Redigerer Korfu (avsnitt)

== Kultur ==
=== Museer og biblioteker ===
[[Fil:Gorgon at the Archaeological Museum in Corfu.jpg|thumb|[[Gorgonene|Gorgonen]] som avbildet på den vestlige gavlfelt fra Artemistempelet på Korfu, utstilt på det arkeologiske museum i Korfu by.]]
[[Fil:Kapodistrias Home in Corfu.jpg|thumb|Kapodistrias' slektshjem på Korfu.]]
[[Fil:Sr kuca krf.jpg|thumb|Det serbiske museum.]]
Korfu har alltid vært et kulturelt senter som har utmerket seg, og det museer og biblioteker er fylt med uerstattelige gjenstander og bøker. De mest severdige av øyas museer og biblioteker er lokalisert i byen:<ref name="Libraries and Museums from City Hall website">[https://web.archive.org/web/20080106230632/http://www.corfu.gr/en/tourism/archives.htm Libraries and Museums] fra Korfu bys nettsted</ref>
* [[Korfus arkeologiske museum|Det arkeologiske museum]], innviet i 1967, ble bygget for huse utstillingen av den store [[Gorgonene|gorgon]]gavlfeltet fra [[Artemistempelet på Korfu|tempelet]] til gudinnen [[Artemis]] i den antikke byen Korkyra, utgravd ved Palaiopolis tidlig på 1900-tallet. Gavlfeltet har blitt beskrevet av avisen ''New York Times'' som det "fineste eksempelet på bevart arkaisk tempelskulptur".<ref name="New York Times">Frommer's Review. [https://web.archive.org/web/20120325211403/http://travel.nytimes.com/travel/guides/europe/greece/ionian-islands/corfu/28285/archaeological-museum/attraction-detail.html "Archaeological Museum"]. ''New York Times''.</ref> Keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] hadde utviklet en "livslang besettelse" av gorgonskulpturen som var emne for seminarer for gresk arkeologi som keiseren var til stede ved [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Universitetet i Bonn]]. Seminarene ble holdt av arkeologen [[Reinhard Kekulé von Stradonitz]] som senere ble keiserens rådgiver.<ref name="Röhl1998"/> I 1994 ble ytterligere to haller lagt til museet hvor nye oppdagelser fra utgravningene fra den antikke byen og fra gravstedet Garitsa ble stilt ut.
* Det bysantinske museum i Antivouniotissa er en tidligere kirke omgjort til museum og viser bysantinsk kunst.
* Pengeseddelmuseet på Korfu, lokalisert ved torget Aghios Spyridon, har en komplett samling med greske pengesedler fra uavhengigheten til overgangen til euro i 2002
* Det offentlig bibliotek på Korfu er lokalisert i de gamle engelske barakker i Palaio Frourio.
* Solomos museum og samfunnet for korfiottiske forskning
* Korfus lesende samfunn har et omfattende bibliotek av gamle manuskripter og sjeldne bøker fra Korfu.
* Musikkmuseet til det filharmoniske samfunn på Korfu er lokalisert i bygningen til de filharmoniske samfunnet og inneholder musikknoter, instrumenter, malerier og dokumenter knyttet til øyas musikalske historie og 1800-tallet på De joniske øyer.
* Museet for asiatisk kunst er lokalisert i Palaia Anaktora. Det består av hovedsakelig kinesisk og japansk kunst. Dens unike samling er lokalisert i 15 rom med over 12 000 gjenstander, inkludert en gresk buddhistisk samling som viser innflytelsen til Aleksander den store på buddhistisk kultur så langt unna som Pakistan.
* Kapodistrias' museum er [[Ioannis Kapodistrias]]' sommerhjem i Koukourisa på hans fødested Korfu. Huset har blitt omgjort til museum for å minnes hans liv og hva han oppnådde.<ref>[http://news.kathimerini.gr/4dcgi/_w_articles_columns_1_22/02/2008_260236 Eleni Bistika] {{Wayback|url=http://news.kathimerini.gr/4dcgi/_w_articles_columns_1_22/02/2008_260236 |date=20120225133620 }} Kathimerini. Artikkel om Ioannis Kapodistrias</ref> Det er donert av [[Maria Desylla Kapodistria]], en slektning av Kapodistrias, tidligere ordfører av Korfu by og den første kvinnelige ordfører i Hellas.
* Det serbiske museum på Korfu (serbisk: Српска кућа; det serbiske hus) som består av en utstilling om de serbiske soldatenes tragiske skjebne under den første verdenskrig. Levningene av den serbiske hær på rundt 150 000 soldater som sammen deres regjering i landflyktighet fant tilflukt og beskyttelse på Korfu etter at den serbiske front kollapset som resultat av det østerriksk-ungarske angrepet den 6. oktober 1915. Utstillingen omfatter fotografier fra soldatenes tre års opphold, sammen med andre gjenstander som uniformer, våpen og ammunisjon, serbiske regimentsfaner, religiøse gjenstander, medisinske redskaper og andre dekorasjoner fra kongedømmet Serbia.

