Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

==== Start av asynkronmotoren med stjerne trekant-vender ====
[[Fil:Stern-Dreieck.svg|thumb|En [[vekselstrøm#Stjernekobling|stjerne]]-eller [[vekselstrøm#Trekantkobling|trekant]]-kobler for en asynkronmotor. Viklingene for hver av fasene har to terminaler, dermed kan omkoblingene ved oppstart foretas utenfor motoren.]]

[[Fil:Kennlinie Asynchronmotor.svg|thumb|Moment/turtallskarakteristikk for en typisk asynkronmotor med viklingene i  [[vekselstrøm#Stjernekobling|stjerne]]- (rød linje) og [[vekselstrøm#Trekantkobling|trekant]]kantkobling. Turtall langs x-aksen og momentet langs y-aksen, begge i prosent av merkeverdiene. Den rosa linjen er arbeidsmaskinens moment som motoren må overvinne. ''K'' er det såkalte ''kippmomentet'' som er det høyeste oppnåelige momentet, mens ''B'' er stabile arbeidspunkter for de forskjellige momente og turtallene.{{Byline|Kölscher Pitter}}]]

Et typisk problem for en asynkronmaskin er den store startstrømmen når rotoren skal settes i bevegelse. Typisk kan strømmen ved stillestående rotor være fire til åtte ganger større en merkestrømmen. Startstrømmen forandrer seg lite inntil det såkalte ''kippturtallet'' er nådd, se fremstilling av moment og turtall i figuren nede til høyre. Om arbeidsmaskinen tar lang tid å akselerere opp, trekker motoren stor strøm over lengre tid, noe som kan forstyrrer øvrige forbrukere tilknyttet kraftnettet.<ref name="EMS178">[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 178.]]</ref> Vanligvis vil også motoren trekke overveiende reaktiv effekt ved start. Til tross for stor startstrøm kan derfor startmomentet ved start være lavt. Dette er typiske dårlige egenskaper for en motor.<ref name="ReferenceB">[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 161.]]</ref> Ikke bare fører dette til forstyrrelser på nettet, det fører også til stor oppvarming i motoren.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 162.]]</ref>

Det enkleste er selvsagt at motoren kan kobles direkte til kraftnettet ved at [[Strømbryter|bryteren]] legges rett inn. Imidlertid vil dette ikke kunne tillates om problemene som er beskrevet over er for store, for eksempel kan elverket ha krav til hvor store motorer som tillates direktestartet.<ref name="EMS178" /> En løsning på dette er stjerne/trekant-start, som har vært mye brukt. Som nevnt over vil vanligvis begge terminalene til viklingene for hver fase være tilgjengelige i motorens koblingsboks. Dermed kan det foretas kobling av motorens viklinger mens den er under oppstart. Bildet øverst til høyre viser hvordan dette utføres for en motor som i normal drift er beregnet for trekantkobling. For å forbedre oppstartegenskapene kobles maskinen i stjerne ved oppstart, det vil si at bryteren merket K2 kobles inn først, deretter legges selve hovedbryteren K1 inn. Først når motoren har fått tilnærmet normalt turtall skjer en omkobling fra bryter K2 til K3. Som moment/turtall-karakteristikken i illustrasjonen til høyre viser kan motoren etter at K3 er koblet inn belastes betydelig mer: I stjerne-kobling kan den ikke en gang belastes opp til merkemoment (100 %), mens den i trekant-kobling kan belastes betydelig mer (opp mot 300 %).

Årsaken til at effekten er så mye lavere ved sternekobling er at spenningen over motorviklingene bare er <math>\scriptstyle \frac{U}{\sqrt {3}}</math>. Strømmen i hver ledning til motoren blir lik strømmen i hver vikling, og blir en tredjedel av strømmen i trekant-kobling. Motormomentet er proporsjonalt med kvadratet av spenningen, dermed blir det redusert til en tredjedel av momentet ved full spenning over viklingene.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 167-168.]]</ref>

Brytere og [[Relé|releer]] som er nødvendig for at disse omkoblingene skal skje kan monteres i et eget koblingsskap ved siden av motoren. Ved hjelp av turtallsmåling direkte på motoren kan riktig tidspunkt for omkoblingen skje helt automatisk via et turtallsrele.