Redigerer Donau (avsnitt)

== Livet langs Donau ==
=== Flora og fauna ===
[[Fil:Pelicani din Delta Dunarii.PNG|thumb|[[Hvitpelikan]]en i [[Donaudeltaet]] opptrer i flokker, gjerne sammen med [[storskarv]]]]
[[Fil:Silurus glanis 01.jpg|thumb|[[Europeisk malle]] er en viktig matfisk i Donau.]]

I flere hundre kilometer passerer Donau flere landskaper og [[klimasoner]] og endrer dermed flere ganger sin karakter. Tilsvarende mangfoldig er flora og fauna langs elven. På tross av tallrike og tildels store menneskelige inngrep, er Donau i flere deler ennå meget rik på arter. Enkelte særlig viktige områder er vernet.

Typiske treslag i våtmarksområdene langs Donau er [[sølvpoppel]], langs de øvre deler av elven [[gråor]] og [[hvitpil]]. Hardere tresorter er [[smalbladask]] som forekommer fra Wien og nedstrøms. Videre finnes [[alm]], [[vrangalm]] og [[sommereik]]. I selve Donau vokser wasserfalle (''[[Aldrovanda vesiculosa]]'') og [[blærerotslekta|blærerot]].

Til sammen finnes over 300 fuglearter langs elven som er en av de viktigste europeiske trekkveier. Flere områder langs Donau er viktige områder for overvintring, hekke- og hvileplasser.

[[Stører|Støren]] gikk tidligere helt opp til [[Wien]], men etter byggingen av demningene ved [[Jernporten]] er det ikke lenger mulig. Enkelte arter er [[endemisk]]e som for eksempel [[donauniøye]]. Støttet av forsterkete landskapsvern og gjenvinning av naturområder i Donaus nedbørfelt har sjeldne fiskeslag fått bedre levevilkår fremfor alt i Tyskland og Østerrike.  Slik ble den antatt utryddete [[hundefisk]]en gjenoppdaget i 1992. Forøvrig finnes i elven bl.a. [[belugastør]], [[karpe]], [[maller]], [[piggfinnefisker]] og [[donaulaks]].

Hjemmehørende langs Donau er også pattedyr som [[husmår]] (''Martes foina''), [[mår]], [[røyskatt]], [[grevling]], [[villkatt]], [[bever]] og [[oter]]. I Donaudeltaet finnes bl.a. [[ilder]], [[oter]], [[steppeilder]] (''Mustela eversmannii'') og [[sisel]] (''[[Spermophilus]]'').

Videre inneholder Donau tallrike [[amfibier]] og [[reptiler]], herunder [[æskulapsnok]], [[østlig smaragdfirfisle]] (''[[Lacerta viridis]]''), murfirfisle (''[[Podarcis muralis]]''), [[buorm]], [[slettsnok]] og [[sandfirfisle]], [[Hermanns landskilpadde]] (''Testudo hermanni''), maurisk landskilpadde (''[[Testudo graeca ibera]]''), og [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis'') og endelig donau-kammolch (''[[Triturus dobrogicus]]'') en type [[Salamandere|salamander]].

=== Større nasjonalparker og reservater ===
==== Naturpark Obere Donau ====
Mellom [[Immendingen]] og [[Eringen]] løper elven gjennom [[Naturpark Obere Donau]]. De karakteristiske bergene hvor Donau bryter gjennom [[Schwäbische Alb]] hører til de få naturlig skogfrie områder med plantevekster i Tyskland. Da grunnen er svært tørr og temperaturen svinger sterkt, vokser det i dette området flere sterkt solhungrige planter, delvis fra istiden. Slik oppstår det i nasjonalparken en uvanlig kombinasjon av middelhavsflora, alpin- og [[tundra|tundrisk]] flora. Med sine nesten 750 plantearter, herunder flere utrydningstruete, er området et av de mest artsrike i [[Baden-Württemberg]].

==== Nasjonalpark Donau-Auen ====
[[Nasjonalpark Donau-Auen]] er et av de største våtmarksområder langs noen elv i Mellom-Europa og ligger like utenfor Wien i retning [[Hainburg an der Donau]]. Den strekker seg fra [[Lobau]] som ligger innenfor Wiens grenser, til munningen av [[Morava (elv)|Morava]] og inneholder ca. 70 fiskeslag, 30 pattedyrslag og 100 fugleslag.

Myndighetene hadde opprinnelig planlagt et kraftverk ved Hainburg. Dette kraftverket ville ha ødelagt våtmarkene som nå ligger innenfor parkens grenser. Demonstrasjoner og underskriftskampanjer i 1983-1984 førte til stans i planleggingen og nasjonalparken ble vedtatt i 1996.

==== Nasjonalpark Donau-Ipoly i Ungarn ====
Nasjonalparken Duna-Ipoly Nemzeti Park, omfatter Börsönyfjellene, Pilisfjellene, Visegrádfjellene, venstre bredd av elven [[Ipoly]], [[Szentendreøya]] og venstre bredd av Donau i dette området med sentrum i Donaukneet. To tusen forskjellige plantearter og noen tusen dyreslag finnes i nasjonalparken, herunder den [[endemisk]]e [[lin]]planten Piliser Lein ([[Linum dolomiticum]]).

==== [[Naturpark Kopački rit]] ====
[[Fil:Loeffler.jpg|thumb|[[Skjestork]]en finnes i [[naturpark Kopački rit|Kopački rit]]. Om sommeren og særlig i august kan den ses i store flokker der.]]
Naturparken Kopački rit ligger hvor [[Drava]] munner ut i Donau. Det urørte sump-, myr- og våtmarksområdet er habitat for tallrike dyreslag og plantearter, herunder 260 fuglearter. I de tallrike bekker og innsjøer finnes 40 fiskelag. Naturparken er nominert til listen over [[UNESCO]]s [[verdensarven]].

==== [[Deliblatska Peščara|Spesial-naturreservat Deliblatska peščara]] ====
Naturreservatet Deliblatska peščara ligger i fylket [[Južni Banat]] i den autonome provinsen [[Vojvodina]] i Serbia. Det strekker seg fra Donau, sørkarpatene og elven [[Timiș (elv)|Timiș]] og omfatter {{formatnum:30000}} hektar. Reservatet frembyr et øde sanddynelandskap med en unik [[orografi]], flora og fauna for Europa og kalles i Serbia gjerne for Det europeiske Sahara. Ved begynnelsen av det nittende århundre ble sanddynene plantet med [[Robinia|akasier]] og annen skog. I dag er mer enn halvparten av området skogbevokst og deler av det er jaktområde i sesongen. Sandbergene går mer enn 200 meter over havet og det stadige fargespillet fra plantenes blomstring gjør sanddynene attraktive for besøkende.

==== Djerdap ====
[[Fil:Tabula Traiana.jpg|thumb|[[Tabula Traiana]] er blant de viktige historiske minnesmerker innenfor området til Djerdap nasjonalpark]]
[[Djerdap nasjonalpark]] på serbisk side av Donau strekker seg over 100 elvekilometer fra byen [[Golubac]] til [[Tekija]] og dekker et område på totalt 63&nbsp;680 [[hektar]]. Det karakteristiske ved nasjonalparken er de svære juvene kalt [[Jernporten]] som Donau flyter igjennom. Parken inneholder også viktige historiske minnesmerker som [[Golubac festning]], [[Tabula Traiana]] og [[Lepenski Vir]].

==== Srebarna naturreservat ====
[[Srebarna naturreservat]] nær byen [[Silistra]] i [[Silistra oblast]] i Bulgaria, er fra 1983 oppført på [[UNESCO]]s liste over verdens naturarv.

==== Biosfærereservatet Donaudeltaet ====
[[Fil:Danube delta Landsat 2000.jpeg|thumb|Satellittfoto (NASA) over Donaudeltaet]]
[[Biosfærereservat]]et [[Donaudeltaet]] i Romania og Ukraina er munningsområdet til Donau ved Svartehavet. Reservatet er {{formatnum:5800}}&nbsp;km² stort, bare munningsområdene til [[Volga]] og [[Kuban]] er større i Europa.

:''Se hovedartikkel om [[Donaudeltaet]]''

==== Planlagte vernetiltak ====
Ungarn og Kroatia undertegnet i september 2009 en erklæring om å starte arbeidet med vern av et stort område mellom Donau, [[Drava]] og [[Mur (elv)|Mur]]. Planen er å etablere et [[UNESCO]]-biosfærereservat på {{formatnum:6300}} kvadratkilometer som i tillegg til de to landene vil berøre Østerrike, Slovenia, Kroatia og Serbia.<ref>Amazonas i Europas hjerte (Der Amazonas im Herzen Europas) [http://www.pesterlloyd.net/2009_42/0942amazonas/0942amazonas.html Pester Lloyd, tyskspråklig avis i Budapest]</ref>

=== Store økologiske inngrep ===
I likhet med andre elver har Donau vært gjenstand for en rekke store inngrep siden begynnelsen av den industrielle tidsalder. Kun 20 % av oversvømmelsesområdene som eksisterte i det nittende århundre, finnes fortsatt og kun halvparten av elveløpet kan i dag betegnes som ”naturlig”.

Ved siden av forurensningen som følge av industri, landbruk, turisme og tilførsel av [[spillvann]], så vel som regulering av demninger, kunstige innsjøer, kanaler etc er det fremfor alt de store prosjektene som påvirker naturen rundt Donau. Da likeledes ti stater, herunder noen av de fattigste land i [[Europa]] som [[Romania]], [[Moldova]] og [[Ukraina]] prioriterer fremfor noe annet sine næringsmessige interesser langs elven, er det vanskelig å etablere et grenseoverskridende vern av elven.

==== Kraftverket [[Jernporten]] ====
I 1964 begynte det daværende [[Jugoslavia]] og [[Romania]] byggingen av et kraftverk mellom sørkarpatene og de serbiske Erzgebirge mot grensen mellom Romania og Serbia. Kraftverket var ferdig i 1972. Demningen med to sluser førte til dannelsen av en 150 kilometer lang innsjø og en hevning av vannspeilet med 35 meter. I tillegg til energiutvinningen ble også vannveien Donau bygget ut skipstrafikken fikk lettere vilkår gjennom sprengningen av strykene i elven.

For å gi plass til dammen som rekker helt til Beograd, måtte fem landsbyer fraflyttes og øya [[Ada Kaleh]] ble satt under vann. Øya var bosatt av tyrkere siden 1669 og innbyggerne utflyttet til Tyrkia. Til sammen måtte {{formatnum:17000}} mennesker flytte og se sine boliger oversvømt av dammen. For miljøet har byggingen av demningen hatt følger, bl.a. ved at støren ikke lenger kan svømme opp Donau for å gyte.

For å begrense de økologiske skadene er enkeltobjekter fra [[Planter|flora]] og [[fauna]], så vel som geomorfologiske, arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander, flyttet til to nasjonalparker og museer. Det er i Serbia Djerdap nasjonalpark som siden 1974 omfatter {{formatnum:63608}} hektar og i Romania Portile de Fier nasjonalpark som ble opprettet i 2001 og omfatter {{formatnum:115655}} hektar.

==== [[Gabčíkovo-Nagymaros]] ====
I Budapestavtalen av 16. september 1977 avtalte det daværende [[Tsjekkoslovakia]] og [[Ungarn]] byggingen av den store kraftverket Gabčíkovo mellom denne byen nær [[Bratislava]] og [[Nagymaros]].

Ungarske og delvis også østerrikske eksperter advarte mot utbyggingens miljømessige konsekvenser langs den slovakisk-ungarske grense så vel som for vannforsyningen av Budapest. Fra 1983 ble arbeidene forsinket og året etter ble Duna Kör (Donaukretsen) dannet. Denne miljøbevegelsen som av mange ble ansett som kimen til ”fløyelsrevolusjonen” i Ungarn, fant sterk støtte i befolkningen, {{formatnum:140000}} personer underskrev en protest mot kraftverket og i 1988 ble det arrangert en demonstrasjon som samlet {{formatnum:40000}} mennesker foran det ungarske parlamentet. På bakgrunn av de politiske rystelser i østblokken i 1989 trakk [[Ungarn]] seg etter press fra befolkningen ut av prosjektet.

Den Tsjekkoslovakiske hhv fra 1993 den slovakiske regjeringen krevde gjenopptakelse av byggingen av kraftverket på et annet sted. Da Ungarn avslo ble landet i 1993 og på nytt i 1997 innklaget for den [[internasjonale domstolen i Haag]] med krav om gjennomføring av avtalen fra 1977. Domstolen har prinsipielt tatt stilling for at avtalen skal oppfylles, men det har ennå ikke skjedd. Forholdet anses å være en belastning på forbindelsene mellom Ungarn og Slovakia.

==== Havnen ved Giurgiulești ====
Byggingen av en havn med oljeterminal i [[Giurgiulești]] ble påbegynt i 1996 og fullført i 2006.  Det er hevdet at anleggets plassering skaper en stor risiko for miljøskader i det nærliggende [[Donaudeltaet]].

==== Bystryjkanalen ====
Den 27. august 2004 ble [[Bystryjkanalen]] i [[Ukraina]] gjenåpnet, men ble stengt to år senere som følge av manglende mudring. Ukrainas ønske om å gjenåpne kanalen for normal skipstrafikk er møtt med protester fra både nabolandet Romania og internasjonale miljøvernorganisasjoner som hevder at tiltaket vil kunne virke skadelig på miljøet i [[Donaudeltaet]].

:''Se hovedartikkel om [[Bystryjkanalen]]''

=== Forurensningsulykker ===
==== Cyanidutslippet ved Baia Mare ====
:''Se  utdypede artikkel om [[Cyanidutslippet ved Baia Mare 2000]]''

30. januar 2000 ble det ved et demningsbrudd sluppet ut store mengder cyanidholdig spillvann fra en dam ved en av gruvene. I tillegg til cyanid inneholdt utslippet en rekke tungmetaller, særlig kobber, men også bly, sink m.m. Flere elver ble kraftig forurenset. I elvene [[Sasar]], [[Lapus]], [[Someș]] og [[Tisza]] langt inn i Ungarn døde det meste av fisk og annet liv.<ref>[http://www.snl.no/Baia_Mare SNL]</ref><ref>[http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/2000/0422/politik/0041/index.html Berliner Zeitung: Kontinuierliche Zyanid-Verseuchung] {{Wayback|url=http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/2000/0422/politik/0041/index.html |date=20110510003523 }}</ref> Som følge av dette ble grenseverdiene for cyanid overskredet helt ned til Donaus munning i Svartehavet.<ref>[http://www.iad.gs/docs/BaiaMare2003.pdf Tre år etter Baia Mare – en refleksjon (tysk)] {{Wayback|url=http://www.iad.gs/docs/BaiaMare2003.pdf |date=20110513193301 }}</ref>

==== Giftutslippet i Ungarn 2010 ====
I byen [[Ajka]] i det ungarske fylket [[Veszprém (fylke)|Vesprem]] og dermed innenfor Donaus nedbørfelt, kollapset i oktober 2010 en damvegg og utløste en flom av giftig rødt slam fra en aluminafabrikk.

:''Se utdypende artikkel om [[Giftutslippet i Ungarn 2010]]''