=== Musikk og festivaler ===
[[Fil:Corfu Marching Band.JPG|thumb|Et marsjerende storband fra [[Østerrike]], en jevnlig besøkende, gjennom torget i Korfu by.]]
Musikktradisjonen på Korfu er betydelig. I tidligere tider kunne folk komme sammen for å synge ''kantádes'' (καντάδες; fra det italienske verbet ''cantare'', «å synge»), improvisert korsang med to, tre eller fire stemmer, vanligvis akkompagnert av en [[gitar]]. I dag er det bare framført av delvis profesjonelle eller amatørkor, ofte som attraksjon for turister.

Orkester, filharmoniske samfunn (Φιλαρμονικές), som også gir fri instruksjon i musikk, er fortsatt populære og fortsetter å tiltrekke seg unge rekrutter. Det er nitten slik marsjerende orkester over hele øya.

I Korfu by er det tre framstående orkestre:
* Det filharmoniske samfunn på Korfu benytter mørkeblå uniformer med mørkerøde brytninger, og blå og røde hjelmdusker. De kalles vanligvis for de gammelharmoniske eller ganske enkelt for Paliá («gammel») og ble grunnlagt den 12. september [[1840]].
* Mantzaros filharmoniske samfunn benytter blå uniformer med blå og hvite hjelmdusker. Det er vanligvis kalt for Néa ("nye") og ble grunnlagt den 25. oktober [[1890]].
* Kapodistria filharmoniske forening benytter røde og svarte uniformer og dusker. Det er vanligvis kalt for Cónte Capodístria eller ganske enkelt for Cónte («greve»). Det er det yngste av de tre, grunnlagt den 18. april [[1980]].

Alle de tre har to betydelige orkestre hver, de fremste marsjerende orkestre kan ha opptil 200 musikere ved store anledninger, og 60 unge student ''bandinas'' for lettere anledninger og trening.

Orkestrene gir jevnlige promenadekonserter i helgene ved parken Spianadas [[Paviljong|«pálko»]], og har en framtredende del i de årlige seremoniene i helligeuken. En betydelig, men hovedsakelig vennlig rivalisering mellom dem eksisterer, og hver gang de passerer bygningene som huser de respektive orkestrene, stopper de og gir en musikalsk salutt til deres rivaler. Mens dette offisielt er et tegn på respekt, er det også en utfordring for vise seg fram som langt mer framragende musikere.

=== Påskefeiring ===
[[Fil:Music Pavilion in Corfu.JPG|thumb|Musikkpaviljongen i Spianada (Ano Plateia) med Palaio Frourio bakgrunnen som de tre orkestrene i byen benytter jevnlig for gratiskonserter.]]
På [[langfredag]], fra tidlig om ettermiddagen og framover, spiller de tre nevnte orkestrene i hver sine grupper, fulgt av gravprosesjoner fra bykirkene. Sent på ettermiddagen kommer de tre sammen for dannet et stort orkester for å følge prosesjonen til katedralen mens gravmarsjene framføres ulikt avhengig av hvem som spiller. Gamle filharmoniske spiller [[Tomaso Albinoni|Albinoni]]s ''Adagio'', Mantzaros spiller [[Giuseppe Verdi|Verdi]]s ''Marcia Funebre'' fra operaen [[Don Carlos (opera)|''Don Carlos'']], og Capodistria spiller [[Frédéric Chopin|Chopins]] ''Gravmarsj'' og [[Angelo Mariani (dirigent)|Angelo Mariani]]s ''Sventura''.<ref name="Easter">[https://web.archive.org/web/20071214202647/http://www.corfu.gr/en/culture/easter.htm Corfu city hall website on Easter festivities]</ref>

