Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Forekomst (prevalens)===
[[Fil:Unipolar depressive disorders world map - DALY - WHO2004.svg|thumb|300px|Forekomst av unipolare depressive lidelser per 100 000 innbyggere per land i 2004.<ref>{{cite web
 |url         = http://fds.oup.com/www.oup.com/pdf/13/9780199218707_chapter1.pdf
 |title       = The scope and concerns of public health
 |work        = Oxford University Press: OUP.COM
 |date        = 5. mars 2009
 |accessdate  = 3. desember 2010
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110516134902/http://fds.oup.com/www.oup.com/pdf/13/9780199218707_chapter1.pdf
 |archivedate = 2011-05-16
 |url-status  = død
}}</ref>]]

Depresjon er en viktig årsak til sykelighet over hele verden.<ref>
{{Cite web 
|url=http://www.who.int/whr/2001/en/index.html 
|title=The world health report 2001 – Mental Health: New Understanding, New Hope 
|accessdate=2008-10-19 
|work=WHO website 
|publisher=World Health Organization 
|year=2001}}</ref> 
Livstidsprevalensen varierer mye, fra 3 % i Japan til 17 % i USA. I de fleste land ligger andelen av befolkningen som vil få en depresjon i løpet av livet, mellom 8 og 12 %.<ref name="pmid12830306"/><ref>
{{cite journal 
|author=Kessler RC, Berglund P, Demler O 
|year=2003 
|title=The epidemiology of major depressive disorder: Results from the National Comorbidity Survey Replication (NCS-R) 
|journal=[[Journal of the American Medical Association|JAMA]] 
|volume=289
|issue=203 
|pages=3095–105 
|pmid=12813115 
|doi=10.1001/jama.289.23.3095 
|author10=National Comorbidity Survey Replication}}</ref> I Nord-Amerika er sannsynligheten for å ha en depressiv episode i løpet av ett år 3-5 % for menn og 8-10 % for kvinner.<ref>
{{cite journal 
|author=Kessler RC, Berglund P, Demler O, Jin R, Merikangas KR, Walters EE 
|year=2005
|title=Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication |journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=62 
|issue=6 
|pages=617–27 
|pmid=15939837
|doi=10.1001/archpsyc.62.6.593}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Murphy JM, Laird NM, Monson RR, Sobol AM, Leighton AH 
|year=2000
|title=A 40-year perspective on the prevalence of depression: The Stirling County Study
|journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=57 
|issue=3 
|pages=209–15
|pmid=10711905
|doi=10.1001/archpsyc.57.3.209}}</ref> Populasjonsstudier har konsekvent vist at depressive lidelser er om lag dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, selv om det er uklart hvorfor det er slik, og hvilke faktorer som bidrar til forskjellen.<ref name="Kuehner03"/>

Mennesker har størst sannsynlighet for å få sin første depressive episode mellom 30 og 40 års alder. En annen mindre topp i insidensen opptrer mellom  50 og 60 år.<ref name="Eaton97"/> Risikoen for depresjon er økt ved nevrologiske tilstander som hjerneslag, [[Parkinsons sykdom]] og multippel sklerose, og det første året etter barnefødsel.<ref name="Rickards05"/> Depresjon ses også hyppigere etter kardiovaskulære sykdommer.<ref name="pmid18334889"/><ref name="pmid11383983"/> Undersøkelser som har sett på utbredelsen av depresjon hos eldre har gitt motstridende resultater, men de fleste data tyder på en lavere forekomst i denne aldersgruppen.<ref>
{{cite journal 
|author=Jorm AF 
|title=Does old age reduce the risk of anxiety and depression? A review of epidemiological studies across the adult life span |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2000-01_30_1/page/11
|journal=Psychological Medicine 
|volume=30 
|issue=1 
|pages=11–22 
|year=2000  
|pmid=10722172 
|doi=10.1017/S0033291799001452}}</ref>