Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

==Symptomer og forløp==
Klasehodepine regnes blant de verste smertene et menneske kan oppleve og overleve, men de kan også bli så intense at noen i ren desperasjon har valgt å ta sitt eget liv.<ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)"/> Sykdommen er som regel invalidiserende for pasienten i anfallsperiodene, og for mange kronikere typisk totalt invalidiserende året rundt. Anfallene kan opptre døgnet rundt. Nattlige anfall blir ofte assosiert med [[REM-søvn]] og kan være kraftigere. Et nytt anfall utvikler seg til full styrke i løpet av få minutter, og personer som lider av klasehodepine får da gjerne en sterk bevegelsestrang og et ønske om isolasjon. Mange kan også opptre uvennlig og muntlig aggressivt, men kvalme og lysskyhet er lite framtredende i forhold til hos migrenepasienter. Smerten kan imidlertid bli uutholdbar.

=== Triggere ===
Klasehodepine er ikke like nært knyttet til triggerfaktorer som migrene og stresshodepine er. Alkohol, [[nitroglycerin]], histaminer og andre vasodilaterende midler kan imidlertid utløse anfall, spesielt blant episodikere i syklus og kronikere.<ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)"/> Likeledes er det kjent, at opp mot 80 % av pasientene med klasehodepine også lider av [[obstruktivt søvnapnesyndrom]] (OSAS),<ref name="Graff-Radford (2016)"/> som kan være en utløsende faktor for anfall. Dette pågår det i øyeblikket en vitenskapelig studie på, i blant annet Norge (se [[#CPAP-behandling|CPAP-behandling]]).

==== Kjente triggerfaktorer ====
Triggerfaktorene under oppgis i prosent av antall deltakere og er i henhold til en omfattende svensk studie av Steinberg, Fourier, Ran, Waldenlind, Sjöstrand Belin (2018), der 481 personer med diagnosen klasehodepine deltok.<ref name="Steinberg, Fourier, Ran, Waldenlind, Sjöstrand Belin (2018)"/> Resultatene er hva pasientene selv hevder om sine triggere. Da pasientene etter å ha gjennomført studien ble spurt om sine triggere, hevdet hele 55 % av dem at alkohol utløste anfall. Differansen skyldes trolig at mange velger helt å unngå alkohol og derfor ikke lenger regner det som en trigger.<ref name="Steinberg, Fourier, Ran, Waldenlind, Sjöstrand Belin (2018)"/>
* alkohol (27,9)
* stress (12,9)
* været (8,1)
* mat og drikke (5,8)
* søvn og hvile (4,8)
* søvnmangel (3,7)
* lukter (3,1)
* bevegelse/trening (2,9)
* skarpt lys (2,7)
* sjokolade (2,3)
* posisjonsrelatert (1,9)
* TV-titting (1,2)
* muskulær smerte (1,0)
* PC-bruk (1,0)
* årstidsendinger (1,0)
* andre triggere (2,9)

=== «Skyggen» ===
Selv om det ikke er eller har vært en del av de offisielle kriteriene for diagnosen klasehodepine, er det mange med denne lidelsen som opplever en type lav-nivå vedvarende hodepine som kan opptre som en slags innledning til en ny periode med anfall. Når slik mindre belastende hodepine opptrer over tid (dager og uker) kalles det faglig sett for ''premonitær hodepine'', mens en mer nærliggende variant (minutter og timer) kalles ''prodrom hodepine''.<ref name="Blau & Engel (1998)"/><ref name="Raimondi (2001)"/> Blant pasientene med CH er imidlertid denne hodepinen kjent under tilnavnet «skyggen», og den opptrer alltid i det samme området som et fullt anfall, men skyggen har en helt annen karakter. Wei, Khalil & Goadsby (2019) går langt i å antyde at skyggen (anfall med svak smerte) kan ha en sammenheng med pasienter som lider av både klasehodepine og migrene, og ofte bruker oralt administrert sumatriptan for å døyve smerten.<ref name="Wei, Khalil & Goadsby (2019)"/> Om det stemmer er imidlertid usikker, for fenomenet har vært lite studert fram til nå. Det har også blitt spekulert i om «skyggen» kan være et tegn på [[#Medikamentoverforbrukshodepine|medikamentoverforbrukshodepine]], men det gjelder i så fall ikke for alle. Man kan nemlig få skygger selv om man er [[#Status behandlingsrefraktær|behandlingsrefraktær]].

