Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Formering ===
I motsetning til dagens lettvannsreaktorer som bruker uran-235, som utgjør bare 0,7 % av alle naturlige uranforekomster, bruker raske ''[[formeringsreaktor]]er'' uran-238. Denne isotopen utgjør 99,3 % av alle naturlige uranforekomster. Det har blitt anslått at det er opp til fem milliarder år igjen av uran-238 som kan gjøres tilgjengelig for bruk i disse kraftverkene.<ref name="stanford-cohen">{{cite web |url=http://www-formal.stanford.edu/jmc/progress/cohen.html |title=Facts From Cohen and Others |accessdate=2006-11-09 |publisher=Stanford |year=2006 |author=John McCarthy |authorlink=John McCarthy (computer scientist) |work=Progress and its Sustainability |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070410165316/http://www-formal.stanford.edu/jmc/progress/cohen.html |archivedate=2007-04-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-11-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070410165316/http://www-formal.stanford.edu/jmc/progress/cohen.html |arkivdato=2007-04-10 |url-status=død }} Citing Breeder reactors: A renewable energy source, ''American Journal of Physics'', vol.&nbsp;51, (1), Jan.&nbsp;1983.</ref> Formeringsteknologi har blitt brukt i flere eksperimentelle reaktorer helt siden 1950-årene, der noen også har vært i kommersiell drift. Høy profil her har India og Russland, men også Japan, Kina og Frankrike.<ref name="wna-anpr">{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/information-library/nuclear-fuel-cycle/nuclear-power-reactors/advanced-nuclear-power-reactors.aspx | accessdate=7. mai 2017 |publisher=World Nuclear Association |work=Advanced Nuclear Power Reactors|date=januar 2017 }}</ref> 

Forskning og utvikling gjøres fortsatt på formeringsreaktorene siden de har potensial til å brenne opp alle de aktinoidene som finnes i dagens atomavfall, samtidig som de kan produsere energi. I tillegg kan slike reaktorer skape ytterligere mengder atomdrivstoff som kan brukes i andre reaktorer via formeringsprosesser.<ref>{{cite web |url=https://www.researchgate.net/publication/237260644_Synergy_between_Fast_Reactors_and_Thermal_Breeders_for_Safe_Clean_and_Sustainable_Nuclear_Power |author= Wider, Hartmut m.fl. | title=Synergy between Fast Reactors and Thermal Breeders for Safe, Clean, and Sustainable Nuclear Power |website=World Energy Council |archive-url=https://web.archive.org/web/20110110121245/http://worldenergy.org/documents/p001515.pdf |archive-date=2011-01-10 |accessdate=13. mai 2017}}</ref><ref>{{cite web |url=http://e360.yale.edu/feature/are_fast-breeder_reactors_a_nuclear_power_panacea/2557/ |title=Are Fast-Breeder Reactors A Nuclear Power Panacea? by Fred Pearce: Yale Environment 360 |author=Rebecca Kessler |publisher=E360.yale.edu |accessdate=2013-06-14 |archive-date=2013-06-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130605235042/http://e360.yale.edu/feature/are_fast-breeder_reactors_a_nuclear_power_panacea/2557/ |url-status=yes }}</ref> I 2005 var det to formeringsreaktorer som produserte energi: Dette var [[Phénix kjernekraftverk|Phénix]] i Frankrike, men denne ble stengt ned i 2009 etter 36 års drift. Dessuten er det en reaktortype kalt BN-600 som ble bygget i 1980 og installert i Beloyarsk i Russland og fortsatt (2016) er i drift, med forlenget levetid til 2025.<ref>{{Kilde www | forfatter=Sonal Patel | url=http://www.powermag.com/russian-fast-reactor-connected-grid/ | tittel=Russian Fast Reactor Connected to the Grid | besøksdato= 7. mai 2017 | utgiver=powermag.com | arkiv_url= |arkivdato = 1. februar 2016 }}</ref> Ytelsen i en BN-600 er 600 MW, og Russland har planer om å utvide landets bruk av formeringsreaktorer. Full drift for energiproduksjon startet i 2016 med en større type med betegnelse BN-800. Denne har en ytelse på 880 MW.<ref name="wna-anpr"/><ref>{{cite web|url=http://www.world-nuclear-news.org/NN_Sodium_coolant_arrives_at_fast_reactor_2401131.html |title=Sodium coolant arrives at Beloyarsk |publisher=World-nuclear-news.org |date=2013-01-24 |accessdate=2013-06-14}}</ref><ref>{{cite web|url= http://www.atominfo.ru/en/news4/d0380.htm |title=BN-800 is running at 100%  | publisher=AtomInfo.ru |date=17. august 2016  |accessdate= 7. mai 2017}}</ref>
Den tekniske utformingen av en enda større formeringsreaktor, BN-1200, er planlagt å bygges muligens i 2020, med konstruksjon antatt ferdig i 2016 eller 2017.<ref name="wna-anpr"/>

Mange land har i dag program for forskning og utvikling av såkalte ''hurtige nøytronreaktorer'', og formeringsreaktorer. Spesielt er det Russland, India, Kina, Japan, Frankrike, USA og Sør-Korea, samt noen andre EU-land som har flere slike prosjekter, men der oppstart ikke er forventet før etter 2020 for mange av dem.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.world-nuclear.org/information-library/current-and-future-generation/fast-neutron-reactors.aspx | tittel=Fast Neutron Reactors
 | besøksdato=7. mai 2017 | utgiver=World Nuclear Association | arkiv_url= |arkivdato = mars 2017 }}</ref>

Et annet alternativ til hurtige formeringsreaktorer, er termiske formeringsreaktorer som bruker uran-233 fremskaffet fra [[thorium]] som fisjonsdrivstoff i thoriumbrenselssyklus. Thorium er omtrent tre ganger mer vanlig enn uran i jordskorpen. Et forsøk med en thoriumreaktor har vært drevet i forsøksreaktoren i Halden siden 2013, og er enda (2017) ikke fullført. Etter dette vil en oppsummere resultatene for mulig utvikling for fremtidig kommersialisering.<ref name="wna-thorium">{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/info/inf62.html |title=Thorium |accessdate=2006-11-09 |publisher=World Nuclear Association |year=2006 |work=Information and Issue Briefs |archive-date=2013-02-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130216102005/http://www.world-nuclear.org/info/inf62.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Rachel Ross | url=http://www.livescience.com/39686-facts-about-thorium.html | tittel=Facts About Thorium
 | besøksdato=7. mai 2017 | utgiver=Live Science  | arkiv_url= |arkivdato = 28. februar 2017 }}</ref>