Om morgenen på påskeaften deltar de tre orkestrene igjen i de liturgiske prosesjonene ved sankt Spyridon-katedralen hvor helgenens relikvier vises fram.<ref name="Easter"/> Igjen spiller de ulike gravmarsjer; Mantzaros spiller Micchelis ''Calde Lacrime'', Palia spiller ''Marcia Funebre'' fra [[Franco Faccio|Faccio]]s ''[[Amleto]]'', og Capodistria spiller ''Gravmarsj'' fra [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s ''[[Eroica]]''. Denne skikken nedstammer fra 1800-tallet da koloniadministratorene forbød deltagelse fra den britiske garnisons orkester i å delta i påskeaftenmarkeringen. Trassige øybeboere holdt [[litani]] den følgende morgenen og paraderte også helgenens relikvier slik at koloniadministratoren ikke våget å blande seg inn.

Litani er fulgt av feiringen av «den tidlige oppstandelse»; balkongene i gamlebyen er dekket av skinnende røde tøy, og øyboerne kaster på organisert vis ned store keramikkpotter fylt med vann (μπότηδες, ''bótides'') slik at de knuses mot gaten under, særlig i de bredere gateområdene.<ref name="Easter"/> Detter er utspiller seg i foregripelsen av Jesu oppstandelse som feires den samme kvelden,<ref name="Easter"/> og minnes [[David av Israel|kong Davids]] ord ''«Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»'' ([http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=hdvbB6ch0X/iBGzg0kR1x9k6CjwbkZJHxxmHdVKot3RnbVkRXGZ8UQIWRfCEY161 ''Salmenes bok'' 2:9])

Straks oppstyret med ''bótides'' var over paraderer de tre orkestrene nedover gatene som var dekket av keramikkskår mens de spiller den kjente festmarsjen «Graikoí».<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=nE1yagErUbQ Corfu, Easter - Κέρκυρα, Γραικοί, εμβατήριο] (video)</ref> Denne kjente marsjen, øya egen sang, ble komponert i venetiansk tid, og dens tekste sier blant annet: «Grekere, ikke frykt, vi er alle i trelldom, dere hos tyrkerne, vi hos venetianerne, men en dag skal vi alle bli fri!» Venetianerne ble erstattet av franskmennene, og de franske ble erstattet av britene, og både teksten og framføringen av marsjen var offisielt forbudt. Orkestrene spilte den imidlertid på slutten av påskefeiringen som et tegn på ikke bare Guds sønn gjenoppstandelse, men også som gjenoppstandelsen av hele den greske nasjon, og tradisjonen er æret den dag i dag.

=== Musikalsk historie ===
Mens det meste av dagens Hellas var undertrykt av Det osmanske rike, kunne De joniske øyer nyte en gullalder i musikk og opera. Korfu by var hovedstaden i den venetianske kolonien og utviklet en særegen kulturarv innenfor musikk og teater, og som britisk protektorat ble den samme kulturutfoldelsen utviklet ytterligere i en egen retning og som nå utgjør sentrum for moderne gresk musikkhistorie. Fram til tidlig på 1700-tallet skjedde musikklivet i byene og landsbyenes torv med framføringer av rene eller musikalske komedier, kjent som ''Momaries'' eller ''Bobaries''. Fra 1720 ble Korfu det første greske området i tiden etter 1452 som bygde en teaterbygning. Det var Teatro San Giacomo (i dag byens rådhus), oppkalt etter den nærliggende romersk-katolsk katedralen (fullført i 1691).<ref>Giles, Frank & Murray, John (1994): ''Corfu the Garden Isle'', ISBN 0-7195-5375-X</ref>