Skyggen følges ikke alltid av autonome symptomer, som tett nese, rennende nese og tåreflod med mer, men den er ensidig og opptrer alltid på samme side som anfallene. Skyggen kan være smertefull nok (på sitt verste opp mot nivå 6 på smerteskalaen), men den føles annerledes og smerten er lettere å avbryte, for eksempel med oksygen eller [[triptan]]er. Skyggen kan opptre over lengre tid (noen påstår i flere uker, men noen dager er mer vanlig – premonitær skygge), men kan også forekomme tett opptil eller mellom anfall (prodrom skygge). Skyggen (spesielt premonitære skygger) er mest framtredende blant episodikere, men kronikere kan også oppleve en type typisk prodrom skygge, spesielt om de har hatt et opphold (for eksempel etter en [[nerveblokade]]) i en liten periode.

En nylig publisert (januar 2021) dansk studie viser at det er vanlig at episodikere opplever en type pre-klasesymptomer i tiden like før en ny episode inntreffer.<ref name="Pedersen ''et al.'' (2021)"/> Studien viser at {{nowrap|86 %}} pasientene i snitt har skygger i 6,8 (3–14) dager før det første anfallet inntreffer.<ref name="Pedersen ''et al.'' (2021)"/> Det mest vanlige symptomet var en type verkende følelse i hodet ({{nowrap|62 %}} opplevde dette i 5,8 dager i snitt før episoden inntraff), skyggeanfall ({{nowrap|60 %}} opplevde dette i 6,5 dager i snitt), og nakkesmerter ({{nowrap|41 %}} opplevde dette i 4,8 dager i snitt).<ref name="Pedersen ''et al.'' (2021)"/> Blant pasientene opplevde dessuten {{nowrap|29 %}} minst ett autonomt symptom sammen med skyggene, som rennende nese og lignende.<ref name="Pedersen ''et al.'' (2021)"/> Cirka {{nowrap|57 %}} av pasientene sa de kunne forutse en ny episode i snitt 4,6 dager før den oppsto. Av disse sa {{nowrap|32 %}} at de var mer enn {{nowrap|95 %}} sikre på at en ny episode ville inntreffe.<ref name="Pedersen ''et al.'' (2021)"/>

=== Anfallene ===
Et typisk anfall begynner gjerne som et trykk i pannen og en brennende svi- og/eller stikkfølelse rundt eller bak det ene øyet. Smertene utvikler seg svært hurtig (typisk på {{nowrap|1–3}} minutter),<ref name="Gilhus, Salvesen & Stovner (2002)"/> og noen får også voldsomme smerter i [[kjeve]]n, [[jeksel|jekslene]] og [[tinning]]en på samme side som smertene rundt øyet. Mange opplever også trykk/ømhet i øret og [[tinnitus]] (høyfrekvent piping/ringing) under anfallene.<ref name="Langguth ''et al.'' (2015)"/> Opplevelsen kan være svært [[traume|traumatisk]], avhengig av intensiteten i det enkelte anfallet.<ref name="Fletcher (2016a)"/> Smerteintensiteten måles subjektivt på smerteskalaen fra 0 til 10, der 0 er smertefri og 10 er den verst tenkelig smerte et menneske kan utstå og overleve.<ref name="Fletcher (2016b)"/> For et normalt anfall av klasehodepine ligger smerten gjerne rundt 6–8. Smerter i området {{nowrap|2–5}} (av og til 6) på skalaen omtales av mange som «skygger», litt avhengig av karakter, mens styrke {{nowrap|6–7}} blir som oftest oppfattet som et anfall. Smerte som når opp til styrke 8 fører ofte til depresjoner og av og til selvbeskadigelser for å avreagere, og de ender av og til med et besøkt til legevakt eller et akuttmottak, av og til også innleggelse. Anfall der smerten når opp til styrke 9 fører typisk til tunge depresjoner og i noen få tilfeller også tanker selvmord.<ref name="Jumani ''et al.'' (2019)"/> Pasienter som opplever et styrke 10 anfall mister selvkontrollen og besvimer ofte. Det ender som regel alltid med akutt innleggelse på sykehus, der de av og til kan bli lagt i [[kunstig koma]] (også kalt medisinsk indusert koma), av hensyn til seg selv.<ref name="Fletcher (2016b)"/>

Det finnes eksempler på, at personer med klasehodepine under et anfall har bitt i stykker jeksler i munnen, for å avreagere på smerten. Noen bruker derfor tannbeskyttelse under anfallene. Selvplaging er også vanlig, for eksempel å dunke hodet mot noe hardt eller å slå nevene til blods. Mange har også fått trukket tenner (hos [[tannlege]]) som følge av smertene, fordi man ikke forsto at smerten var relatert til trillingnerven (sykdommen). Dette viser hvor viktig det er å få en diagnose så snart som mulig, slik at slike reaksjoner kan unngås. Om smertene blir for intense, vil nemlig folk finne slike måter å avreagere på.

