hold bestemte Hua seg for å hente tilbake Deng. Først utnevnte han ham til visestatsminister i juli 1977, og til forskjellige andre stillinger. I praksis var Deng blitt nr. 2 i Kina. I august ble Partiets ellevte partikongress avholdt i Beijing, og det endte med delvis ny besetning og ny rangordning av Politbyråets stående komité. I rangordning ble det [[Hua Guofeng]], [[Ye Jianying]], Deng Xiaoping, [[Li Xiannian]] og [[Wang Dongxing]].<ref>[http://www.nihaotw.com/zhuanti/16da/pages/ghls_11.htm Basic Knowledge about the Communist Party of China: The Eleventh Congress]   {{Wayback|url=http://www.nihaotw.com/zhuanti/16da/pages/ghls_11.htm |date=20070624082411 }}</ref>

I mai 1978 grep Deng sjansen til å få forfremmet sin protesjé [[Hu Yaobang]] ytterligere i maktapparatet. Hu skrev en artikkel i avisen ''[[Daglig lysende fremtid]]'', der han ispedd dyktig bruk av maositater fikk utvidet Dengs maktposisjon ytterligere. Etter å ha lest denne artikkelen, støttet nesten alle de politikerne som betydde noe i toppskiktet Hu, og dermed Deng. Den 1. juli offentliggjorde Deng den selvkritiske rapport om ''det store spranget'' som Mao hadde utarbeidet i 1962. Fra en betydelig styrket posisjon begynte Deng i september 1978 å rette åpen kritikk mot Hua Guofengs «De to enhver».<ref name="Harding">Harding, Harry. (1987).  China's Second Revolution: Reform after Mao.  Brookings Institution Press.  ISBN 0-8157-3462-X</ref>

Den 18. desember 1978 ble det tredje plenum av den 11. partikongress avholdt. Deng fremholdt da at det var nødvendig med «frigjøring av tankene» innen Partiet, og «et presist syn som kan lede til presise resultater». Hua Guofeng kom med selvkritikk og sa at «De to enhver» var feil politikk. Wang Dongxing, som hadde vært en av Maos betrodde støttespillere, ble også kritisert. Tiananmenhendelsen ble politisk rehabilitert. Liu Shaoqi fikk en forsinket statsbegravelse.<ref>Andrew, Christopher.  Mitrokhin, Vasili.  [2005] (2005).  The World was Going Our Way: The KGB and the Battle for the Third World.  Basic Books Publishing.  ISBN 0-465-00311-7</ref>

Under det femte plenum av partikongressen, avholdt i 1980, ble Peng Zhen og mange andre som var blitt utrensket under kulturrevolusjonen politisk rehabilitert. Hu Yaobang ble Partiets generalsekretær og [[Zhao Ziyang]], en annen av Dengs protesjeer, kom inn i styringsapparatet. I september fratrådte Hua Guofeng, og Zhao Ziyang ble ny statsminister. Deng var formann for [[den sentrale militærkommisjon]].