Redigerer Ferje (avsnitt)

=== Begynnelsen ===
[[Fil:Robert Fulton's Nassau crop.jpg|miniatyr|[[Robert Fulton]]s dampferje «Nassau», tegning i 1814]]
[[Fil:Floating railway 1850.jpg|miniatyr|Jernbaneferjen «Leviathan» og den flygende broen, tegning fra 1850]]
Med innføringen av [[dampmaskin]]er ble de første maskindrevne ferjene tatt i bruk i [[New York]], USA. En dampferje med katamaranskrog, med navnet «Jersey», ble satt inn mellom Paulus Hook, Jersey City og havnen i New York den 2. juli 1812. [[Robert Fulton]] hadde i 1808 startet en passasjertrafikkrute langs Hudson River med verdenshistoriens første kommersielle maskindrevne passasjerfartøy, «Clermont». På de kortere ferjeovergangene ble Fultons patent fra 1809 tatt i bruk på «Jersey» og etterfølgende dampkatamaraner. De var roro-fartøyer med åpninger i begge ender, for både vogner og passasjerer, som kunne fungere som [[pendelferge|pendelferje]]r, ved å ha skovlhjulet i midten mellom skrogene. De var en suksess i begynnelsen, og flere dampferjer ble satt inn i trafikk, som «Nassau» mellom New York og Brooklyn, bygd av Charles Browne i 1814, denne var senere kjent som «Fulton Ferry».<ref>Twin Ships, s. 15–19</ref> Men etter de første årene var det blitt klart at dampkatamaranene hadde en seriøs ulempe, isflak kunne føres inn i passasjen mellom skroget og skade skovlhjulene om vinteren, dette fulgt til kallenavnet «ice catchers». Etter å ha blitt uttjent, ble disse erstattet med konvensjonelle ettskrogfartøyer med sidehjul.<ref>Twin Ships, s. 21</ref>

Et ukjent antall dampkatamaraner ble bygd på den amerikanske østkysten, blant annet til ferjeruten mellom Washington og Alexandria, med et 30 meter langt skip. Denne kom også til Storbritannia, i Liverpool var tre slike ferjer kjent, «Aetna», «Mersey» og «Lady Dunolly», i 1817–1829. En av de første skotske ferjene på [[Firth of Tay]] var «Union» på 100 tonn, sjøsatt i 1821.<ref>Twin ships, s. 25</ref>

Det neste skrittet i utviklingen av motorferjen kom med innføringen av [[jernbane]], ettersom det oppsto interesse for jernbanefrakt først med gods, senere med passasjerer over større innsjøer det ikke var mulig å reise bro over. I 1830-årene ble en jernbanetrase fra Baltimore til Philadelphia langs den amerikanske østkysten oppført, og i 1836 kom jernbanebyggerne ut for et hinder i form av elven [[Susquehanna (elv)|Susquehanna]] mellom Havre de Garce og Perryville. Det var for kostbart å bygge en 1 km lang bro, så et sidehjulsferjefartøy ble bygd i Baltimore i 1837 og overført til Havre de Grace. Togvognene ble ført om bord på det øvre dekket med en rampe mens passasjerene gikk inn i passasjersalongene på hoveddekket - under det øvre dekket med togvognene. «Susquehanna» fra 1838 var verdens første ''jernbaneferje'', den ble erstattet med jernbaneferjen «Maryland» som kunne ha 21 vogner istedenfor bare 5 som forgjengeren, i 1854. ferjesambandet ble stengt etter en bro åpnet i 1866.<ref>Train Ferries - The Americas, Asia & Africa s. 17–20</ref> De første jernbaneferjene og ordinære ferjene kunne benyttes der tidevannsforskjellene enten var ubetydelig eller minimalt, stort sett i elver, innsjøer og lukkede farvann. Ordinære ferjer som måtte ta togvogner med seg, var nødt til å heise dem om bord og losse dem av på samme måte i havner med større tidevann.

Allerede i 1820-årene, på elven [[Tyne (England)|Tyne]] i England, var de første ferjefartøyene som kunne ligge bi uansett vannivå døgnet rundt utviklet, de såkalte tail-pieces med sidemonterte ramper ved begge ender som kunne senkes ned på bryggene.<ref>Ferry a design voyage, s. 18</ref> Det første rorofartøyet i historien som i utgangspunktet var konstruert for rask og enkel overføring av jernbanetog var det skotske «Leviathan». Det ble sjøsatt i 1849 og satt inn på sambandet mellom Burntisland og Granton på tvers av [[Firth of Forth]] i 1850. Åpningen av sambandet ville ikke ha vært mulig uten Robert Napier, Thomas Grainger og Thomas Bouch. Napier bygde fartøyet på anvisninger av Grainger, som ville ha et spissgattet og flatbunnet fartøy hvor skorsteinene og sidehjulene ble flyttet nesten helt ut for å ha et helt flatt dekk. Bouch løste tidevannsproblemet med «den flygende broen», en justerbar brorampe montert på en slipp som skrånet ned i vannet. «Leviathan» på 172 engelsk fot lengde, med plass for opptil førti vogner på 400 tonn, dannet grunnlaget for etterfølgende roro-jernbaneferjer.<ref>The Ferry a design voyage, s. 19–21</ref>

De første ferjene i de nordamerikanske delstatene kunne frakte hestevogner med seg, som del av transporttilbudet sammen med gående, en fast del av en trafikkrute, var «Suhulet» og «Sahilbent». De ble levert i 1871 og 1872 til [[Istanbul]] for ferjesambandet over [[Bosporos]], et strede som etter hvert delte en voksende by i to. Dermed kunne sjåførene/kuskene bare komme om bord i det todelte hoveddekket som tjente som bildekk, mens passasjerene eller gående kunne stige opp på passasjerdekket. Dette var begynnelsen på ''bilferjen''.<ref>The Ferry a design voyage, s. 22–23</ref> De var også propelldrevet.