=== Teatro di San Giacomo ===
[[Fil:New Municipal Theatre of Corfu.jpg|thumb|Det nye kommunale teater.]]
I venetiansk fikk folket på Korfu en inderlig glede av italiensk [[opera]] som var en kilde til usedvanlig (gitt forholdene på det greske fastlandet) musikalsk utvikling på øya.<ref name="BirthofGreekopera">Kardamis, Kostas: [http://www.donizettisociety.com/Articles/ArticleMantzaros/BirthofGreekopera.pdf «Birth of Greek opera»] {{Wayback|url=http://www.donizettisociety.com/Articles/ArticleMantzaros/BirthofGreekopera.pdf |date=20151016155757 }} (PDF), ''San Giacomo and Greek ottocento'' XI Convegno Annuale di Società Italiana di Musicologia [[Lecce]], 22.–24. oktober 2004</ref> Operahuset på Korfu på 1700- og 1800-tallet var Nobile Teatro di San Giacomo, oppkalt etter den nærliggende katolske katedralen, men denne teaterbygningen ble senere omgjort til rådhus.<ref name="BirthofGreekopera"/> Det var både det første teateret og det første operahuset i Hellas i moderne tid og stedet for den første greske opera, [[Spyridon Xyndas]]' ''Parlementkandidaten'', basert på en eksklusiv gresk [[libretto]].<ref name="BirthofGreekopera"/> En lang rekke med lokale komponister, slik som [[Nikolaos Mantzaros]], Spyridon Xyndas, [[Antonio Liberali]], Domenico Padovani, Pavlos Carrer (fra Zakynthos), familien Lambelet, [[Spyridon Samaras]], og andre, de alle hadde utviklet karrierer som ble sammenflettet med teateret.<ref name="BirthofGreekopera"/> San Giacomos sted ble overtatt av det kommunale teater i [[1902]], og som opprettholdt operatradisjonen med liv og lyst fram til bygningen ble ødelagt under [[den andre verdenskrig]] grunnet flyangrep fra [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] i 1943.<ref name="BirthofGreekopera"/>

Den første opera som ble framført i San Giacomo var i 1733 (''Gerone, tiranno di Siracusa''),<ref name="BirthofGreekopera"/> og i bortimot to hundre år, mellom [[1771]] og [[1943]], ble bortimot hver eneste opera fra italiensk tradisjon, foruten også mange av greske og franske komponister, framført på scenen i San Giacomo. Denne imponerende tradisjonen utviklet en enestående musikalsk kulturarv, fortsettes å bli reflektert i Korfus operamytologi, et fast tilbehør i berømte operasangeres reisebeskrivelser.<ref>[https://web.archive.org/web/20080204022549/http://www.corfu.gr/en/profil/theatro.htm History of the theatre], fra rådhuset i Korfu by</ref>

=== Det kommunale teater på Korfu ===
Det kommunale teater på Korfu (gresk: Δημοτικό Θέατρο Κέρκυρας) har vært både hovedteateret og operahuset på Korfu siden 1902.<ref name="History of the municipal theatre">[https://web.archive.org/web/20080204022549/http://www.corfu.gr/en/profil/theatro.htm «History of the municipal theatre»], fra rådhuset i Korfu</ref> Teater var en etterfølger av Nobile Teatro di San Giacomo di Corfù som ble rådhus og deretter ødelagt av bombeangrep fra tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] i [[1943]].<ref name="History of the municipal theatre"/>

=== Det joniske universitet og musikktradisjon ===
Siden tidlig på 1990-tallet har et musikkdepartement blitt etablert på [[Det joniske universitet]]. Bortsett fra de akademiske aktiviteter, konserter på Korfu og i utlandet, og [[musikkologi]]sk forskning innenfor emnet nygresk musikk, organiserer departementet en internasjonal musikalsk akademi hvert sommer. Det samler både internasjonale studenter og lærere som har spesialisert seg i messingsinstrumenter, strykere, sang, jazz og musikkologi.

=== Ta Karnavalia ===
En annen ærverdig tradisjon på Korfu er [[karneval]]et, eller ''Ta Karnavalia''. Det er venetiansk i sin opprinnelse. Festivalen omfatter en parade som inneholder hovedattraksjonen med «Karnavalos», en ganske grotesk figur med et stort hode og et svært smil som leder en mangfoldig prosesjon av en fargerik paradeflåte.<ref name="Karnavalia">[https://web.archive.org/web/20071214202625/http://www.corfu.gr/en/culture/carnav.htm «Karnavalia»], fra rådhuset i Korfu</ref> Korfus innbyggere, unge som gamle, er kledd opp i fargerike kostymer og følger etter paraden i områdets trange gater (kantounia) og sprer festivitetene over hele byen mens de danser, synger og har det moro. Om natten ved øyas mer sofistikerte sirkler er danser og kostymeselskaper også en tradisjon.<ref name="Karnavalia"/>