Redigerer Hav (avsnitt)

=== Miljøspørsmål ===
{{se også|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Miljøproblemer i havet er blant annet overfiske, forurensning, eutrofiering (som gir oksygenmangel), [[invaderende art]]er og [[havforsuring]].<ref>{{Kilde www | url= https://www.sciencelearn.org.nz/resources/144-human-impacts-on-marine-environments| forfatter= | tittel= Human impacts on marine environments | besøksdato= 23. august 2024| utgiver= The University of Waikato Te Whare Wānanga o Waikato | arkiv_url= | dato = 13. april 2015}}</ref> En oversikt over miljøspørsmål:

* [[Havforurensning]]: Forurensningskilder er blant annet direkte utslipp, forsøpling, avrenning fra land, utslipp fra skip og akustisk forurensning.
* Overutnyttelse og tap av biologisk mangfold: [[overfiske]], tap av habitat, introduksjon av [[Invaderende art|invasive arter]]
* [[Konsekvenser av global oppvarming for havet]]: økning av overflatetemperaturen så vel som temperaturer på større dyp, hyppigere marine hetebølger, reduksjon i pH-verdi, økning av havnivået på grunn av havoppvarming og avrenning fra smeltende isbreer og iskapper, økt lagdeling i øvre deler av vannmassene, reduksjon av oksygennivåer, økte kontraster i saltholdighet (salte områder blir saltere og ferskere områder blir mindre salte),<ref name="ChengSalinity">{{Cite journal|author=Cheng|title=Improved Estimates of Changes in Upper Ocean Salinity and the Hydrological Cycle}}</ref> endringer i [[havstrømmer]] inkludert svekkelse av den atlantiske meridionale omveltende sirkulasjonen og kraftigere [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] og [[monsun]]er.<ref name="SROCC_SPM_20190925">{{Kilde bok|tittel=The Ocean and Cryosphere in a Changing Climate|isbn=978-1-00-915796-4|kapittel=Summary for Policymakers|doi=10.1017/9781009157964.001}}</ref>

==== Havforurensning ====
[[Fil:Pacific-garbage-patch-map_2010_noaamdp.jpg|alt=kart som viser deler av Stillehavet der store mengder søppel hoper seg opp|mini|Havstrømmer tar med seg og gir opphopning av store mengder plastsøppel i [[Stillehavet]].]]

Mange stoffer kommer ut i havet som følge av menneskelig aktivitet. Forbrenningsprodukter transporteres i luften og avsettes i havet ved nedbør eller kommer i havet via avrenning, avløp og kloakk, samt i form av søppel. Stoffer som ender i havet er blant annet [[tungmetall]]er, [[Pesticid|plantevernmidler]], [[Polyklorerte bifenyler|PCB]], rengjørings- og hygieneprodukter og andre [[Kjemisk syntese|syntetiske kjemikalier]]. Stoffene synker ned til havbunnen, tas opp av levnede organismer eller konsentreres i havstrømmene. Et resultatet av  forurensningen er akkumulering av farlige stoffer som fører til at fisk blir skadelig som mat.<ref name="OceanPollution">{{Kilde www | url= https://www.noaa.gov/education/resource-collections/ocean-coasts/ocean-pollution | forfatter= | tittel= Ocean pollution and marine debris| besøksdato= 24. august 2024| utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration| arkiv_url= | dato = 1. april 2020}}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.oceanprotect.org/resources/issue-briefs/marine-pollution/| forfatter= | tittel= Marine Pollution | besøksdato= 24. august 2024| utgiver= One Ocean| arkiv_url= | dato = 2019}}</ref> De tungmetallene som gir størst bekymring er [[kobber]], [[bly]], [[kvikksølv]], [[kadmium]] og [[sink]] som kan akkumuleres i marine organismer og føres opp i næringskjeden.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Ahmed, A S Shafiuddin m.fl. | tittel = Bioaccumulation of heavy metals in some commercially important fishes from a tropical river estuary suggests higher potential health risk in children than adults | publikasjon = PLoS One | år = 17. oktober 2019 | bind = 14 | hefte = 10 | sider =  | doi = 10.1101/681478 | url = https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31622361/| format= | ISSN = }}</ref>

