Redigerer Filosofiens historie (avsnitt)

===Vitenskapsforståelse===

====Induktivismen====
Induktivismen hevder at vitenskapen er basert på induktive slutninger som gjør at man kan slutte fra observerte enkelttilfeller til hva som gjelder generelt. Blant annet empiristen [[John Stuart Mill]] forsøkte å beskrive slike induktive slutninger i større detalj.

Det er etter hvert alminnelig akseptert at induktivismen ikke gir en tilfredsstillende redegjørelse for vitenskapelig metode. Et alternativ er å hevde at det sentrale metodiske elementet i den nye naturvitenskapen er den hypotetisk-deduktive metoden. Man sier også at den nye naturvitenskapen representerer et hypotetisk-deduktivt vitenskapsideal.

==== Karl Popper hypotetisk-deduktive metode ====
[[Karl Popper]] var en forkjemper for [[Hypotetisk-deduktiv metode|hypotetisk-deduktive metode]], men hadde en litt spesiell teori på hva det gikk ut på. Han kaller filosofien sin for kritisk [[rasjonalisme]]. Popper mener vitenskapen ikke skrider fremover ved at man finner opp nye teorier som etablereres en gang for alle, men ved at bedre teorier erstatter gamle som viser seg å være feilaktige. Han syntes det var viktig å bekjempe det han kalte for pseudovitenskap (falsk vitenskap). Det vil si teorier som tilsynelatende virker logisk riktig, men som ikke er det. [[Marxisme]] og [[psykoanalyse]] er eksempler på [[pseudovitenskap]] ifølge Popper. Videre mener han det er umulig å bekrefte en [[teori]] eller [[modell (vitenskap)|modell]] en gang for alle, men at det er viktig å fortsette å prøve å avkrefte den gjennom det han kaller for falsifikasjonisme. 

Det som kjennetegner en god teori, er at den stikker seg ut og kan bli forsøkt avkreftet fra mange vinkler. Slike teorier kan, om de gjenstår etter avkreftningen bli temmelig riktige, men aldri så riktige at de ikke kan erstattes av en ny teori.

==== Thomas Kuhns paradigmer ====

[[Thomas Kuhn]] la mer vekt på hvordan [[vitenskap]]ene virkelig utviklet seg istedenfor hvordan de burde utvikle seg. Han mener det er bare slik man kan få et realistisk bilde av hva vitenskap virkelig er. Man burde se vitenskap gjennom utviklingen av paradigmer. Paradigmer er grunnleggende teoretiske og metodiske forutsetninger som et forskerfellesskap tar for gitt og som det ikke kan settes spørsmål ved. Slike paradigmer er for eksempel [[Newtons bevegelseslover]]. Utfra hans lover kan man trekke mange konklusjoner, helt til de overgår til et nytt paradigme som Einsteins relativitet. 

Overgangen mellom [[paradigme]]r kan være vanskelig, grunnet sosiale motsetninger i samfunnet. Det mest kjente eksemplet på dette er [[Ignaz Semmelweis|Semmelweis]].

Tilhengere av forskjellige paradigmer kan oppfatte verden veldig ulikt, ettersom de har ulike grunnoppfatninger og man kan nesten si de bor i forskjellige deler av verden.