=== Autonome symptomer ===
Med sykdommen kan det følge en rekke [[autonome symptomer]] (altså kroppslige symptomer som fremkalles av aktivitet i det autonome nervesystemet). [[Miose]] (forsnevring av [[pupill]]en) er vanlig. Rødsprengt hvitøye ([[konjunktival injeksjon]], en [[dilatasjon]] av blodkar i [[konjunktiva]]) og tåreflod oppstår ofte fra det øyet smerten er konsentrert ved, og [[nesebor]]et på samme side tetter seg og blir rennende. Ansiktsvette, rødmende panne, og tetthetsfølelse i øret på samme side er også vanlige symptomer. Når smerten eskalerer vil gjerne det øvre øyelokket henge ned ([[ptose]]) og det hvite i øyet kanskje bli rødsprengt (det kan være vanskelig å se hos noen), samtidig som tårefloden øker. [[Øyelokksødem]] (øyelokket og områdene rundt hovner opp) er også vanlig. Noe av disse symptomene kan forveksles med [[Horner syndrom]], som imidlertid er en varig forverrelse som kan følge av klasehodepine. Tåkesyn, nærmest blindhet i noen tilfeller, og tap av følelse i tinningen på samme side som smerten oppstår, er heller ikke uvanlig, om enn mer sjeldent. Pasienter med klaseanfall blir ofte svært urolig og/eller aggressive og ønsker gjerne isolasjon, og de presser gjerne på øyet med hånden for å lindre smertene. Noen blir så desperate når smertene eskalerer at de tar til selvbeskadigelse for å avreagere. Andre hyler høylydt i smerte og kan vandre hvileløst omkring.<ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)"/> 

En studie av Snoer ''et al.'' (2018) viser at den voldsomme smerten som [[synonym]]iseres med klasehodepine ikke er det eneste som skjer. Undersøkelsen omfattet 57 pasienter, med enten episodisk eller kronisk klasehodepine, og 500 anfall. Studien viser at, en rekke generelle symptomer (mest vanlig konsentrasjonsproblemer, rastløshet og humørsvingninger) opptrer hos cirka 46 % av pasientene i en 20 minutters fase før selve smerteanfallet. Lokal smerte og autonome symptomer ble dessuten observert hos henholdsvis 54,6 % og 35 % cirka 10 minutter før selve anfallet. Postikalt (kort etter) forsvant smerter og autonome symptomer cirka 20 minutter etter at selve anfallet var over og etterlot pasientene utmattet (36,2 %), energimessig reduserte (39 %), og med konsentrasjonsproblemer (27,6 %) i opp mot 60 minutter.<ref name="Snoer ''et al.'' (2018)"/>

Under et anfall blir ofte pasienten [[deprimert]] og irritabel, og det er kjent at [[angst]]symptomer kan oppstå før og under anfallene. Lettere kognitive endringer er også vanlige, som redusert [[oppmerksomhet]], manglende [[konsentrasjonsevne]] og [[hukommelsestap|tap av hukommelse]]. Av og til også innledende [[panikkangst]].

=== Bilder og bildediagnostikk av pågående anfall ===
;Bilder av innledende klaseanfall og symptomer
– Innledende klaseanfall, mindre enn fem minutter gammelt, og ptose (hengende øyelokk) og konjunktival injeksjon (rødsprengt hvitøye) etter 27 minutter.
<gallery>
Cluster headache introductory phase 2018-08-31 17.14.40.jpg|– innledende [[ptose]]<br />og tåreflom
Cluster headache introductory phase 2018-08-31 17.14.41.jpg|– innledende ptose<br />og tåreflom
Cluster headache introductory phase 2018-08-31 17.14.43.jpg|– innledende ptose<br />og tåreflom
Ptosis 2018-08-31 17.41.20.jpg|– ptose ([[blefaroptosis]])<br /><small>(venstre øyelokk)</small>
Konjunktiv injeksjon 20180831 175138.jpg|– [[konjunktival injeksjon]] <br /><small>(høyre øyekrok)</small>
Blushing cheeks is a common symptom during attacks of cluster headache.jpg|– rødme<br /><small>(venstre kinn)</small>
</gallery>

;Bildediagnostikk av pågående klaseanfall
– [[Positronemisjonstomografi|PET]]- og [[Voxel-basert morfometri|VBM]]-bilder av hjerneaktivitet under et klaseanfall. I tillegg til PET og VBM brukes teknikker som [[single photon emission computed tomography|SPECT]], fMRI og [[magnetic resonance spectroscopy|MRS]] for bedre å forstå den underliggende [[patofysiologi]]en i TACs.<ref name="Cova & Stacul (2019)"/>
<gallery>
PET1.jpg|PET-bilde
PET2.jpg|PET-bilde
PET3.jpg|PET-bilde
VBM1.jpg|VBM-bilde
VBM2.jpg|VBM-bilde
VBM3.jpg|VBM-bilde
</gallery>