Mye flytende plastsøppel brytes ikke ned biologisk, i stedet oppløses over tid og brytes til slutt ned til molekylært nivå. Stiv plast kan holde seg flytende i årevis.<ref name=":3">{{Cite journal|author=Barnes, D. K. A.|year=2009|title=Accumulation and fragmentation of plastic debris in global environments|doi=10.1098/rstb.2008.0205|publikasjon= The Royal Society}}</ref> I sentrum av Stillehavsgyren er det en permanent flytende ansamling av hovedsakelig plastavfall, [[Great Pacific Garbage Patch]],<ref>{{Cite journal|author=Karl, David M.|year=1999|title=A sea of change: biogeochemical variability in the North Pacific subtropical gyre|url=https://doi.org/10.1007/s100219900068|doi=10.1007/s100219900068|publikasjon=Ecosystems 2|sider=181–214 (1999)}}</ref> og det er en lignende søppelopphopning i Atlanterhavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/science/article/100302-new-ocean-trash-garbage-patch|tittel=Huge Garbage Patch Found in Atlantic too|besøksdato=24. august 2024|etternavn=Lovett, Richard A.|dato=2. mars 2010}}</ref> Forsøkende sjøfugler som [[Albatrosser|albatross]] og petrel kan forveksle rusk med mat, og akkumulere ufordøyelig plast i fordøyelsessystemet. Skilpadder og hvaler er funnet med plastposer og fiskesnøre i magen. [[Mikroplast]] kan synke og true filtermatere på havbunnen.<ref>{{Cite journal|author=Moore, Charles James|dato=oktober 2008|title=Synthetic polymers in the marine environment: a rapidly increasing, long-term threat|publikasjon=Environmental Research|bind=108|hefte=2|sider=131-139|url=https://doi.org/10.1016/j.envres.2008.07.025|doi=10.1016/j.envres.2008.07.025}}</ref>

Avrenning av [[gjødsel]] fra jordbruksareal er en stor kilde til forurensning i enkelte områder og utslipp av [[Avløpsvann|råkloakk]] har tilsvarende effekt. De ekstra næringsstoffene som disse kildene gir, kan forårsake unaturlig kraftig plantevekst. Nitrogen er ofte den begrensende faktoren i marine systemer, og med tilsatt nitrogen kan algeoppblomstring senke oksygennivået i vannet og drepe marine dyr. Slike hendelser har skapt døde soner i [[Østersjøen]] og [[Mexicogolfen]].<ref name="OceanPollution"/> Noen [[Vannblomst|algeoppblomstringer]] er forårsaket av [[Blågrønnbakterier|cyanobakterier]] som gjør [[skalldyr]] som [[Filterspiser|filtrerer mat]] på dem giftig, og skader dyr som [[Havoter|sjøaure]] .<ref name="NationalGeographic">{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/science/article/130412-diseases-health-animals-science-environment-oceans|tittel=New Diseases, Toxins Harming Marine Life|forfatter=Dell'Amore, Christine|forlag=National Geographic|dato=14. april 2013}}</ref> Atomanlegg kan også forurense. Irskehavet ble forurenset av radioaktivt cesium-137 fra det tidligere prosesseringsanlegg for atombrensel i [[Sellafield]],<ref>{{Cite journal|forfattere=Jefferies, D.F. ; Preston, A. og Steele, A. K.|title=Distribution of caesium-137 in British coastal waters|url=https://doi.org/10.1016/0025-326X(73)90185-9|doi=10.1016/0025-326X(73)90185-9|publikasjon=Marine Pollution Bulletin|bind=4|hefte=8|dato=august 1973|side=118-122}}</ref> og atomulykker kan også føre til at radioaktivt materiale sive ned i havet, det samme gjorde katastrofen ved [[Fukushima I kjernekraftverk|Fukushima Daiichi kjernekraftverk]] i 2011.<ref>{{Cite journal|title=Distribution of oceanic 137–Cs from the Fukushima Dai-ichi Nuclear Power Plant simulated numerically by a regional ocean model|forfatter=Tsumune,Daisuke m.fl.|bind=111|dato=september 2012|sider=100-108|publikasjon=Journal of Environmental Radioactivity|url=https://doi.org/10.1016/j.jenvrad.2011.10.007|doi=10.1016/j.jenvrad.2011.10.007}}</ref>

Gruvedrift på havbunnen blir sett på som en fremtidig mulighet for uttak av metaller som [[litium]], [[kobolt]] and [[grafitt]]. De store utfordringene med å få tilgang til mineralforekomster i havet gjør utnyttelse at fattige gruvearbeidere vanskelig og en kan unngå menneskerettighetsbrudd en har sett i landbaserte gruvevirksomhet. Det er flere mulige risikoer med slik virksomhet: Skader på dyphavsorganismer ved at de blir kvalt eller knust av sedimenter, forstyrrelse av arter og økosystem (intens støy- og lysforurensning i et naturlig mørkt og stille miljø), risiko for fisk og matsikkerhet ved at utslipp av avfall som sprer seg over store avstander og mulige klimapåvirkninger ved at tap av mikroskopiske organismer som spiller en kritisk rolle i det klimaregulerende systemet ved å ta opp karbondioksid.<ref>{{Kilde www | url= https://www.wri.org/insights/deep-sea-mining-explained| forfatter=  Ashford, Oliver; Baines, Jonathan; Barbanell, Melissa  & Wang, Ke  | tittel= What We Know About Deep-sea Mining — and What We Don’t | besøksdato= 23. august 2024 | utgiver= World Resources Institute | dato = 23. februar 2024}}</ref>