Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

==== ''Rosmersholm'' ====
{{Utdypende artikkel|Rosmersholm}}
[[Fil:Rosmersholm by Henrik Ibsen, Copenhagen, Gyldendal, 1886.jpeg|miniatyr|Førsteutgaven av ''[[Rosmersholm]]'' ([[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], 1886)]]
''[[Rosmersholm]]'' (1886) har blitt beskrevet som et av Ibsens mørkeste, mest sammensatte, subtile og mangetydige skuespill. Mange kritikere regner ''Rosmersholm'' som Ibsens mesterverk, ved siden av ''Vildanden''.<ref>McFarlane, James (1999). «Introduction». I: Ibsen, Henrik, An Enemy of the People; The Wild Duck; Rosmersholm. Oxford World Classics. Oxford, England: Oxford University Press. s. ix. ISBN 0192839438, ISBN 9780192839435.</ref>

I ''Rosmersholm'' vender Ibsen tilbake til flere av temaene fra ''Gengangere''. På en gammel herregård på Sørlandet bor presten Rosmer, han har hatt konservative synspunkter men vil nå gå ut offentlig til støtte for frisinn. Rebekka West, hans sterke og selvstendige husholderske, elsker ham. Pastor Kroll, Rosmers gamle kampfelle, kan ikke godta at Rosmer har skiftet side og truer med å skandalisere ham og Rebekka West. Den liberale redaktøren, som svikter og går over til reaksjonen under press (en type som går igjen i flere Ibsen-stykker) er også med. Under presset fra samfunnets motstand bryter både Rosmer og Rebecca West sammen. Han gir opp alle sine store drømmer, hun avslører at hun har lurt Rosmers kone i døden for å vinne ham. Sammen går de to i fossen. Det er det gamle samfunnets fordommer og ideer, dets «gjengangere» som har knust dem.

[[Jon Nygaard]] skriver at tapet av livsgleden er et underliggende tema for flere av Ibsens skuespill, herunder ''Rosmersholm'', der «de dødes og embetsaristokratiets ånd [hviler] over prestegården [og] det rosmerske livssyn adler – men det dreper lykken». Et hovedtema i ''Rosmersholm'' og andre skuespill var ifølge Nygaard «livsgleden som gikk tapt – og den nye puritanske [[embetsmannsstaten]] som kom. Det var embetsmanns- og forvalterånden fra [[Øvre Telemark]], familien [[Paus]]».<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref>

Stykket var preget av at Ibsen hadde vendt tilbake til Norge og opplevd kampen om parlamentarismen i [[1884]], den voldsomme partistriden sjokkerte ham. Den intolerante reaksjonære Kroll skal være bygget over en levende modell Ibsen traff.{{Citation needed}}

Rosmersholm er også det første store litterære verk i Norge i nyere tid som behandler [[incest]].{{Citation needed}} Rebecca West får opplysninger som avslører for henne at hun kan være incestoffer, det bidrar til å drive henne i døden. Samtidig er incestofferet og mordersken West stykkets sterkeste, mest sympatiske og på mange måter beste person (ingen selvfølge på 1800-tallet, da det var vanlig å fremstille incestofre som «skyldige»).{{Citation needed}} Her tok Ibsen opp temaer som ikke ble vanlige i norsk litteratur før omtrent 100 år etter. Med Rebecca West gikk han også et langt skritt videre i å utvikle kvinneskikkelser som var like allsidige, motsetningsfylte og problematiske som de største mannlige litterære heltene.{{Citation needed}}

Rosmersholm (som i motsetning til ''Gjengangere'' har med et virkelig skrømt) inneholder også sterkere drag av mystikk enn noe Ibsen-stykke siden ''Kejser og Galilæer''. Fra ''Samfunnets støtter'' hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det frem igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, og gjøre ''Rosmersholm'' til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker.