Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

== Marked og trender ==
[[Fil:Renewable energy by source irena-no.svg|mini|x230px|Økt ytelse for fornybar energi i verden frem mot 2020. {{byline|Åshild Telle|Figur}}]]

Ønsket om å begrense global oppvarming er en av de viktigste årsakene til økt behov for fornybare energikilder.{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}} I 2019 kom omtrent 11 % av verdens forbruk av primærenergi fra fornybare kilder. Av dette stod vannkraft for 60,3 %, vind for 20,2 %, solenergi for 10,0 % og andre kilder for 9,4 %.<ref>{{Kilde www | forfatter= Ritchie, Hannah og Roser, Max | url= https://ourworldindata.org/renewable-energy | tittel= Renewable Energy | besøksdato= | utgiver= OurWorldInData.org | arkiv_url= | dato = 2020 | kommentar = Retrieved from: https://ourworldindata.org/energy}}</ref> I 2017 utgjorde verdens investeringer i fornybar energi 279,8 milliarder US Dollar, der Kina stod for 45 % av de globale investeringene, mens [[USA]] og Europa bidro med rundt 15 % hver.<ref>{{Kilde bok | forfatter= McCrone, Angus m. fl. | tittel= Global Trends in Renewable Energy Investment 2018 | artikkel= | utgivelsesår= | forlag= Frankfurt School – UNEP Collaborating Centre for Climate & Sustainable Energy Finance | isbn= | url= https://europa.eu/capacity4dev/unep/documents/global-trends-renewable-energy-investment-2018 }}</ref> Globalt var det anslagsvis 10,5 millioner arbeidsplasser tilknyttet fornybar energi i 2020, med solcellebransjen som den største arbeidsgiveren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.irena.org/publications/2020/Sep/Renewable-Energy-and-Jobs-Annual-Review-2020 |tittel=Renewable Energy and Jobs – Annual Review 2020|besøksdato=17. oktober 2021}}</ref> Fornybar energi utvikles raskt med hensyn til høyere virkningsgrad og kostnadsreduksjon. Bidraget til det totale energiforbruket er økende.<ref>{{Kilde www|url=https://www2.deloitte.com/insights/us/en/industry/power-and-utilities/global-renewable-energy-trends.html|tittel=Global renewable energy trends | dato= 13. september 2018 | besøksdato= 17. oktober 2021 }}</ref> Kostnadsreduksjon og kostnadssetting av [[eksternaliteter]] på grunn av energiproduksjon, forventes å forbedre konkurransedyktigheten til de fornybare teknologiene.{{sfn|Arvizu|2012|p=40}} I 2019 ble mer enn to tredjedeler av helt ny elektrifisering utført med fornybar energi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.irena.org/newsroom/pressreleases/2019/Apr/Renewable-Energy-Now-Accounts-for-a-Third-of-Global-Power-Capacity|tittel=Renewable Energy Now Accounts for a Third of Global Power Capacity| dato = 2. april 2019 | besøksdato= 17. oktober 2021 }}</ref> Per 2020 er solenergi og vindkraft på land de billigste typene av fornybar energi i de fleste land.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Abdelilah, Yasmina m.fl. | tittel= Renewables 2020 Analysis and forecast to 2025 | utgivelsesår= november 2020 | forlag= IEA | isbn= | url= https://iea.blob.core.windows.net/assets/1a24f1fe-c971-4c25-964a-57d0f31eb97b/Renewables_2020-PDF.pdf }}</ref>

På nasjonale nivå er det 17 land som får mer enn 20 % sitt primære energibehov dekket fra fornybare energikilder. De med høyest andel er Island (79 %), Norge (66 %), Brasil (45 %), Sverige (42 %) og New Zealand (35 %). Når det gjelder elektrisk kraftproduksjon er det 18 land som får mer enn 90 % dekket av fornybare kilder. Av disse er det fem land som dekker 100 % av sitt elektrisitetsforbruk med fornybare kilder (Albania, Nepal, Lesotho, Bhutan og Paraguay).<ref>{{Kilde www | forfatter = Ritchie, Hannah og Roser, Max | url= https://ourworldindata.org/energy | tittel= Renewable Energy | besøksdato= 28. januar 2022 | utgiver= OurWorldInData.org | arkiv_url= | dato = 2020 }}</ref> Nasjonale markeder for fornybar energi er anslått å vokse sterkt i de kommende tiåret og utover. Rundt 120 land har forskjellige politiske mål for langsiktige økte andeler av fornybar energi, blant annet har [[den europeiske union]] et mål om at innen 2030 skal utslipp av klimagasser reduseres med 55 %. Utenfor Europa er det minst 20 forskjellige land som har som mål at fornybar energi i årene 2020–2030 skal dekkes fra 10 % til |50 % av forbruket.<ref name="ren2017">{{Kilde www|url=http://www.ren21.net/future-of-renewables/global-futures-report|tittel=Renewables global futures report 2017 | utgiver =REN21}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_21_5554 | tittel= State of the Energy Union 2021: Renewables overtake fossil fuels as the EU's main power source | besøksdato= 16. januar 2022 | utgiver= European Commission | arkiv_url= | dato = 26. oktober 2021}}</ref> Det var per 2019 elleve land i verden som hadde tatt mål av seg til å få mesteparten eller all sin energi fra fornybare kilder: Sverige, Costa Rica, Nicaragua, Skottland, Tyskland, Uruguay, Denmark, Kina, Morocco, USA og Kenya.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.climatecouncil.org.au/11-countries-leading-the-charge-on-renewable-energy/ | tittel= 11 countries leading the charge on renewable energy | besøksdato= 4. februar 2022 | utgiver= Climatecouncil | arkiv_url= | dato = 13. januar 2019}}</ref>

=== Økende energibehov ===
Siden 1950-årene har verdens [[Den store akselerasjonen|energiforbruk økt raskt]] og det forventes å øke frem frem til 2050. Økningen gjennom siste halvdel av 1900-tallet var kjennetegnet av billige fossile energikilder og rask industrialisering i Nord-Amerika, Europa og Japan. Det forventes at utviklingen de neste årene vil bli mer sammensatt. Kina og India har en kraftig økning av sitt energiforbruk. Disse landene har en tredjedel av verdens befolkning, og energibruken [[per capita]] er fremdeles (2016) meget liten. Samtidig forventes redusert tilgang på olje og [[Konsekvenser av global oppvarming|uheldige konsekvenser]] av [[global oppvarming]].{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=4–6}}

I perioden 2002–2012 gikk den primære energibruken ned i Nord-Amerika og Europa, mens verdens energiforbruk økte gjennomsnittlig med 2,8 % per år. Mye av denne økningen skyldes Kinas økning med rundt 10 % per år i denne perioden.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=4–6}}

I 2011 bidro fossile energikilder med 82 % av verdens primære energibehov, der olje stod for 31 %, kull for 29 % og naturgass for 21 %. I 2000-årene gikk oljebruken ned fra 35 til 31 %, mens andelen kull gikk opp fra 23 til 29 % i den primære energibruken. Årsaken er Kinas raske utbygging av elektrisk kraftproduksjon basert på kull.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=4–6}}

Mesteparten av verdens elektrisitetsproduksjon skjer med fossile energikilder, med omtrent 66 % av all elektrisitet produsert i 2015, der kull utgjorde 60 % av de fossile kildene.{{sfn|Smil|2017|p=49–59}} De største forbrukerne er Kina, India, Russland og USA. I Kina og India er kull viktig for elektrisitetsproduksjon, mens i USA og Russland er kull viktigst for industriproduksjonen. Olje er verdens hovedkilde til energi i de fleste land, hvor den brukes som drivstoff innenfor transport, samt til industriproduksjon. Naturgass er viktig som energikilde i elektrisitetsproduksjon i mange land, i tillegg brukes gass i husholdningene til matlaging og oppvarming, samt i industrien.{{sfn|Samset|2021|p=283–286}}

=== Prognoser for fossile energikilder ===
[[Fil:Global_Energy_Consumption.svg|mini|Kull, olje og gass er fortsatt den primære globale energi-kilden, selv om fornybar er raskt økende.<ref>{{Cite journal|last1=Friedlingstein|last10=Le Quéré|issn=1866-3508|bibcode=2019ESSD...11.1783F|doi=10.5194/essd-11-1783-2019 |pages=1783–1838 |issue=4|volume=11|language=engelsk|journal=Earth System Science Data|url=https://essd.copernicus.org/articles/11/1783/2019/|title=Global Carbon Budget 2019|date=2019|first11=Dorothee C. E.|last11=Bakker|first10=Corinne|first9=Stephen|first1=Pierre|last5=Hauck|last2=Jones|first2=Matthew W.|last3=O'Sullivan|first3=Michael|last4=Andrew|first4=Robbie M.|first5=Judith|last9=Sitch|last6=Peters|first6=Glen P.|last7=Peters|first7=Wouter|last8=Pongratz|first8=Julia|via=}}</ref> {{byline|Efbrazil}}]]

Med dagens (2021) forbruk av olje vil verdens kjente reserver (2016) vare frem til rundt 2070.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.worldometers.info/oil/ | tittel= World Oil Reserves | besøksdato= 16. oktober 2021 | utgiver= worldometers.info | arkiv_url= | dato = 2021 }}</ref> Det foreligger forskjellige scenarier for fremtidig oljeproduksjon, og ''IEA World Energy Outlook 2013'' hadde to scenarier basert på forskjellige forutsetninger der maksimum for oljeproduksjonen ([[peak oil]]) vil oppstå i år 2020 eller i 2035.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=4–6}} Stadig flere prognoser fra forskjellige byråer for energianalyse forventer et fall i oljeproduksjonen. En oppsummering fra 2020 viser at de fleste byråer forventer maksimal oljeproduksjon innen 2035, med [[OPEC]]s prognose som den seneste, nemlig 2040.<ref>{{Kilde www | forfatter= Randall, Tom og Warren, Hayley | url= https://www.bloomberg.com/graphics/2020-peak-oil-era-is-suddenly-upon-us/ | tittel= Peak oil era is suddenly upon us | besøksdato= 17. september 2021 | utgiver= Bloomberg | arkiv_url= | dato = 1. desember 2020 }}</ref> Enten vil verden innen denne tiden komme opp med alternative energikilder for transportsektoren, eller så vil drivstoffprisene øke drastisk, noe som vil få store sosiale og økonomiske konsekvenser.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=4–6}}

Verdens kjente reserver av naturgass (2017) er forventet å vare frem til omtrent 2070 forutsatt dagens (2021) forbruk, men maksimalproduksjonen vil komme mye før.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=4–6}}<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.worldometers.info/gas/ | tittel= World Oil Reserves | besøksdato= 16. oktober 2021 | utgiver= worldometers.info | arkiv_url= | dato = 2021 }}</ref> Verdens reserver for kull var i 2020 estimert til å vare frem til år 2160 forutsatt dagens forbruk.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/statistical-review-of-world-energy/coal.html | tittel= Coal | besøksdato= 30. september 2021 | utgiver= BP plc | arkiv_url= | dato = 2021 }}</ref> Verdens kullforbruk hadde en markert nedgang i 2020, den første siden andre verdenskrig. Reduksjonen var på 4 % og hadde sammenheng med [[koronaviruspandemien]] og redusert økonomisk aktivitet.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/global-energy-review-2021/coal | tittel= Global Energy Review 2021 - Coal | besøksdato= | utgiver= | arkiv_url= | dato = }}</ref> Det er forskjellige prognoser for når maksimal kullproduksjon vil oppstå, noen prognoser anslår et fall i forbruket for energiproduksjon fra midten av 2020-årene, andre estimater forutsetter en svak vekst frem til 2040, deretter reduksjon, avhengig av politikk og teknologisk utvikling.<ref>{{Kilde www | forfatter= Holz, Franziska m.fl. | url= https://coaltransitions.org/publications/what-does-peak-coal-mean-for-international-coal-exporters/ | tittel= What does “peak coal” mean for international coal exporters? | besøksdato= 30. september 2021 | utgiver= Coal Transitions | arkiv_url= | dato = 2018 }}</ref>

Begrenset vanntilgang kan gå ut over kraftproduksjonen fra fossile energikilder, noe som også er et problem for kjernekraft og biomasse. Klimaendringer har ført til tørkeperioder som har gitt betydelig redusert kraftproduksjon både fra kjerne- og kullkraftverk i USA og Frankrike.{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}} Konsekvensen av dette er svekket energisikkerhet.

De gjenværende reservene av fossile energikilder er store nok til å øke konsentrasjonen av [[klimagass]]er i atmosfæren så mye at det overgår alle scenariene for utslipp i klimapanelets rapporter.{{sfn|Arvizu|2012|p=33–37}}

=== Miljøpåvirkning fra fossile energikilder ===
[[Fil:I-80 Eastshore Fwy.jpg|mini|Interstate 80 ved Berkeley, California. Biltrafikk utgjør den største forurensningskilden i mange urbane områder. {{byline|Minesweeper}}]]

[[Luftforurensning]] på grunn av forbrenning av fossile energikilder forårsaker omfattende skader på natur og svekker folkehelsen.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=220}} Utvinning av fossile energikilder gir forurensning til jord, luft og vann, i tillegg til at spesielt kullutvinning i daggruver endrer landskapet i betydelig grad.{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}} Dette er såkalte eksterne kostnader, det vil si at de ikke er inkludert i prisen for energi, varer og tjenester (ikke avspeilet i markedspriser).{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=220}}

Skadekostnadene er størst for kull og olje, og minst for gass. I henhold til [[Sternrapporten]] fra 2006 kan skadekostnadene fra fossile energikilder være så høye som 65 [[Euro]] per tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter. Disse kostnadene gjelder fremtidige problemer på grunn av global oppvarming.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=443}} Helseeffekten av bruk av fossile energikilder er svært vanskelige å beregne kostnadene av, det samme med konsekvensene på lang sikt for [[Biosfære|verdens økosystemer]] og [[naturmiljø]]. Noen av disse problemene er fotokjemisk smog, [[sur nedbør]] og høye konsentrasjoner av nitrogen. Dessuten utfordringene ved utvinning, som landsenkning, store hauger med gruveavfall og forurenset vann ved kullutvinning. Oljeutvinning har hele tiden vært heftet med forurensning og ulykker.{{sfn|Smil|2017|p=16–22}}

Det er imidlertid påpekt at usikkerheten med beregninger av eksterne kostnader er svært store, med en faktor på 3 både i positiv og negativ retning. Forskerne mener allikevel at en usikkerhet med faktoren 3, er bedre enn om en skulle ha operert med uendelig store kostnader. Det ville vært tilfelle om en ikke gjør noen antagelser i det hele tatt.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=443}}